2 Nærmere om de enkelte bestemmelser i konvensjonen

Reglene i konvensjonen kan deles inn i syv hovedkategorier: 1) forebyggende tiltak, 2) krav til nasjonal samordning og samarbeid, 3) tiltak for å beskytte og bistå ofre, 4) behandlingstilbud og andre tiltak overfor seksuallovbrytere (omtalt som intervensjonsprogrammer og intervensjonstiltak), 5) materielle straffebestemmelser, 6) prosessuelle regler og 7) bestemmelser om internasjonalt samarbeid.

Kapittel I Formål, prinsippet om ikke-diskriminering og definisjoner

I fortalen uttrykker partene sitt felles mål, som er å beskytte barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, uansett hvem overgriperen er, og å gi bistand til ofrene. Partene viser til behovet for å utarbeide et omfattende internasjonalt instrument om de forebyggende, beskyttende og strafferettslige aspekter i kampen mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og om opprettelsen av en egen overvåkingsmekanisme.

Artikkel 1 angir konvensjonens formål. Det er å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn og å beskytte rettighetene til barn som er ofre for slik utnytting og slikt misbruk. Videre har konvensjonen som formål å fremme internasjonalt samarbeid mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. For å sikre at partene gjennomfører konvensjonens bestemmelser på en effektiv måte, gir konvensjonen anvisning på opprettelse av en egen overvåkingsmekanisme.

Artikkel 2 inneholder prinsippet om ikke-diskriminering. Partene skal gjennomføre konvensjonen uten diskriminering på noe grunnlag.

Artikkel 3 inneholder definisjoner av kjernebegreper i konvensjonen. Barn er definert som personer under 18 år. Seksuell utnytting og misbruk av barn er definert som handlinger som er omfattet av artikkel 18-23 (kriminaliseringsforpliktelsene). Ofre er definert som barn som er utsatt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk.

Kapittel II Forebyggende tiltak

Artikkel 4 pålegger partene å treffe de tiltak som er nødvendige for å forebygge alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, og for å gi barn beskyttelse.

Artikkel 5 gjelder bevisstgjøring og opplæring av personer som arbeider i kontakt med barn og krav om å sikre at slike personer ikke er domfelt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn.

Artikkel 6 gjelder opplæring for barn. Partene skal sikre at barn gjennom grunnskoleutdanning og videregående opplæring får informasjon om risikoen for seksuell utnytting og seksuelt misbruk, og om hvordan de kan beskytte seg selv.

Artikkel 7 gjelder tilbud om forebyggende intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak (for eksempel medisinsk eller psykologisk behandling) til personer som frykter at de kan komme til å begå en handling fastsatt som straffbar etter konvensjonen.

Artikkel 8 gjelder tiltak rettet mot allmennheten, slik som bevisstgjøringskampanjer og tiltak mot spredning av materiale som reklamerer for handlinger som er fastsatt som straffbare etter konvensjonen.

Artikkel 9 gjelder tilrettelegging for deltakelse av barn, privat sektor, mediene og sivilsamfunnet i utvikling og gjennomføring av politikk som forebygger seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

Kapittel III Spesialiserte myndigheter og samordningsorganer

Artikkel 10 gjelder nasjonale samordnings- og samarbeidstiltak. Artikkel 10 nr. 1 fastsetter at partene skal treffe tiltak for å sikre samordning på nasjonalt eller lokalt plan mellom de etater som har ansvar for å beskytte mot, forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn. Partene skal treffe tiltak for å opprette eller oppnevne uavhengige nasjonale eller lokale institusjoner som fremmer og verner om barnas rettigheter (nr. 2 bokstav a) og mekanismer for datainnsamling eller kontaktpunkter (nr. 2 bokstav b). Partene skal videre oppmuntre til samarbeid mellom kompetente statlige myndigheter, sivilsamfunnet og privat sektor for å hindre og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

Kapittel IV Beskyttelsestiltak og bistand til ofre

Artikkel 11 etablerer prinsipper for beskyttelsestiltak og bistand til ofre. Artikkel 11 fastsetter at partene skal opprette effektive sosiale programmer og etablere tverrfaglige strukturer som kan gi nødvendig støtte til ofrene, deres nære pårørende og enhver som har omsorgen for dem. Slik støtte skal også gis dersom aldersfastsettelsen er usikker, inntil alder er fastsatt.

