3 Konvensjonsbestemmelsene og forholdet til norsk rett

3.1 Materiell strafferett (konvensjonen kapittel VI)

Behovet for lovendringer for å oppfylle konvensjonens forpliktelser på det strafferettslige området ble vurdert i forbindelse med forslag til kapittel 26 om seksuallovbrudd i straffeloven, se Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Departementet vurderte det slik at straffeloven 1902 i all hovedsak oppfylte konvensjonsforpliktelsene på det strafferettslige området, men at det likevel var behov for visse tilpasninger i straffeloven 1902 for å oppfylle konvensjonens krav. Konvensjonen kunne dermed ikke ratifiseres før den nye straffeloven trådte i kraft eller før nødvendige endringer ble gjort i straffeloven 1902.

Når det gjaldt den nye straffeloven, viste departementet til at straffeloven kapittel 26 om seksuallovbrudd er utformet slik at det oppfyller konvensjonens forpliktelser på den materielle strafferettens område. Det vises til Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.1 side 207 hvor det uttales:

«Utformingen av forslaget til bestemmelser om seksuelle overgrep mot mindreårige har også tatt hensyn til forpliktelsene i Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, jf. nedenfor i punkt 7.2.2. Dette har ført til enkelte nye bestemmelser og utvidelser av straffebestemmelser sammenlignet med straffeloven 1902.»

Departementet vurderte at forpliktelsene i artikkel 18 om seksuelt misbruk ble oppfylt gjennom forslaget til straffeloven §§ 291, 295, 299, 302 og 312 til 314, at forpliktelsene i artikkel 19 om barn som utnyttes til prostitusjon ble oppfylt ved straffeloven §§ 257 og 309, at forpliktelsene i artikkel 20 om handlinger som dreier seg om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn ble oppfylt ved straffeloven § 311, og at forpliktelsene i artikkel 21 om handlinger som gjelder et barns deltakelse i pornografisk opptreden ble oppfylt hovedsakelig ved straffeloven §§ 257, 305 og 310. Forpliktelsene i artikkel 22 om korrumpering av barn ble vurdert oppfylt ved straffeloven § 305, og forpliktelsene i artikkel 23 om såkalt «grooming» ble vurdert oppfylt ved straffeloven § 306. Kravene til kriminalisering av forsøk og medvirkning ble vurdert oppfylt ved straffeloven §§ 15 og 16.

Konvensjonens krav til jurisdiksjon i artikkel 25 ble vurdert oppfylt ved straffeloven §§ 4, 5 og 6, og forpliktelsene i artikkel 33 om foreldelsesfrist ble vurdert oppfylt ved straffeloven § 87 samt de øvrige reglene om foreldelse i straffeloven kapittel 15.

For en nærmere gjennomgang av disse bestemmelsene vises det til Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7 side 207-276.

Straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015, og det er dermed ikke behov for ytterligere lovendringer på den materielle strafferettens område for å kunne ratifisere konvensjonen.

3.2 Etterforsking, straffeforfølgning og prosessuelle regler (konvensjonen kapittel VII)

Konvensjonens krav til etterforsking, strafforfølgning og prosessuelt regelverk ble vurdert i Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte), jf. punkt 4 side 18-21. Departementet vurderte det slik at med lovforslagene ville konvensjonsforpliktelsene knyttet til etterforsking, strafforfølgning og prosessuelt regelverk bli oppfylt. Departementet uttaler i punkt 4.4 side 20 og 21:

«Departementet slutter seg til utvalgets utredning av Norges internasjonale forpliktelser på området.

Forslagene i proposisjonen bidrar etter departementets oppfatning til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser overfor dem som er utsatt for lovbrudd, herunder den nye anbefalingen fra Europarådets ministerkomité og Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk.

Departementet mener samtidig at forslagene ligger innenfor rammen av de folkerettslige forpliktelsene som Norge har i forhold til siktede.»

Forpliktelsene som følger av konvensjonen kapittel VII er i tillegg omtalt i Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) i punktene der de tematisk hører hjemme. Artikkel 30 nr. 1 og 2 om at etterforsking og strafforfølgning må gjennomføres på den måten som er best for barnet og artikkel 35 om avhør av barn, er omtalt i proposisjonen punkt 9.5 side 53 og 55 om avhør av mindreårige. Artikkel 31 nr. 1 bokstav a om retten til informasjon er omtalt i proposisjonen punkt 9.4.1 side 45 om informasjonsrettigheter. Artikkel 30 nr. 3 om at etterforsking og strafforfølgning av saker om seksuell utnytting og seksuelt misbruk prioriteres og gjennomføres uten unødig forsinkelse, er omtalt i proposisjonen punkt 9.6.4 side 60 om frist for påtaleavgjørelse og i punkt 9.7.6 side 66 om frist for å beramme hovedforhandling. Artikkel 31 nr. 1 bokstav c er omtalt i punkt 9.7.2 side 62 om innspill til bevisoppgave.

For ordens skyld nevnes at artikkel 33 om foreldelsesfrist, som i konvensjonen er plassert i kapittel VII om etterforsking, strafforfølgning og prosessuelle regler, er omtalt ovenfor i punkt 3.1 om materiell strafferett.

Forslagene i Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2008. Det er dermed ikke behov for ytterligere lovendringer for å oppfylle konvensjonens krav til etterforsking, strafforfølgning og prosessuelt regelverk for å kunne ratifisere konvensjonen.

Også andre lovendringer som er foreslått på dette området har tatt hensyn til forpliktelsene etter konvensjonen, jf. for eksempel følgende uttalelse i Prop. 112 L (2014–2015) Endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og vitner) punkt 4.2.2.2 side 21:

«Ettersom det arbeides med å ratifisere konvensjonen, gir konvensjonen rammer for utformingen av nytt regelverk om avhør av barn som er fornærmet eller annet vitne i straffesaker.»