5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene og om oppheving av forordning (EF) nr. 1228/2003

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION har —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og ut fra følgende betraktninger:

• 1) Formålet med det indre marked for elektrisk kraft, som er blitt gradvis gjennomført siden 1999, er å skape faktiske valgmuligheter for alle forbrukere i Fellesskapet, både privatpersoner og virksomheter, nye forretningsmuligheter og økt handel over landegrensene for å oppnå effektiviseringsgevinster, konkurransedyktige priser og høyere kvalitet på tjenestene samt bidra til forsyningssikkerhet og en bærekraftig utvikling.

• 2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/54/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft4 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene5 har vært viktige ledd i innføringen av et indre marked for elektrisk kraft.

• 3) Imidlertid er det for tiden hindringer for salg av elektrisk kraft på like vilkår, uten forskjellsbehandling eller ulemper i Fellesskapet. Framfor alt finnes det fortsatt ikke nettilgang som ikke innebærer forskjellsbehandling, eller et like effektivt nivå av myndighetstilsyn i alle medlemsstatene, og isolerte markeder finnes fortsatt.

• 4) Kommisjonsmeldingen av 10. januar 2007 med tittelen «An Energy Policy for Europe» («En energipolitikk for Europa») understreket hvor viktig det er å fullføre det indre marked for elektrisk kraft og skape like vilkår for alle elektrisitetsforetak i Fellesskapet. Kommisjonsmeldingene av 10. januar 2007 med tittelen «Prospects for the internal gas and electricity market» («Utsikter for det indre gass- og elektrisitetsmarkedet») og «Inquiry pursuant to Article 17 of Regulation (EC) No 1/2003 into the European gas and electricity sectors (Final Report)» («Undersøkelse i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 av de europeiske gass- og elektrisitetssektorene (endelig rapport)») viste at dagens regler og tiltak verken skaper de nødvendige rammer eller legger til rette for at det skapes samkjøringskapasiteter som vil bidra til å nå målet om et velfungerende, effektivt og åpent indre marked.

• 5) I tillegg til at gjeldende rammeregler må gjennomføres fullt ut, bør rammereglene for det indre marked for elektrisk kraft fastsatt i forordning (EF) nr. 1228/2003, tilpasses i tråd med disse meldingene.

• 6) Særlig kreves det økt samarbeid og samordning mellom operatører av overføringsnett for å utarbeide nettregler for å gi og forvalte effektiv og oversiktlig tilgang til overføringsnett over landegrensene, og for å sikre en samordnet og tilstrekkelig framtidsrettet planlegging og fornuftig teknisk utvikling av overføringsnettet i Fellesskapet, herunder opprettelse av samkjøringskapasiteter, som tar behørig hensyn til miljøet. Disse nettreglene bør være i tråd med rammeretningslinjer, som er av ikke-bindende art (rammeretningslinjer), og som er utarbeidet av Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 713/2009 av 13. juli 2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene6 (Byrået). Byrået bør delta i gjennomgåelsen av utkast til nettregler på grunnlag av faktiske forhold, herunder deres samsvar med rammeretningslinjene, og det bør kunne anbefale at de vedtas av Kommisjonen. Byrået bør vurdere foreslåtte endringer av nettreglene, og det bør kunne anbefale at de vedtas av Kommisjonen. Operatører av overføringsnett bør drive sine nett i samsvar med disse nettreglene.

• 7) For å sikre optimal forvaltning av overføringsnettet for elektrisk kraft og for å muliggjøre handel med og forsyning av elektrisk kraft over landegrensene i Fellesskapet, bør det opprettes et europeisk nett av operatører av overføringsnett for elektrisk kraft («ENTSO for elektrisk kraft»). Oppgavene til ENTSO for elektrisk kraft bør utføres i samsvar med Fellesskapets konkurranseregler, som fortsatt skal få anvendelse for beslutninger som treffes av ENTSO for elektrisk kraft. ENTSO for elektrisk kraft bør ha godt definerte oppgaver, og dets arbeidsmetoder bør sikre at ENTSO for elektrisk kraft er effektivt, oversiktlig og representativt. Nettreglene som utarbeides av ENTSO for elektrisk kraft, er ikke ment å skulle erstatte nødvendige nasjonale nettregler for innenlandske forhold. Ettersom større framskritt kan oppnås gjennom en regional tilnærming, bør operatører av overføringsnett opprette regionale strukturer innenfor den overordnede samarbeidsstrukturen og samtidig sikre at resultatene på regionalt plan er i samsvar med nettreglene og ikke-bindende tiårige nettutviklingsplaner på fellesskapsplan. Medlemsstatene bør fremme samarbeid og overvåke nettets effektivitet på regionalt plan. Det regionale samarbeidet bør være forenlig med innføringen av et konkurransebasert og effektivt indre marked for elektrisk kraft.

• 8) Alle markedsdeltakere har interesse av det arbeidet som forventes utført av ENTSO for elektrisk kraft. En effektiv samrådsprosess er derfor avgjørende, og eksisterende strukturer som er etablert for å legge til rette for og effektivisere samrådsprosessen, som UCTE (Union for the Coordination of Transmission of Electricity), nasjonale reguleringsmyndigheter og Byrået, bør spille en viktig rolle.

• 9) For å sikre økt innsyn når det gjelder hele overføringsnettet for elektrisk kraft i Fellesskapet, bør ENTSO for elektrisk kraft utarbeide, offentliggjøre og regelmessig oppdatere en ikke-bindende tiårig nettutviklingsplan for Fellesskapet (nettutviklingsplan for Fellesskapet). Levedyktige overføringsnett for elektrisk kraft og nødvendige regionale samkjøringsnett, som er relevante i et kommersielt perspektiv eller for forsyningssikkerheten, bør omfattes av denne nettutviklingsplanen.

• 10) Denne forordning bør fastsette de grunnleggende prinsippene for tariffering og kapasitetstildeling, samtidig som den bør gjøre det mulig å vedta nærmere retningslinjer for andre relevante prinsipper og metoder for å fremme en rask tilpasning til endrede vilkår.

• 11) I et åpent konkurransemarked bør operatører av overføringsnett motta godtgjøring for kostnadene knyttet til transport av grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gjennom sine nett, av operatørene av overføringsnettene som de grensekryssende strømmene kommer fra og skal til.

• 12) Ved fastsettelsen av nasjonale nettariffer skal det tas hensyn til ut- og innbetalinger som skyldes oppgjør mellom operatører av overføringsnett.

• 13) Det faktiske beløpet som skal betales for grensekryssende tilgang til nett, kan variere sterkt, avhengig av hvilke operatører av overføringsnett som deltar, og på grunn av strukturelle forskjeller i medlemsstatenes prissystemer. En viss grad av harmonisering er derfor nødvendig for å unngå handelsvridninger.

• 14) Et egnet system for langsiktige lokaliseringssignaler vil være nødvendig og bør baseres på prinsippet om at nivået på avgifter for nettilgang bør gjenspeile balansen mellom produksjon og forbruk i den berørte regionen, med utgangspunkt i en differensiering av avgiftene for nettilgang for produsenter og/eller forbrukere.

• 15) Det ville ikke være hensiktsmessig å anvende avstandsbaserte tariffer eller, forutsatt at egnede lokaliseringssignaler finnes, en særtariff som skal betales bare av eksportører eller importører og kommer i tillegg til den alminnelige avgiften for tilgang til det nasjonale nettet.

• 16) Forutsetningen for reell konkurranse i det indre marked er likebehandling og åpenhet med hensyn til avgiftene for bruk av nettet, herunder forbindelsesledningene i overføringsnettet. Den tilgjengelige kapasiteten i disse ledningene bør være den størst mulige som er forenlig med sikkerhetsstandardene for sikker nettdrift.

• 17) Det er viktig å unngå konkurransevridning som følge av forskjeller i standardene for sikkerhet, drift og planlegging som anvendes av operatørene av overføringsnett i medlemsstatene. Dessuten bør markedsdeltakerne ha innsyn når det gjelder tilgjengelige overføringskapasiteter og standarder for sikkerhet, planlegging og drift som påvirker de tilgjengelige overføringskapasitetene.

• 18) Den markedsovervåking som nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen har gjennomført i de senere år, har vist at dagens krav om innsyn og regler om tilgang til infrastruktur ikke er tilstrekkelige til å sikre et reelt, velfungerende, åpent og effektivt indre marked for elektrisk kraft.