Artikkel 12 gjelder rapportering om mistanke om seksuell utnytting eller seksuelt misbruk. Det fastsettes at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at man kan rapportere om seksuell utnytting eller seksuelt misbruk.

Artikkel 13 gjelder opprettelse av informasjonstjenester, slik som hjelpelinjer over telefon eller internett, som kan gi informasjon til dem som tar kontakt.

Artikkel 14 gjelder bistand til ofre. Partene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å bistå ofrene langsiktig og kortsiktig med deres fysiske og psykososiale rehabilitering (nr. 1). Bistanden skal om nødvendig også omfatte personer som står barnet nær (nr. 4).

Kapittel V Intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak

Artikkel 15 til 17 gjelder generelle prinsipper for tilbud om intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak (for eksempel medisinsk eller psykologisk behandling) til personer som er under strafforfølgning for eller er domfelt for seksuell utnytting eller seksuelt misbruk av barn. Partene skal sikre at effektive intervensjonsprogrammer eller intervensjonstiltak er tilgjengelige for den nevnte persongruppen. Siktemålet er å forebygge og minimalisere risikoen for gjentatte straffbare handlinger av seksuell art mot barn.

Kapittel VI Materiell strafferett

Artikkel 18 til 23 pålegger statene å kriminalisere nærmere angitte handlinger som er definert som seksuelt misbruk av barn (artikkel 18), handlinger knyttet til barn som utnyttes til prostitusjon (artikkel 19), handlinger knyttet til fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (artikkel 20), handlinger knyttet til barns deltakelse i pornografiske opptredener (artikkel 21), og at et barn under den seksuelle lavalder blir vitne til seksuelt misbruk eller seksuelle aktiviteter (artikkel 22). Videre pålegges partene å kriminalisere forsettlig forslag fra en voksen person, fremsatt ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, om å møte et barn under den seksuelle lavalder for det formål å utøve seksuelle aktiviteter med mindreårige eller å produsere fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, når forslaget har vært etterfulgt av konkrete handlinger som leder frem til et slikt møte («grooming») (artikkel 23).

Artikkel 24 inneholder bestemmelser om medvirkning og forsøk. Partene pålegges å kriminalisere forsettlig medvirkning til og forsettlig forsøk på å begå en handling som er straffbar etter konvensjonen. For forsøk gjøres det noen unntak fra kriminaliseringsforpliktelsens rekkevidde.

Artikkel 25 gjelder statenes jurisdiksjon. Etter artikkel 25 nr. 1 skal partene treffe nødvendige tiltak for å etablere jurisdiksjon over enhver straffbar handling etter konvensjonen når handlingen er begått på deres territorium (bokstav a), om bord på skip som fører deres flagg (bokstav b), om bord i et luftfartøy som er registrert i henhold til deres lovgivning (bokstav c), av en av deres statsborgere (bokstav d) eller av en person som er bosatt på deres territorium (bokstav e). Etter artikkel 25 nr. 2 skal partene sikre jurisdiksjon over enhver straffbar handling etter konvensjonen når handlingen er begått mot av en av deres statsborgere eller en person som er bosatt på deres territorium. Artikkel 25 nr. 3 til 9 gir nærmere regler for jurisdiksjon samt åpner opp for unntak fra visse regler.

Artikkel 26 gir regler om juridiske personers ansvar. Partene skal sikre at en juridisk person på nærmere angitte vilkår kan holdes ansvarlig for en straffbar handling etter konvensjonen (nr. 1). Etter artikkel 26 nr. 3 kan ansvaret være av strafferettslig, sivilrettslig eller administrativ art.

