5 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Utbyggingen av E18 Lysaker – Ramstadsletta er forutsatt finansiert med statlige midler og bompenger. Den statlige andelen utgjør om lag 34 pst. Forslag til finansieringsplan er vist i tabell 5.1.

Statlige midler

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt til grunn til sammen 5 390 mill. kr i statlige midler til de to delprosjektene Lysaker – Strand og Strand – Ramstadsletta – Slependen, omregnet til 2019-prisnivå. For å ta høyde for den store risikoen som er knyttet til et så omfattende og komplekst prosjekt, foreslår Samferdselsdepartementet at 4 850 mill. kr av denne rammen tildeles prosjektet Lysaker – Ramstadsletta. Inkl. bevilgninger til prosjektering og grunnerverv før 2018, utgjør dermed det statlige rammen til prosjektet 5 500 mill. kr.

Så langt er det bevilget om lag 1 620 mill. kr til prosjektet. Midlene er/blir benyttet til grunnerverv og andre forberedende arbeider. I statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å bevilge ytterligere 400 mill. kr.

Bidrag fra Oslopakke 3

I den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3 for perioden 2017–2036 er det lagt til grunn et bidrag på om lag 2 mrd. 2016-kr fra Oslopakke 3 til E18 Vestkorridoren (Lysaker – Drengsrud). I tråd med vedtatt handlingsprogram for perioden 2020–2023 er det lagt til grunn et bidrag på 30 mill. 2019-kr til prosjektet Lysaker – Ramstadsletta i 2023.

Bompenger og bompengeopplegg

I tråd med lokalpolitiske vedtak er det lagt til grunn etterskuddsinnkreving av bompenger i begge kjøreretninger i til sammen syv bomsnitt, inkl. sideveier. Foreslåtte plasseringer er som følger:

• På ny E18, nær Oksenøyveien busstopp.

• På ny fylkesvei mellom Strand og Fornebu (Vestre lenke), plassert på Stabekklokket.

• På Professor Kohts vei, mellom krysset med Gamle Drammens vei og Tjernsmyr bussholdeplass.

• På Vollsveien, mellom kryss med Nordraaks vei og kryss med Solliveien.

• På Bærumsveien, mellom Lysakerelva og kryss med Vollsveien.

• På Griniveien, mellom kryss med Fossumveien og Vollsveien.

• På Fossumveien.

Plasseringen av bomsnittene/-stasjonene er vist i figur 5.1.

Dagens teknologi krever en minimumsavstand mellom bomstasjonene. I tillegg må bomstasjonene tilpasses eksisterende bomstasjoner knyttet til Oslopakke 3. For å unngå uønsket trafikkoverføring til lokalveinettet er det derfor nødvendig å etablere to bomstasjoner på kommunegrensen mellom Oslo og Bærum ved Røa, én på Griniveien én på Fossumveien.

Det er lagt til grunn at kjøretøy i takstgruppe 2 (kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg med unntak av kjøretøy i kjøretøygruppe M1) skal betale det dobbelte av taksten for kjøretøy i takstgruppe 1 (kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg og kjøretøy i kjøretøygruppe M1).

I tråd med Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) er det lagt til grunn 20 pst. rabatt for kjøretøy i takstgruppe 1 med elektronisk brikke og gyldig avtale. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ikke rabatt. I tråd med Prop. 87 S (2017–2018) er det lagt til grunn at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 skal betale 50 pst. av takst etter brikkerabatt, mens nullutslippskjøretøy i takstgruppe 2 ikke vil bli belastet bompenger.

Med de forutsetninger som ellers er lagt til grunn, er det beregnet at gjennomsnittlig inntekt per passering må være 23 kr for at prosjektet skal være nedbetalt i løpet av 15 år. Med dagens andel nullutslippskjøretøy på om lag 20 pst. tilsier dette grunntakster uten rabatt på om lag 30 kr for takstgruppe 1 og om lag 60 kr for takstgruppe 2 i alle bomstasjonene. Dersom andelen nullutslippskjøretøy øker til om lag 50 pst., anslås takstene til om lag 42 kr for takstgruppe 1 og om lag 84 kr for takstgruppe 2 (2019-prisnivå). Regjeringen vil ikke motsette seg at bompengeperioden kan utvides til 20 år for å redusere takstene dersom det er lokalpolitisk tilslutning til det, jf. regjeringspartienes bompengeavtale. Dette vil kunne redusere kostnadene pr. passering.

I tråd med forutsetningene i Prop. 1 S (2016–2017) vil beregnet gjennomsnittstakst bli benyttet som grunnlag for justering av takstene. Før innkrevingen starter, vil gjennomsnittstaksten bli vurdert på nytt ut fra kjente faktorer som låneopptak, faktisk lånerente og utbyggingskostnader. Forslag til justeringer av takstene som følge av denne gjennomgangen, forutsetter fylkeskommunal tilslutning.

Det forutsettes at takstene blir justert i samsvar med Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for veianlegg frem til bompengeinnkrevingen starter og deretter i samsvar med konsumprisindeksen. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter.

Eventuelle kostnadsøkninger ut over prisstigningen skal dekkes i samsvar med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Dette innebærer at kostnadsøkninger opp til kostnadsrammen skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle overskridelser ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler.

Eventuelle kostnadsreduksjoner på inntil 10 pst. fordeles mellom staten og bompengeselskapet etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle reduksjoner på mer enn 10 pst. tilfaller staten.

Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forventet, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke gjennomsnittstaksten med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsplanen:

• Lånerente: 5,5 pst. de første 10 årene og deretter 6,5 pst.

• Innskuddsrente: 2,0 pst.

• Årlig prisstigning: 2,0 pst.

• Årlige innkrevings- og driftskostnader: 48,5 mill. kr.

Med disse forutsetningene er bompengeperioden beregnet til om lag 15 år. Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 17 mrd. 2019-kr. Av dette er 10 770 mill. kr forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 5,4 mrd. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 730 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.

Det forutsettes at bompengeselskapet stiller til disposisjon om lag 520 mill. kr i 2020.

Det er regnet på et optimistisk alternativ med følgende endrede forutsetninger:

• ÅDT i åpningsåret øker med 2 pst.

• Lånerenten reduseres fra 5,5 pst. til 3 pst. de første 10 årene.

Med disse forutsetningene er bompengeperioden beregnet til om lag 12 år, dvs. en reduksjon på om lag 3 år. Alternativt kan gjennomsnittlig inntekt per passering reduseres med om lag 5 kr.

Det er også regnet på et pessimistisk alternativ med følgende endrede forutsetninger:

• Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen.

• Lånerenten økes til 6,5 pst. i hele innkrevingsperioden.

• ÅDT i åpningsåret blir redusert med ytterligere 2 pst.

• Årlig trafikkvekst blir redusert til 0 pst. fra 2030.

• Gjennomsnittstaksten økes med 20 pst. ut over prisstigningen etter to år.

Med disse forutsetningene er bompengeperioden beregnet til om lag 18 år, dvs. en økning på om lag 3 år.