• 19) Lik tilgang til opplysninger om nettets fysiske tilstand og effektivitet er nødvendig for å sikre at alle markedsdeltakere har mulighet til å vurdere den generelle tilbuds- og etterspørselssituasjonen og kartlegge årsakene til svingninger i engrosprisen. Dette omfatter mer nøyaktige opplysninger om produksjon av elektrisk kraft og tilbud og etterspørsel, herunder prognoser, nett- og samkjøringskapasitet, strømmer og vedlikehold, balansering og reservekapasitet.

• 20) For å øke tilliten til markedet må deltakerne være sikre på at foretak som misbruker sin stilling, kan pålegges sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Vedkommende myndigheter bør gis myndighet til å undersøke påstander om markedsmisbruk på en effektiv måte. For dette formål er det nødvendig at vedkommende myndigheter har tilgang til data som gir opplysninger om forretningsbeslutninger truffet av forsyningsforetak. I markedet for elektrisk kraft treffes mange relevante beslutninger av produsentene, og disse bør sørge for at opplysninger om slike beslutninger foreligger og er lett tilgjengelige for vedkommende myndighet i et bestemt tidsrom. Videre bør vedkommende myndigheter regelmessig kontrollere at operatører av overføringsnett overholder reglene. Små produsenter uten reell evne til å vri markedet bør unntas fra denne forpliktelsen.

• 21) Det bør være regler for bruken av inntekter som stammer fra framgangsmåter for håndtering av overbelastning, med mindre den berørte forbindelsesledningen er av en særlig karakter som berettiger unntak fra disse reglene.

• 22) Problemer knyttet til overbelastning bør håndteres på en måte som gir de rette økonomiske signalene til operatører av overføringsnett og markedsdeltakere, og bør være basert på markedsordninger.

• 23) Investeringer i viktig ny infrastruktur bør prioriteres, samtidig som det sikres at det indre marked for elektrisk kraft fungerer tilfredsstillende. For å kunne forsterke den positive effekten som unntatte forbindelsesledninger for likestrøm vil ha for konkurransen og forsyningssikkerheten, bør det foretas en prøving av markedsinteressen i prosjektplanleggingsfasen, og regler for håndtering av overbelastning bør vedtas. Når forbindelsesledninger for likestrøm strekker seg over mer enn én medlemsstats territorium, bør Byrået som en siste utvei behandle anmodningen om unntak for i høyere grad å ta hensyn til de grenseoverskridende konsekvensene og lette den administrative behandlingen. Med tanke på den ekstraordinære risikoprofilen bygging av slike store unntatte infrastrukturprosjekter innebærer, bør virksomheter med forsynings- og produksjonsinteresser kunne få midlertidig unntak fra full anvendelse av reglene om atskillelse for slike prosjekter. Unntak gitt i henhold til forordning (EF) nr. 1228/2003 fortsetter å gjelde fram til den planlagte utløpsdatoen fastsatt i beslutningen om unntak.

• 24) For å sikre at det indre marked virker tilfredsstillende, bør det innføres framgangsmåter som gjør det mulig for Kommisjonen å treffe beslutninger og fastsette retningslinjer med hensyn til blant annet tariffering og kapasitetstildeling, og som samtidig sikrer at medlemsstatenes reguleringsmyndigheter deltar i prosessen, eventuelt gjennom sin europeiske sammenslutning. Reguleringsmyndighetene og de andre relevante myndighetene i medlemsstatene har en viktig rolle å spille ved å bidra til at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende.

• 25) Nasjonale reguleringsmyndigheter bør sørge for at reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas på grunnlag av forordningen, overholdes.

• 26) Medlemsstatene og vedkommende nasjonale myndigheter bør pålegges å gi Kommisjonen alle relevante opplysninger. Kommisjonen bør behandle slike opplysninger fortrolig. Der det er nødvendig, bør Kommisjonen ha anledning til å anmode om å få utlevert relevante opplysninger direkte fra de berørte foretakene, forutsatt at vedkommende nasjonale myndigheter underrettes.

• 27) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og sørge for at de anvendes. Slike sanksjoner skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

• 28) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen7.

• 29) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å opprette eller vedta retningslinjer for hvilken grad av harmonisering som minst kreves for å oppnå denne forordnings formål. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning eller å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

• 30) Ettersom målet for denne forordning, nemlig å innføre harmoniserte rammeregler for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 31) På grunn av omfanget av de endringer av forordning (EF) nr. 1228/2003 som gjøres her, er det av klarhets- og rasjonaliseringshensyn ønskelig at de berørte bestemmelser omarbeides og sammenstilles i en ny forordning —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål og omfang

Formålet med denne forordning er å

• a) fastsette rettferdige regler for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene og dermed øke konkurransen på det indre marked for elektrisk kraft, idet det tas hensyn til de nasjonale og regionale markeders særtrekk. Dette vil omfatte opprettelse av en oppgjørsordning for grensekryssende strømmer av elektrisk kraft samt fastsettelse av harmoniserte prinsipper for avgifter for overføring og tildeling av tilgjengelige kapasiteter over landegrensene i forbindelsesledninger mellom nasjonale overføringsnett,

• b) tilrettelegge for utvikling av et velfungerende og åpent engrosmarked med et høyt nivå av forsyningssikkerhet for elektrisk kraft. Denne forordning inneholder ordninger for å harmonisere reglene for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene.

Artikkel 2

Definisjoner

• 1. I denne forordning gjelder definisjonene i artikkel 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft8, med unntak av definisjonen av «forbindelsesledning», som skal erstattes med følgende:

  • – «forbindelsesledning» en overføringsledning som krysser eller strekker seg over en grense mellom medlemsstater og knytter sammen medlemsstatenes nasjonale overføringsnett.

• 2. Videre menes med

  • a) «reguleringsmyndighet» reguleringsmyndighetene det vises til i artikkel 35 nr. 1 i direktiv 2009/72/EF,

  • b) «grensekryssende strøm» en fysisk strøm av elektrisk kraft gjennom en medlemsstats overføringsnett på grunn av påvirkning fra virksomhet hos produsenter og/eller forbrukere utenfor denne medlemsstaten på dette overføringsnettet,

  • c) «overbelastning» en situasjon der en forbindelsesledning mellom nasjonale overføringsnett på grunn av kapasitetsmangel i forbindelsesledningene og/eller de berørte nasjonale overføringsnettene ikke har plass til alle de fysiske strømmene som internasjonal handel medfører, og som markedsdeltakerne etterspør,

  • d) «meldt eksport» innmating av elektrisk kraft fra én medlemsstat på grunnlag av en underliggende kontraktfestet avtale om at det samtidig skal mottas tilsvarende elektrisk kraft (meldt import) i en annen medlemsstat eller en tredjestat,

  • e) «meldt transitt» en situasjon med meldt eksport av elektrisk kraft der transaksjonen krever at kraften transporteres gjennom en stat der verken innmatingen eller det samtidige og tilsvarende mottaket av elektrisk kraft finner sted,

  • f) «meldt import» mottak av elektrisk kraft i én medlemsstat eller én tredjestat samtidig med innmating av elektrisk kraft (meldt eksport) fra en annen medlemsstat,

  • g) «ny forbindelsesledning» en forbindelsesledning som ikke er ferdig innen 4. august 2003.

  Dersom to eller flere medlemsstaters overføringsnett helt eller delvis inngår i ett enkelt kontrollområde, men bare med hensyn til oppgjørsordningen mellom operatører av overføringsnett nevnt i artikkel 13, skal kontrollområdet som helhet anses som en del av overføringsnettet til én av de berørte medlemsstatene, for å unngå at strømmer innenfor kontrollområder anses som grensekryssende strømmer i henhold til bokstav b) i første ledd i dette nummer og medfører godtgjøring i henhold til artikkel 13. Reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstatene kan avgjøre hvilken av de berørte medlemsstatene kontrollområdet i sin helhet skal anses å tilhøre.

Artikkel 3

Sertifisering av operatører av overføringsnett

• 1. Om Kommisjonen mottar underretning om en beslutning om sertifisering av en operatør av overføringsnett i henhold til artikkel 10 nr. 6 i direktiv 2009/72/EF, skal den straks behandle denne. Senest to måneder etter at underretningen er mottatt, skal Kommisjonen avgi sin uttalelse til den relevante nasjonale reguleringsmyndigheten om hvorvidt underretningen er forenlig med artikkel 10 nr. 2 eller artikkel 11, og artikkel 9 i direktiv 2009/72/EF.