Artikkel 27 pålegger statene å sikre at straffbare handlinger etter konvensjonen kan straffes med effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner (nr. 1). Statene skal videre sikre at juridiske personer som holdes ansvarlige ilegges effektive, forholdsmessige og avskrekkende sanksjoner (nr. 2). Artikkel 27 nr. 3 til nr. 5 inneholder bestemmelser om inndragning, beslag, stenging av virksomhet og andre tiltak overfor overgripere.

Artikkel 28 inneholder bestemmelser om straffskjerpende omstendigheter. Artikkel 28 forplikter partene til å sikre at nærmere angitte omstendigheter kan betraktes som skjerpende ved fastsettelse av straffereaksjoner for straffbare handlinger etter konvensjonen, i den grad de ikke allerede er en del av den straffbare handlingen. Blant de straffskjerpende omstendighetene som listes opp i bokstav a til g er at handlingen har påført offerets fysiske eller psykiske helse alvorlig skade (bokstav a), er begått mot et særlig sårbart offer (bokstav c) eller er begått av et familiemedlem, en person som bor sammen med barnet eller en person som har misbrukt sin stilling (bokstav d).

Artikkel 29 bestemmer at partene ved fastsettelsen av sanksjoner skal kunne ta i betraktning rettskraftige dommer avsagt av andre konvensjonsstater for handlinger fastsatt som straffbare etter konvensjonen.

Kapittel VII Etterforsking, strafforfølgning og prosessuelle regler

Artikkel 30 inneholder generelle prinsipper for etterforsking og strafforfølgning i saker om handlinger fastsatt som straffbare etter konvensjonen. I artikkel 30 nr. 1 slås det fast som generelt prinsipp at hver part skal sikre at etterforsking og strafforfølgning gjennomføres på den måten som er best for barnet og med respekt for barnets rettigheter. I artikkel 30 nr. 2 heter det at hver part skal anta en beskyttende tilnærming til offeret og påse at etterforsking og strafforfølgning ikke forverrer barnets traumer, og at straffesaken følges med bistand der dette er på sin plass. Etter artikkel 30 nr. 3 skal hver part videre påse at etterforsking og strafforfølgning i saker om seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn prioriteres og gjennomføres uten unødig forsinkelse.

Artikkel 31 gjelder generelle tiltak for å beskytte og bistå ofrene. Partene skal treffe nødvendige tiltak for å beskytte ofrenes rettigheter og interesser, herunder deres særlige behov når de opptrer som vitne, på alle stadier av etterforskingen og strafforfølgningen. Dette omfatter blant annet informasjon om rettigheter, hjelpetiltak og prosessen med etterforsking og rettsforfølgning, informasjon om løslatelse av den straffeforfulgte eller straffedømte, mulighet til å bli hørt, skjerming av privatliv og sikkerhet (nr. 1). Videre skal partene sørge for at ofrene har tilgang på rettshjelp, gratis om forholdene tilsier det, når det er mulig for dem å ha status som part i en straffesak (nr. 3) samt annen bistand i forbindelse med en straffesak.

Artikkel 32 pålegger partene å sikre at etterforsking eller rettsforfølgning av handlinger fastsatt som straffbare etter konvensjonen ikke er betinget av en anmeldelse eller anklage fra offerets side, og at rettsforfølgningen kan fortsette selv om offeret har trukket tilbake sin forklaring.

Artikkel 33 gjelder krav til foreldelsesfrister for visse av de straffbare handlingene etter konvensjonen og fastsetter at foreldelsesfristen må løpe en viss tid etter oppnådd myndighetsalder.

Artikkel 34 gjelder krav til etterforskingen i saker om handlinger fastsatt som straffbare etter konvensjonen. Artikkel 34 nr. 1 pålegger partene å sikre at personer, enheter eller avdelinger med etterforskingsansvar har spesialkompetanse på å bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, eller at det gis opplæring om dette. Etter nr. 2 skal statene sikre at usikkerhet om alderen til offeret ikke skal forhindre etterforsking.