  I forbindelse med utarbeidelsen av uttalelsen nevnt i første ledd kan Kommisjonen be Byrået om å avgi en uttalelse om den nasjonale reguleringsmyndighetens beslutning. I så tilfelle skal tidsrommet på to måneder nevnt i første ledd, forlenges med ytterligere to måneder.

  Dersom det ikke foreligger en uttalelse fra Kommisjonen innen fristene nevnt i første og annet ledd, skal Kommisjonen anses ikke å ha innvendinger mot reguleringsmyndighetens beslutning.

• 2. Senest to måneder etter at den nasjonale reguleringsmyndigheten har mottatt Kommisjonens uttalelse, skal den treffe en endelig beslutning vedrørende sertifiseringen av operatøren av overføringsnettet og ta størst mulig hensyn til denne uttalelsen. Kommisjonens uttalelse skal offentliggjøres sammen med reguleringsmyndighetens beslutning.

• 3. Reguleringsmyndighetene og/eller Kommisjonen kan når som helst under framgangsmåten anmode en operatør av overføringsnett og/eller en virksomhet som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, om opplysninger som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne artikkel.

• 4. Reguleringsmyndighetene og Kommisjonen skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

• 5. Kommisjonen kan vedta retningslinjer som fastsetter nærmere opplysninger om framgangsmåten som skal følges ved anvendelsen av nr. 1 og 2. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

• 6. Om Kommisjonen har mottatt en underretning om sertifisering av en operatør av overføringsnett i henhold til artikkel 9 nr. 10 i direktiv 2009/72/EF, skal Kommisjonen treffe beslutning om sertifisering. Reguleringsmyndigheten skal rette seg etter Kommisjonens beslutning.

Artikkel 4

Europeisk nett av operatører av overføringsnett for elektrisk kraft

Alle operatører av overføringsnett skal samarbeide på fellesskapsplan gjennom ENTSO for elektrisk kraft for å fremme gjennomføringen av et velfungerende indre marked for elektrisk kraft som virker tilfredsstillende, og handel over landegrensene, og for å sikre optimal forvaltning, samordnet drift og forsvarlig teknisk utvikling av det europeiske overføringsnettet for elektrisk kraft.

Artikkel 5

Opprettelse av ENTSO for elektrisk kraft

• 1. Innen 3. mars 2011 skal operatører av overføringsnett for elektrisk kraft legge fram for Kommisjonen og Byrået utkast til vedtekter, en liste over medlemmer og utkast til forretningsorden, herunder regler for samråd med andre berørte parter i ENTSO for elektrisk kraft som skal opprettes.

• 2. Senest to måneder etter mottak skal Byrået, etter formelt samråd med organisasjonene som representerer alle berørte parter, særlig nettbrukerne, herunder kunder, avgi en uttalelse til Kommisjonen om utkastet til vedtekter, listen over medlemmer og utkastet til forretningsorden.

• 3. Kommisjonen skal, innen tre måneder etter at den har mottatt Byråets uttalelse, avgi en uttalelse om utkastet til vedtekter, listen over medlemmer og utkastet til forretningsorden, som tar behørig hensyn til Byråets uttalelse i samsvar med nr. 2.

• 4. Senest tre måneder etter mottak av Kommisjonens uttalelse skal operatørene av overføringsnett opprette ENTSO for elektrisk kraft og vedta og offentliggjøre dets vedtekter og forretningsorden.

Artikkel 6

Utarbeidelse av nettregler

• 1. Etter samråd med Byrået skal Kommisjonen, ENTSO for elektrisk kraft og de andre berørte partene utarbeide en årlig prioriteringsliste som identifiserer områdene fastsatt i artikkel 8 nr. 6 som skal tas i betraktning i utarbeidelsen av nettreglene.

• 2. Kommisjonen skal be Byrået om innen rimelig tid, senest innen seks måneder, å legge fram ikke-bindende rammeretningslinjer (rammeretningslinjer) som fastsetter klare og objektive prinsipper, i samsvar med artikkel 8 nr. 7, for utarbeidelsen av nettregler for områdene angitt i prioriteringslisten. Hver av rammeretningslinjene skal bidra til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som virker tilfredsstillende. Etter begrunnet anmodning fra Byrået kan Kommisjonen forlenge denne perioden.

• 3. Byrået skal gjennomføre formelt samråd med ENTSO for elektrisk kraft og de andre berørte parter om rammeretningslinjene på en måte som gir innsyn, og samrådet skal vare i minst to måneder.

• 4. Dersom Kommisjonen anser at rammeretningslinjene ikke bidrar til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som virker tilfredsstillende, kan den be Byrået om å gjennomgå retningslinjene innen rimelig tid og framlegge dem for Kommisjonen på nytt.

• 5. Dersom Byrået ikke legger fram eller ikke legger fram rammeretningslinjene på nytt innen tidsfristen fastsatt av Kommisjonen i nr. 2 eller 4, skal Kommisjonen utarbeide de aktuelle rammeretningslinjene.

• 6. Kommisjonen skal anmode ENTSO for elektrisk kraft om å legge fram for Byrået nettregler som er i tråd med de relevante rammeretningslinjene, innen en rimelig frist på høyst 12 måneder.

• 7. Innen tre måneder etter den dagen nettreglene mottas, som er den perioden der Byrået kan holde formelt samråd med de berørte parter, skal Byrået legge fram for ENTSO for elektrisk kraft en begrunnet uttalelse om nettreglene.

• 8. ENTSO for elektrisk kraft kan endre nettreglene i lys av Byråets uttalelse og legge dem fram for Byrået på nytt.

• 9. Når Byrået har forvisset seg om at nettreglene er i tråd med de relevante rammeretningslinjene, skal Byrået legge nettreglene fram for Kommisjonen og kan anbefale at de vedtas innen rimelig tid. Dersom Kommisjonen ikke vedtar nevnte nettregler, skal den angi årsakene til dette.

• 10. Dersom ENTSO for elektrisk kraft har utarbeidet nettregler innen fristen fastsatt av Kommisjonen i nr. 6, kan Kommisjonen anmode Byrået om å utarbeide et utkast til nettregler på grunnlag av de relevante rammeretningslinjene. Byrået kan ta initiativ til ytterligere samråd mens den utarbeider utkast til nettregler i henhold til dette nummer. Byrået skal legge fram et utkast til nettregler utarbeidet i henhold til dette nummer for Kommisjonen og kan anbefale at det vedtas.

• 11. Kommisjonen kan av eget tiltak, dersom ENTSO for elektrisk kraft ikke utarbeider nettregler, eller Byrået ikke har utarbeidet utkast til nettregler i henhold til nr. 10 eller på anbefaling fra Byrået i henhold til nr. 9, vedta et eller flere sett med nettregler for områdene angitt i artikkel 8 nr. 6.

  Dersom Kommisjonen av eget tiltak foreslår å vedta nettregler, skal Kommisjonen rådføre seg med Byrået, ENTSO for elektrisk kraft og alle berørte parter om utkastet til nettregler i en periode på minst to måneder. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

• 12. Denne artikkel skal ikke berøre Kommisjonens rett til å vedta og endre retningslinjene som fastsatt i artikkel 18.

Artikkel 7

Endring av nettregler

• 1. Personer som kan ha interesse av nettregler vedtatt i henhold til artikkel 6, herunder ENTSO for elektrisk kraft, operatører av overføringsnett, nettbrukere og forbrukere, kan foreslå utkast til endringer av disse nettreglene for Byrået. Byrået kan også av eget tiltak foreslå endringer.

• 2. Byrået skal rådføre seg med alle berørte parter i samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 713/2009. I etterkant av denne prosessen kan Byrået komme med begrunnede forslag til endringer til Kommisjonen som forklarer hvordan forslagene er forenlige med målene for nettreglene som fastsatt i artikkel 6 nr. 2.

• 3. Kommisjonen kan ta hensyn til Byråets forslag og vedta endringer i enhver nettregel vedtatt i henhold til artikkel 6. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

• 4. Drøfting av de foreslåtte endringene i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 23 nr. 2 skal være begrenset til drøfting av aspekter ved de foreslåtte endringene. De foreslåtte endringene berører ikke andre endringer som Kommisjonen vedtar.

Artikkel 8

Oppgaver for ENTSO for elektrisk kraft

• 1. ENTSO for elektrisk kraft skal utarbeide nettregler for områdene angitt i nr. 6, etter anmodning fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 6.

• 2. ENTSO for elektrisk kraft kan utarbeide nettregler for områdene fastsatt i nr. 6 med sikte på å oppfylle målene fastsatt i artikkel 4 dersom disse reglene ikke gjelder områder som omfattes av en anmodning fra Kommisjonen. Nettreglene skal legges fram for Byrået for uttalelse. ENTSO for elektrisk kraft skal ta behørig hensyn til uttalelsen.

• 3. ENTSO for elektrisk kraft skal vedta

  • a) felles verktøy for driften av nettet for å sikre samordning av nettets drift under normale forhold og i nødssituasjoner, herunder en felles skala for klassifisering av hendelser, og forskningsprogrammer,

  • b) en ikke-bindende tiårig nettutviklingsplan for Fellesskapet (nettutviklingsplan for Fellesskapet), herunder en prognose for den europeiske produksjonens tilstrekkelighet hvert annet år,

  • c) anbefalinger for samordning av teknisk samarbeid mellom operatører av overføringsnett i Fellesskapet og tredjestater,

  • d) et årlig arbeidsprogram,

  • e) en årsrapport,

  • f) årlige sommer- og vinterprognoser for produksjonens tilstrekkelighet.

• 4. Prognosen for den europeiske produksjonens tilstrekkelighet nevnt i nr. 3 bokstav b) skal omfatte elektrisitetsnettets generelle evne til å dekke det løpende og antatte behovet for elektrisk kraft i den neste femårsperioden og for perioden 5–15 år fra datoen for nevnte prognose. Prognosen for den europeiske produksjonens tilstrekkelighet skal bygge på nasjonale produksjonsprognoser utarbeidet av den enkelte operatør av overføringsnett.

• 5. Det årlige arbeidsprogrammet nevnt i nr. 3 bokstav d) skal inneholde en liste over og beskrivelse av nettreglene som skal utarbeides, en plan for samordningen av nettdriften og forsknings- og utviklingsvirksomheten som skal gjennomføres i det aktuelle året, samt en veiledende kalender.

• 6. Nettreglene nevnt i nr. 1 og 2 skal dekke følgende områder og eventuelt ta hensyn til regionale særtrekk:

  • a) regler for nettets sikkerhet og pålitelighet, herunder regler for den tekniske reserveoverføringskapasiteten for å sikre driftssikkerheten i nettet,

  • b) regler for nettilkopling,

  • c) regler for tilgang for tredjemann,

  • d) regler for datautveksling og oppgjør,

  • e) regler for samvirking,

  • f) framgangsmåter for drift i nødssituasjoner,

  • g) regler for tildeling av kapasitet og håndtering av overbelastning,

  • h) regler for handel knyttet til teknisk og driftsmessig yting av nettilgangstjenester og utjevning i nettet,

  • i) regler om innsyn,

  • j) utjevningsregler, herunder regler for reservekraft i nettet,

  • k) regler om harmoniserte tariffstrukturer for overføring, herunder lokaliseringssignaler og regler for oppgjør mellom operatører av overføringsnett, og

  • l) energieffektivitet i elektrisitetsnett.

• 7. Nettreglene skal utarbeides for tverrnasjonale nettspørsmål og spørsmål om markedsintegrasjon og skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å utarbeide nasjonale nettregler for spørsmål som ikke berører handel over landegrensene.

• 8. ENTSO for elektrisk kraft skal overvåke og analysere gjennomføringen av de nettregler og retningslinjer som er vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 11 og deres virkning på harmoniseringen av gjeldende regler med sikte på å lette markedsintegrasjonen. ENTSO for elektrisk kraft skal rapportere til Byrået og skal redegjøre for resultatene av analysen i årsrapporten nevnt i nr. 3 bokstav e).

• 9. ENTSO for elektrisk kraft skal stille alle opplysninger til rådighet som Byrået trenger for å utføre sine oppgaver i henhold til artikkel 9 nr. 1.

• 10. ENTSO for elektrisk kraft skal vedta og offentliggjøre en tiårig nettutviklingsplan for Fellesskapet hvert annet år. Nettutviklingsplanen for Fellesskapet skal inneholde modellberegninger av det integrerte nettet, utvikling av scenarioer, en prognose for den europeiske produksjonens tilstrekkelighet og en vurdering av nettets elastisitet.

  Nettutviklingsplanen for Fellesskapet skal særlig

  • a) bygge på nasjonale investeringsplaner, samtidig som det tas hensyn til regionale investeringsplaner som nevnt i artikkel 12 nr. 1 og eventuelt fellesskapsaspekter ved planleggingen av nettet, herunder retningslinjer for transeuropeiske nett i samsvar med europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1364/2006/EF9,

  • b) når det gjelder samkjøring over landegrensene, også bygge på ulike nettbrukeres rimelige behov og integrere langsiktige forpliktelser fra investorene nevnt i artikkel 8 og artikkel 13 og 22 i direktiv 2009/72/EF, og

  • c) identifisere investeringsmangler, særlig med hensyn til samkjøringskapasiteter.

    Når det gjelder annet ledd bokstav c), kan en oversikt over de faktorer som på grunn av ulike framgangsmåter for godkjenning eller ulik praksis er til hinder for utbygging av kapasitet over landegrensene, vedlegges nettutviklingsplanen for Fellesskapet.

• 11. Byrået skal avgi en uttalelse om de nasjonale tiårige nettutviklingsplanene for å vurdere om de er i samsvar med nettutviklingsplanen for Fellesskapet. Dersom Byrået påviser manglende samsvar mellom en nasjonal tiårig nettutviklingsplan og nettutviklingsplanen for Fellesskapet, skal den anbefale at den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen eller nettutviklingsplanen for Fellesskapet endres, alt etter som. Dersom den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen er utarbeidet i samsvar med artikkel 22 i direktiv 2009/72/EF, skal Byrået anbefale at vedkommende nasjonale reguleringsmyndighet endrer den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen i samsvar med artikkel 22 nr. 7 i nevnte direktiv og underretter Kommisjonen om dette.

• 12. Etter anmodning fra Kommisjonen skal ENTSO for elektrisk kraft legge fram sine synspunkter for Kommisjonen vedrørende retningslinjene fastsatt i artikkel 18.

Artikkel 9

Byråets overvåkingsoppgaver

• 1. Byrået skal overvåke hvordan ENTSO for elektrisk kraft utfører oppgavene nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3, og rapportere til Kommisjonen.

  Byrået skal overvåke hvordan ENTSO for elektrisk kraft gjennomfører nettreglene utarbeidet i henhold til artikkel 8 nr. 2 og nettreglene utarbeidet i samsvar med artikkel 6 nr. 1–10 men som ikke er vedtatt av Kommisjonen i henhold til artikkel 6 nr. 11. Dersom ENTSO for elektrisk kraft ikke har gjennomført slike nettregler, skal Byrået anmode ENTSO for elektrisk kraft om å legge fram en behørig begrunnet redegjørelse for hvorfor dette ikke er gjort. Byrået skal underrette Kommisjonen om denne redegjørelsen og avgi sin uttalelse om denne.

  Byrået skal overvåke og analysere gjennomføringen av nettreglene og retningslinjene vedtatt av Kommisjonen som fastsatt i artikkel 6 nr. 11 og deres virkning på harmoniseringen av gjeldende regler med sikte på å legge til rette for markedsintegrasjon i tillegg til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte, og rapportere til Kommisjonen.

• 2. ENTSO for elektrisk kraft skal legge fram utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet, utkastet til årlig arbeidsprogram, herunder opplysninger vedrørende samrådsprosessen, og de andre dokumentene nevnt i artikkel 8 nr. 3, for Byrået for uttalelse.

  Senest to måneder etter mottak skal Byrået legge fram en behørig begrunnet uttalelse samt anbefalinger for ENTSO for elektrisk kraft og Kommisjonen dersom Byrået finner at utkastet til årlig arbeidsprogram eller utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet som ble lagt fram av ENTSO for elektrisk kraft, ikke bidrar til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte eller en tilstrekkelig grad av samkjøring over landegrensene med tilgang for tredjemann.