Artikkel 35 har bestemmelser om avhør av barn. Partene skal blant annet sikre at barnet avhøres uten unødig forsinkelse etter at forholdene er rapportert til kompetente myndigheter (nr. 1 bokstav a), om nødvendig i lokaler som er utformet eller tilrettelagt for formålet (nr. 1 bokstav b) og av fagfolk som er opplært til å foreta slike avhør (nr. 1 bokstav c). Partene skal videre sikre at alle avhør av offeret, eller vitneavhør av barn, kan tas opp på video som kan godtas som bevis under rettsforhandlingene (nr. 2).

Artikkel 36 inneholder bestemmelser om domstolsbehandlingen i saker om handlinger fastsatt som straffbare etter konvensjonen. Partene skal sikre at alle involverte i saken kan få opplæring om barns rettigheter og om seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn (nr. 1), samt at rettsmøtet etter dommerens beslutning kan gjennomføres uten publikum til stede og at offeret kan avgi forklaring uten selv å være til stede (nr. 2).

Kapittel VIII Registrering og lagring av data

Artikkel 37 inneholder bestemmelser om registrering og lagring av opplysninger om sedelighetsdømte. Partene skal treffe de tiltak som er nødvendige for, i samsvar med relevante bestemmelser om personvern mv. i nasjonalt lovverk, å innhente og lagre data om identitet og genetisk profil (DNA) for personer som er domfelt for handlinger som er straffbare etter konvensjonen (nr. 1). Partene skal videre sikre at slike opplysninger kan overføres til en annen parts kompetente myndigheter (nr. 2).

Kapittel IX Internasjonalt samarbeid

Artikkel 38 gjelder generelle prinsipper for og tiltak i forbindelse med internasjonalt samarbeid. Artikkel 38 nr. 1 pålegger partene, så langt det er mulig, å samarbeide med hverandre om forebygging og bekjempelse av seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, om beskyttelse og bistand til ofrene og om etterforsking eller strafforfølgning i forbindelse med straffbare handlinger etter konvensjonen.

Kapittel X Overvåkningsmekanisme

Artikkel 39 etablerer en partskomité, som skal være sammensatt av representanter fra konvensjonspartene. Artikkel 40 omhandler deltakelse av andre representanter i partskomiteen. Artikkel 41 regulerer partskomiteens oppgaver, som blant annet er å overvåke gjennomføringen av konvensjonen (nr. 1) og å legge forholdene til rette for innhenting, analyse og utveksling av opplysninger, erfaringer og god praksis mellom statene (nr. 2).

Kapittel XI Forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 42 og 43 omhandler forholdet til andre internasjonale avtaler. Konvensjonen skal ikke ha noen innvirkning på rettigheter og forpliktelser som følger av FNs barnekonvensjon og den valgfrie protokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, og heller ikke på rettigheter eller forpliktelser som følger av andre internasjonale instrumenter.

Kapittel XII Endring av konvensjonen

Artikkel 44 gir regler om prosedyren for endringer i konvensjonsteksten.

Kapittel XIII Sluttbestemmelser

Artikkel 45 inneholder regler om undertegning og ikrafttredelse. Konvensjonen er gjenstand for undertegning og etterfølgende ratifikasjon eller godkjennelse (nr. 1 og nr. 2). Den skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder etter den dag fem signatarer, hvorav minst tre er medlemsstater i Europarådet, har gitt sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen (nr. 3).

Artikkel 46 regulerer tiltredelse til konvensjonen for stater som ikke er medlemmer av Europarådet.

Artikkel 47 gir regler om territorial anvendelse av konvensjonens bestemmelser.

Artikkel 48 slår fast at det ikke er mulig å ta forbehold mot forpliktelser i konvensjonen unntatt der dette er særlig spesifisert.

Artikkel 49 gir regler om at konvensjonen kan sies opp med tre måneders varsel.

Artikkel 50 gir regler om underretninger om forhold som angår konvensjonen, slik som undertegninger, deponering av ratifikasjonsdokument og oppsigelse.