Artikkel 10

Samråd

• 1. Ved utarbeidelsen av nettreglene, utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet og det årlige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3 skal ENTSO for elektrisk kraft på et tidlig tidspunkt og på en åpen måte som gir innsyn, gjennomføre en omfattende samrådsprosess som involverer alle relevante markedsdeltakere og særlig organisasjonene som representerer alle berørte parter, i samsvar med forretningsordenen nevnt i artikkel 5 nr. 1. Dette samrådet skal også omfatte nasjonale reguleringsmyndigheter og andre nasjonale myndigheter, forsynings- og produksjonsforetak, nettbrukere, herunder kunder, operatører av distribusjonsnett, herunder relevante industrisammenslutninger, tekniske organer og plattformer for berørte parter. Samrådet skal ta sikte på å identifisere synspunktene og forslagene fra alle relevante parter i beslutningsprosessen.

• 2. Alle dokumenter og møtereferater i tilknytning til samrådene nevnt i nr. 2, skal offentliggjøres.

• 3. Før det årlige arbeidsprogrammet og nettreglene nevnt i artikkel 8 nr.1, 2 og 3 vedtas, skal ENTSO for elektrisk kraft gjøre rede for hvordan synspunktene som kom inn under samrådet, er tatt i betraktning. Dersom synspunktene ikke er tatt i betraktning, skal dette begrunnes.

Artikkel 11

Kostnader

Kostnadene for virksomheten som utøves av ENTSO for elektrisk kraft nevnt i artikkel 4–12, skal dekkes av operatørene av overføringsnett og skal tas med i beregningen av tariffene. Reguleringsmyndighetene skal bare godkjenne disse kostnadene om de er rimelige og forholdsmessige.

Artikkel 12

Regionalt samarbeid mellom operatører av overføringsnett

• 1. Operatørene av overføringsnett skal innlede regionalt samarbeid innenfor rammen av ENTSO for elektrisk kraft for å bidra til virksomheten nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3. Særlig skal de hvert annet år offentliggjøre en regional investeringsplan, og de kan treffe investeringsbeslutninger på grunnlag av nevnte regionale investeringsplan.

• 2. Operatørene av overføringsnett skal fremme driftsordninger som sikrer optimal forvaltning av nettet, og fremme utviklingen av kraftbørser, en samordnet tildeling av samkjøringskapasitet over landegrensene gjennom markedsbaserte løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som tar behørig hensyn til de særskilte fordelene ved implisitte auksjoner for kortsiktige tildelinger, og integrasjon av ordninger for utjevning og reservekraft.

• 3. For å nå målene fastsatt i nr. 1 og 2 kan Kommisjonen fastlegge de regionale samarbeidsstrukturenes geografiske utstrekning idet det tas hensyn til eksisterende regionale samarbeidsstrukturer. Hver medlemsstat har lov til å fremme samarbeid på mer enn ett geografisk område. Tiltaket nevnt i første punktum, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

  Kommisjonen skal for dette formål rådføre seg med Byrået og ENTSO for elektrisk kraft.

Artikkel 13

Oppgjørsordning mellom operatører av overføringsnett

• 1. Operatørene av overføringsnett skal motta godtgjøring for kostnader som påløper som følge av at de overfører grensekryssende strømmer av elektrisk kraft i sine nett.

• 2. Godtgjøringen nevnt i nr. 1 skal betales av operatørene av de nasjonale overføringsnettene som de grensekryssende strømmene kommer fra og skal til.

• 3. Godtgjøringen skal betales regelmessig for et gitt tidsrom i fortiden. Ved behov skal godtgjøringen justeres i ettertid for å gjenspeile faktiske kostnader.

  Det første tidsrommet det skal betales godtgjøring for, skal fastsettes i retningslinjene nevnt i artikkel 18.

• 4. Kommisjonen skal fastsette godtgjøringsbeløpene som skal betales. Nevnte tiltak, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

• 5. Omfanget av de grensekryssende strømmene som overføres og omfanget av de grensekryssende strømmene som angis som sendt fra og/eller mottatt i nasjonale overføringsnett, skal beregnes på grunnlag av de faktisk målte fysiske strømmene av elektrisk kraft i et gitt tidsrom.

• 6. Kostnadene som påløper som følge av overføring av grensekryssende strømmer, skal beregnes på grunnlag av de forventede langsiktige gjennomsnittlige differansekostnadene, idet det tas hensyn til tap, investeringer i ny infrastruktur og en passende andel av kostnadene knyttet til eksisterende infrastruktur, i den grad infrastrukturen brukes til overføring av grensekryssende strømmer, idet det tas særlig hensyn til behovet for å sikre forsyningssikkerhet. Ved beregningen av påløpte kostnader skal anerkjente metoder for beregning av standardkostnader benyttes. Det skal tas hensyn til de fordelene et nett har fra overføringen av grensekryssende strømmer med sikte på en eventuell reduksjon av den godtgjøringen som mottas.

Artikkel 14

Avgifter for nettilgang

• 1. De avgiftene nettoperatører krever for nettilgang, skal være åpne for innsyn, ta hensyn til behovet for nettsikkerhet og gjenspeile de faktiske påløpte kostnader i den grad disse svarer til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatørs, og skal ikke innebære forskjellsbehandling. Avgiftene skal ikke være avstandsbasert.

• 2. Ved behov skal tariffnivået som anvendes for produsenter og/eller forbrukere, gi lokaliseringssignaler på fellesskapsplan og ta hensyn til omfanget av nettap og overbelastning som forårsakes og investeringskostnader for infrastruktur.

• 3. Ved fastsettelse av avgiftene for nettilgang skal følgende tas i betraktning:

  • a) ut- og innbetalinger som skyldes oppgjørsordningen mellom operatører av overføringsnett,

  • b) faktiske utbetalte og mottatte betalinger samt betalinger som kan forventes for tidsrom i framtiden, beregnet på grunnlag av tidsrom i fortiden.

• 4. Fastsettelse av avgiftene for nettilgang i henhold til denne artikkel berører ikke avgifter på meldt eksport og meldt import i forbindelse med håndtering av overbelastning nevnt i artikkel 16.

• 5. Det skal ikke pålegges en særskilt nettavgift for enkelttransaksjoner med meldt transitt av elektrisk kraft.

Artikkel 15

Opplysninger

• 1. Operatørene av overføringsnett skal innføre ordninger for samordning og utveksling av opplysninger for å sikre nettsikkerheten i forbindelse med håndtering av overlast.

• 2. Standardene for sikkerhet, drift og planlegging som brukes av operatørene for overføringsnett, skal offentliggjøres. Opplysningene som offentliggjøres, skal omfatte en modell for beregning av samlet overføringskapasitet og pålitelighetsmarginen for overføringen på grunnlag av nettets elektriske og fysiske kapasitet. Slike modeller skal godkjennes av reguleringsmyndighetene.

• 3. Operatørene av overføringsnett skal offentliggjøre beregninger av tilgjengelig overføringskapasitet for hver dag og angi om noe av den tilgjengelige overføringskapasiteten allerede er reservert. Slik offentliggjøring skal skje ved bestemte tidsintervaller før overføringsdagen, og skal i alle tilfeller omfatte beregninger av kapasiteten én uke og én måned på forhånd, samt en kvantitativ angivelse av den tilgjengelige kapasitetens forventede pålitelighet.

• 4. Operatører av overføringsnett skal offentliggjøre relevante data om samlet forventet og faktisk etterspørsel, om tilgjengelighet og bruk av produksjons- og lasteiendeler, om tilgjengelighet og bruk av nettene og forbindelsesledningene og om utjevningskraft og reservekapasitet. For tilgjengelighet og faktisk bruk av små produksjons- og lastenheter kan samlede, anslåtte data brukes.

• 5. De berørte markedsdeltakerne skal gi operatørene av overføringsnett relevante data.

• 6. Produksjonsforetak som eier eller driver produksjonseiendeler der minst ett har en installert kapasitet på minst 250 MW, skal for hvert anlegg i fem år oppbevare alle timedata som er nødvendige for å kunne kontrollere alle driftsbeslutninger om lastfordeling og budgivning på kraftbørser, auksjoner av samkjøringskapasitet, reservemarkeder og OTC-markeder. Opplysningene per anlegg og per time som skal oppbevares, skal omfatte, men ikke være begrenset til, data om tilgjengelig produksjonskapasitet og forpliktede reserver, herunder tildeling av forpliktede reserver per anlegg, på det tidspunkt tilbudet gis og produksjonen finner sted.

Artikkel 16

Alminnelige prinsipper for håndtering av overbelastning

• 1. Problemer knyttet til overbelastning på nettet skal håndteres med løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som er markedsbaserte, og som gir effektive økonomiske signaler til de berørte markedsdeltakerne og operatørene av overføringsnett. Problemer knyttet til overbelastning på nettene skal fortrinnsvis løses med metoder som ikke er transaksjonsbasert, det vil si som ikke innebærer et valg mellom de enkelte markedsdeltakernes kontrakter.

• 2. Framgangsmåter for begrensning av transaksjoner skal brukes bare i nødssituasjoner der operatøren av overføringsnett må handle raskt og omfordeling eller motkjøp ikke er mulig. Slike framgangsmåter skal anvendes uten forskjellsbehandling.

  Bortsett fra ved force majeure skal markedsdeltakere som er tildelt kapasitet, få godtgjøring for en eventuell begrensning av denne.

• 3. For de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet, samtidig som det tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift.

• 4. Markedsdeltakerne skal i rimelig tid før den relevante driftsperioden underrette de berørte operatørene av overføringsnett om hvorvidt de har til hensikt å bruke den kapasiteten de er tildelt. Dersom tildelt kapasitet ikke vil bli brukt, skal den tilbakeføres til markedet på en åpen måte, med fullt innsyn og uten forskjellsbehandling.

• 5. Operatører av overføringsnett skal, så langt det er teknisk mulig, samordne kapasitetsbehov for motsatt rettede energistrømmer gjennom den overbelastede forbindelseslinjen for å utnytte kapasiteten i denne linjen best mulig. Transaksjoner som avhjelper overbelastning, skal aldri nektes, men samtidig må nettsikkerheten ivaretas fullt ut.

• 6. Alle inntekter fra tildeling av samkjøringskapasitet skal brukes for ett eller flere av følgende formål:

  • a) som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller

  • b) til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger.

    Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til formålene fastsatt i første ledd bokstav a) og/eller b), kan de, med forbehold for godkjenning fra de berørte medlemsstaters reguleringsmyndigheter, benyttes, inntil et høyeste beløp som skal fastsettes av disse reguleringsmyndigheter, som en inntekt som reguleringsmyndighetene skal ta i betraktning når de godkjenner metoden for beregning av nettariffer og/eller fastsettelse av nettariffer.

    Resten av inntektene skal settes på en separat internkonto inntil de kan benyttes til formålene fastsatt i første ledd bokstav a) og b). Reguleringsmyndigheten skal underrette Byrået om godkjenningen nevnt i annet ledd.

Artikkel 17

Nye forbindelsesledninger

• 1. Nye forbindelsesledninger for likestrøm kan etter søknad og i en begrenset periode unntas fra bestemmelsene i denne forordnings artikkel 16 nr. 6 og artikkel 9, 32 og 37 nr. 6 og 10 i direktiv 2009/72/EF på følgende vilkår:

  • a) investeringen må øke konkurransen med hensyn til forsyning av elektrisk kraft,

  • b) risikonivået knyttet til investeringen er slik at investeringen ikke ville finne sted med mindre et unntak ble innrømmet,

  • c) forbindelsesledningen må være eiet av en fysisk eller juridisk person som i det minste med hensyn til rettslig form er atskilt fra nettoperatørene for de nett denne forbindelsesledningen skal bygges i,

  • d) det kreves avgifter av brukere av denne forbindelsesledningen,

  • e) etter den delvise markedsåpningen nevnt i artikkel 19 i europaparlaments- og rådsdirektiv 96/92/EF av 19. desember 1996 om felles regler for det indre marked for elektrisitet10, er ingen del av kapital- eller driftskostnadene for forbindelsesledningen blitt dekket inn av avgifter mottatt for bruk av de overførings- eller fordelingsnettene som forbindelsesledningen knytter sammen, og

  • f) unntaket verken skader konkurransen eller hindrer at det indre marked for elektrisk kraft virker tilfredsstillende, eller at det regulerte nettet som forbindelsesledningen er tilkoplet, virker tilfredsstillende.

• 2. I unntakstilfeller får nr. 1 også anvendelse på forbindelsesledninger for vekselstrøm, forutsatt at kostnadene og risikoene knyttet til de aktuelle investeringene er svært høye sammenlignet med kostnadene og risikoene som vanligvis er knyttet til sammenkopling av to nabostaters nasjonale overføringsnett via en forbindelsesledning for vekselstrøm.

• 3. Nummer 1 får også anvendelse på betydelige kapasitetsøkninger i eksisterende forbindelsesledninger.

• 4. Den berørte medlemsstats reguleringsmyndigheter kan treffe beslutning om unntak som nevnt i nr. 1, 2 og 3 fra sak til sak. Et unntak kan omfatte hele eller deler av kapasiteten i den nye forbindelsesledningen eller i den eksisterende forbindelsesledningen med betydelig økt kapasitet.

  Innen to måneder fra datoen da en anmodning om unntak ble mottatt av den siste av de berørte reguleringsmyndighetene, kan Byrået legge fram for nevnte reguleringsmyndigheter en rådgivende uttalelse som kan utgjøre grunnlaget for deres beslutning.

  Når det besluttes om et unntak skal innrømmes, skal det i hvert enkelt tilfelle tas hensyn til behovet for å fastsette vilkår som ikke innebærer forskjellsbehandling, for unntakets varighet og for tilgang til forbindelsesledningen. Når beslutning treffes om disse vilkårene, skal det særlig tas hensyn til ytterligere kapasitet som skal bygges eller endring av eksisterende kapasitet, prosjektets tidsramme og nasjonale forhold.

  Før en beslutning om unntak treffes, skal reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstater fastsette regler og ordninger for håndtering og tildeling av kapasitet. Regler for håndtering av overbelastning skal omfatte en plikt om å tilby uutnyttet kapasitet på markedet, og brukerne av anlegget skal ha rett til å handle med sine avtalte kapasiteter på sekundærmarkedet. Ved vurdering av kriteriene nevnt i bokstav a), b) og f) i nr. 1 skal det tas hensyn til resultatene av framgangsmåten for kapasitetstildeling.

  Dersom alle berørte reguleringsmyndigheter har kommet til enighet om en beslutning om unntak innen seks måneder, skal de underrette Byrået om denne beslutningen.

  Beslutningen om unntak, herunder eventuelle vilkår nevnt i annet ledd i dette nummer, skal være behørig begrunnet og offentliggjøres.

• 5. Beslutningen nevnt i nr. 4 skal treffes av Byrået

  • a) dersom ikke alle berørte reguleringsmyndigheter har kunnet komme til enighet innen seks måneder fra den dato da anmodningen om unntak ble lagt fram for den siste av disse reguleringsmyndighetene, eller

  • b) ved en felles anmodning fra de berørte reguleringsmyndigheter.

    Innen Byrået treffer en slik beslutning, skal det rådføre seg med de berørte reguleringsmyndighetene og søkerne.

• 6. Uten hensyn til nr. 4 og 5 kan medlemsstatene, ved en anmodning om unntak, fastsette at reguleringsmyndigheten eller Byrået, alt etter som, skal legge fram sin uttalelse for det relevante organet i medlemsstaten for formell beslutning. Denne uttalelsen skal offentliggjøres sammen med beslutningen.

• 7. Reguleringsmyndighetene skal omgående ved mottak oversende en kopi av alle anmodninger om unntak til orientering til Byrået og Kommisjonen. Berørte reguleringsmyndigheter eller Byrået (de underrettende organer) skal omgående underrette Kommisjonen om beslutningen, sammen med alle relevante opplysninger om beslutningen. Disse opplysningene kan oversendes Kommisjonen i form av et sammendrag, slik at Kommisjonen kan avgi en velbegrunnet uttalelse. Opplysningene skal særlig omfatte

  • a) en detaljert begrunnelse for hvorfor unntaket ble innrømmet eller avvist, herunder de økonomiske opplysninger som begrunner behovet for unntaket,

  • b) den analyse som er foretatt av hvordan innrømmelsen av unntaket påvirker konkurransen og den effektive virkemåten til det indre marked for elektrisk kraft,

  • c) begrunnelsen for det tidsrom og den del av den samlede kapasitet i den berørte forbindelsesledning som unntaket innrømmes for,

  • d) resultatet av samrådet med de berørte reguleringsmyndigheter.

• 8. Kommisjonen kan innen to måneder etter at den har mottatt underretning i henhold til nr. 7, treffe beslutning om å anmode de underrettende organer om å endre eller trekke tilbake beslutningen om å innrømme unntak. Denne perioden på to måneder kan forlenges med en ytterligere periode på to måneder dersom Kommisjonen ønsker ytterligere opplysninger. Denne ytterligere perioden skal begynne å løpe dagen etter at den har mottatt fullstendige opplysninger. Den opprinnelige perioden på to måneder kan også forlenges etter samtykke fra både Kommisjonen og de underrettende organer.

  Dersom de ønskede opplysninger ikke legges fram innen fristen angitt i anmodningen, skal underretningen anses som trukket tilbake med mindre fristen, innen dens utløp, er blitt forlenget etter samtykke fra både Kommisjonen og de underrettende organer, eller med mindre de underrettende organer i en behørig begrunnet erklæring meddeler Kommisjonen at de anser underretningen for å være fullstendig.

  De underrettende organer skal innen en måned etterkomme Kommisjonens beslutning om å endre eller trekke tilbake beslutningen om unntak, og skal underrette Kommisjonen om dette.

  Kommisjonen skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

  Kommisjonens godkjenning av en beslutning om unntak skal utløpe to år etter datoen for vedtakelsen dersom byggingen av forbindelsesledningen ennå ikke er påbegynt innen denne dato, og fem år etter vedtakelsen dersom forbindelsesledningen ikke er tatt i bruk innen denne dato, med mindre Kommisjonen beslutter at forsinkelsen skyldes vesentlige hindringer som ligger utenfor kontrollen til den person unntaket ble innrømmet for.

• 9. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for anvendelse av vilkårene fastsatt i nr. 1 og fastsette framgangsmåten som skal følges for anvendelsen av nr. 4, 7 og 8. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

Artikkel 18

Retningslinjer

• 1. I samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 13 og 14 skal retningslinjene for oppgjørsordningen mellom operatører av overføringsnett ved behov angi

  • a) nærmere opplysninger om framgangsmåten for å fastsette hvilke operatører av overføringsnett som skal betale godtgjøring for grensekryssende strømmer, herunder forskjellen mellom de operatører av nasjonale overføringsnett som de grensekryssende strømmene kommer fra og skal til, i samsvar med artikkel 13 nr. 2,

  • b) nærmere opplysninger om framgangsmåten for betaling som skal følges, herunder fastsettelse av det første tidsrommet det skal betales godtgjøring for, i samsvar med artikkel 13 nr. 3 annet ledd,

  • c) nærmere opplysninger om metodene for fastsettelse av hvilke overførte grensekryssende strømmer det skal betales godtgjøring for i henhold til artikkel 13, både med hensyn til strømmenes mengde og type, og angivelse av omfanget av slike strømmer som kommer fra og/eller ender i de enkelte medlemsstaters overføringsnett, i samsvar med artikkel 13 nr. 5,

  • d) nærmere opplysninger om metoden for beregning av kostnader og inntekter som påløper som følge av overføring av grensekryssende strømmer, i samsvar med artikkel 13 nr. 6,

  • e) nærmere opplysninger om behandlingen av strømmer av elektrisk kraft som kommer fra eller ender i stater utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, i forbindelse med oppgjørsordningen mellom operatører av overføringsnett, og

  • f) deltakelse av nasjonale nett som er koplet sammen gjennom likestrømsledninger, i samsvar med artikkel 13.

• 2. Retningslinjene kan også fastsette egnede regler med sikte på en trinnvis harmonisering av prinsippene som legges til grunn ved fastsettelse av avgifter for produsenter og forbrukere (last) i nasjonale tariffsystemer, herunder hensynet som skal tas til oppgjørsordningen mellom operatører av overføringsnett i de nasjonale nettavgiftene og utsendelse av hensiktsmessige og effektive lokaliseringssignaler, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 14.

  Retningslinjene skal inneholde bestemmelser om hensiktsmessige og effektive harmoniserte lokaliseringssignaler på fellesskapsplan.

  En slik harmonisering skal ikke være til hinder for at medlemsstatene anvender ordninger for å sikre at avgiftene for nettilgang som betales av forbrukerne (last), er sammenlignbare innenfor hele deres territorium.

• 3. Ved behov skal det utarbeides retningslinjer for hvilken grad av harmonisering som minst kreves for å oppnå målet med denne forordning, som også skal angi

  • a) nærmere opplysninger om innlevering av opplysninger i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 15,

  • b) nærmere opplysninger om handel med elektrisk kraft,

  • c) nærmere opplysninger om regler for investeringsincentiver for sammenkoplingskapasitet, herunder lokaliseringssignaler,

  • d) nærmere opplysninger om de områder som er nevnt i artikkel 8 nr. 6.

    Kommisjonen skal for dette formål rådføre seg med Byrået og ENTSO for elektrisk kraft.

• 4. Retningslinjer for forvaltningen og tildelingen av tilgjengelig overføringskapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale systemer er fastsatt i vedlegg I.

• 5. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for spørsmålene nevnt i nr. 1, 2 og 3. Den kan endre retningslinjene nevnt i nr. 4 i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 15 og 16, særlig med sikte på å inkludere detaljerte retningslinjer for alle metoder for kapasitetstildeling som brukes, og sikre at ordningene for håndtering av overbelastning utvikles på en måte som er i samsvar med målene for det indre marked. I forbindelse med slike endringer skal det ved behov fastsettes felles regler for minstekrav til standarder for sikkerhet og drift ved bruk og drift av nettet, som nevnt i artikkel 15 nr. 2. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 2.

  Når Kommisjonen vedtar eller endrer retningslinjene, skal den

  • a) sikre at retningslinjene medfører det minimum av harmonisering som kreves for å nå målene i denne forordning, og ikke er mer omfattende enn det som er nødvendig for dette formål, og

  • b) angi hvilke tiltak den har truffet for å sikre samsvar mellom retningslinjene og regler i tredjestater som inngår i Fellesskapets elektrisitetsnett.

    Når Kommisjonen første gang vedtar retningslinjer i henhold til denne artikkel, skal den sikre at de i et enkelt utkast til tiltak minst dekker spørsmålene nevnt i bokstav a) og d) i nr. 1 og nr. 2.

Artikkel 19

Reguleringsmyndigheter

Når reguleringsmyndighetene utfører sine oppgaver, skal de sikre samsvar med denne forordning og retningslinjene vedtatt i henhold til artikkel 8. Ved behov skal reguleringsmyndighetene, for å nå målene i denne forordning, samarbeide med hverandre og med Kommisjonen og Byrået i samsvar med kapittel IX i direktiv 2009/72/EF.

Artikkel 20

Opplysninger og fortrolighet

• 1. Medlemsstatene og reguleringsmyndighetene skal på anmodning gi Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å etterkomme artikkel 13 nr. 4 og artikkel 18.

  Særlig med hensyn til formålene nevnt i artikkel 13 nr. 4 og 6 skal reguleringsmyndighetene regelmessig oversende opplysninger til operatørene av nasjonale overføringsnett om faktisk påløpte kostnader, data og alle relevante opplysninger om de fysiske strømmene i nettene til operatørene av overføringsnett og om nettkostnadene.

  Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist for å gi opplysningene, idet det tas hensyn til hvor komplekse de påkrevde opplysningene er og hvor raskt det er behov for dem.

• 2. Dersom den berørte medlemsstat eller reguleringsmyndighet ikke oversender opplysningene omhandlet i nr. 1 innen fristen fastsatt i samsvar med nr. 1, kan Kommisjonen anmode om å få utlevert alle opplysninger som er nødvendige for formålene nevnt i artikkel 13 nr. 4 og artikkel 18 direkte fra de berørte foretak.

  Når Kommisjonen sender en anmodning om opplysninger til et foretak, skal den samtidig sende en kopi av anmodningen til reguleringsmyndighetene i medlemsstaten der foretaket har sitt forretningskontor.

• 3. I sin anmodning om opplysninger i henhold til nr. 1 skal Kommisjonen angi det rettslige grunnlaget for anmodningen, fristen for å oversende opplysningene, anmodningens formål og de sanksjoner som i henhold til artikkel 22 nr. 2 kan anvendes dersom det blir gitt uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger. Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist, som tar hensyn til hvor sammensatte de ønskede opplysningene er, og hvor mye det haster å få dem.

• 4. Foretakenes eiere eller deres representanter og, dersom det dreier seg om juridiske personer, de personer som har fullmakt til å representere dem i henhold til lov eller stiftelsesdokument, skal utlevere opplysningene det anmodes om. Advokater med behørig fullmakt til å handle kan utlevere opplysningene på vegne av sine klienter, og i så fall skal klienten stå fullt ansvarlig dersom de utleverte opplysningene er ufullstendige, uriktige eller villedende.

• 5. Dersom et foretak ikke utleverer de ønskede opplysningene innen den fristen Kommisjonen har satt, eller det gir ufullstendige opplysninger, kan Kommisjonen gjøre vedtak om at opplysningene skal utleveres. Vedtaket skal angi hvilke opplysninger som kreves, og fastsette en passende frist for å oversende dem. Det skal vise til sanksjonene fastsatt i artikkel 22 nr. 2. Det skal også vise til retten til å få vedtaket prøvd for De europeiske fellesskaps domstol.

  Kommisjonen skal samtidig sende en kopi av vedtaket til reguleringsmyndighetene i den medlemsstaten der personen er bosatt eller foretaket har sitt forretningskontor.

• 6. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 skal anvendes bare for formålene nevnt i artikkel 13 nr. 4 og artikkel 18.

  Kommisjonen skal ikke gi videre opplysninger den mottar i henhold til denne forordning dersom opplysningene er omfattet av taushetsplikt.

Artikkel 21

Medlemsstatenes rett til å treffe mer detaljerte tiltak

Denne forordning skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å opprettholde eller innføre tiltak som inneholder mer detaljerte bestemmelser enn dem som er fastsatt her eller i retningslinjene nevnt i artikkel 18.

Artikkel 22

Sanksjoner

• 1. Med forbehold for nr. 2 skal medlemsstatene fastsette regler om sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Slike sanksjoner må være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen senest 1. juli 2004 om reglene som tilsvarer bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1228/2003, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem. De skal underrette Kommisjonen senest 3. mars 2003 om reglene som ikke tilsvarer bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1228/2003, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem.

• 2. Kommisjonen kan ved vedtak ilegge foretak bøter på opptil 1 % av den samlede omsetning i foregående regnskapsår dersom de forsettlig eller uaktsomt gir uriktige, ufullstendige eller villedende opplysninger som svar på en anmodning i henhold til artikkel 20 nr. 3, eller unnlater å utlevere opplysninger innen en frist fastsatt ved vedtak truffet i henhold til artikkel 10 nr. 5 første ledd.

  Ved fastsettelse av botens størrelse skal det tas hensyn til hvor alvorlig den manglende overholdelsen av kravene nevnt i første ledd er.

• 3. Sanksjoner fastsatt i henhold til nr. 1 og vedtak truffet i henhold til nr. 2 skal ikke anses som strafferettslige.

Artikkel 23

Komitéframgangsmåte

• 1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 46 i direktiv 2009/72/EF.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det skal tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 24

Kommisjonens rapport

Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av denne forordning. I sin rapport i henhold til artikkel 47 nr. 6 i direktiv 2009/72/EF skal Kommisjonen også redegjøre for de erfaringer som er gjort ved anvendelsen av denne forordning. Rapporten skal særlig undersøke i hvilken grad forordningen har lykkes i å sikre at vilkårene for nettilgang for overføring av elektrisk kraft over landegrensene er basert på likebehandling og gjenspeiler faktiske kostnader, og dermed bidrar til langsiktig forsyningssikkerhet og forbrukervalg i et indre marked som virker tilfredsstillende, samt i hvilken grad det er gitt effektive lokaliseringssignaler. Om nødvendig skal rapporten følges av egnede forslag og/eller anbefalinger.

Artikkel 25

Oppheving

Forordning (EF) nr. 1228/2003 oppheves fra 3. mars 2011. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 26

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 3. mars 2011.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.

Vedlegg I

Retningslinjer for forvaltning og tildeling av tilgjengelig overføringskapasitet i forbindelsesledninger mellom nasjonale nett

• 1. Alminnelige bestemmelser

  • 1.1 Operatører av overføringsnett skal bestrebe seg på å godta alle kommersielle transaksjoner, herunder slike som innebærer handel over landegrensene.

  • 1.2 Dersom det ikke foreligger noen overbelastning, skal tilgangen til forbindelsesledningen ikke begrenses. Der det vanligvis ikke foreligger noen overbelastning, er det ikke nødvendig med en fast alminnelig framgangsmåte for tildeling av tilgang til en overføringstjeneste over landegrensene.

  • 1.3 Dersom planlagte kommersielle transaksjoner ikke er forenlige med sikker nettdrift, skal operatørene av overføringsnett redusere overbelastningen i samsvar med kravene til driftssikkerhet i nettet, og samtidig bestrebe seg på å sikre at alle tilknyttede kostnader holdes på et kostnadseffektivt nivå. Omfordeling eller motkjøp skal anvendes bare dersom lavkostnadstiltak ikke kan treffes.

  • 1.4 Dersom det oppstår strukturell overbelastning, skal operatørene av overføringsnett umiddelbart anvende egnede metoder og ordninger for håndtering av overbelastning som er definert og avtalt på forhånd. Metodene for håndtering av overbelastning skal sikre at de fysiske strømmene av elektrisk kraft i forbindelse med all tildelt overføringskapasitet er i samsvar med standardene for nettsikkerhet.

  • 1.5 Metodene som fastsettes for håndtering av overbelastning, skal gi effektive økonomiske signaler til markedsdeltakerne og operatørene av overføringsnett, fremme konkurranse og være egnet for regional anvendelse og anvendelse i hele Fellesskapet.

  • 1.6 Ved håndtering av overbelastning skal det ikke gjøres noen forskjell på grunnlag av transaksjoner. En særskilt anmodning om overføringstjeneste skal avslås bare dersom alle vilkår nedenfor er oppfylt:

    • a) de økte fysiske strømmene av elektrisk kraft som følger av at denne anmodningen godtas, innebærer at driftssikkerheten i kraftsystemet ikke lenger kan garanteres, og

    • b) pengeverdien av denne anmodningen som ledd i framgangsmåten for håndtering av overbelastning, er lavere enn alle andre anmodninger som etter planen vil bli godtatt for samme tjeneste og på samme vilkår.

  • 1.7 Ved fastsettelse av de egnede nettområdene håndteringen av overbelastning skal anvendes i og mellom, skal operatørene av overføringsnett følge prinsippene om kostnadseffektivitet og minst mulig negative virkninger på det indre marked for elektrisk kraft. Operatørene av overføringsnett skal ikke begrense samkjøringskapasiteten for å redusere overbelastningen i sitt eget kontrollområde, unntatt av ovennevnte grunner og av hensyn til driftssikkerheten11. Dersom en slik situasjon oppstår, skal operatørene av overføringsnett beskrive den og framlegge den på en åpen måte for alle nettbrukerne. En slik situasjon skal godtas bare inntil en langsiktig løsning er funnet. Operatørene av overføringsnett skal beskrive og på en åpen måte framlegge for alle nettbrukere de metodene og prosjektene som den langsiktige løsningen skal baseres på.

  • 1.8 Når nettet balanseres innenfor kontrollområdet gjennom driftstiltak i nettet og gjennom omfordeling, skal operatøren av overføringsnettet ta hensyn til disse tiltakenes innvirkning på tilstøtende kontrollområder.

  • 1.9 Innen 1. januar 2008 skal det på en samordnet måte og under sikre driftsforhold fastsettes ordninger for håndtering av overbelastning på forbindelsesledninger flere ganger om dagen (intradag-håndtering) for å oppnå de beste muligheter for handel og sikre balansering over landegrensene.

  • 1.10 De nasjonale reguleringsmyndighetene skal regelmessig vurdere metodene for håndtering av overbelastning, og særlig legge vekt på at prinsippene og reglene fastsatt i denne forordning og disse retningslinjer samt de vilkårene som reguleringsmyndighetene selv har fastsatt i henhold til disse prinsippene og reglene, overholdes. En slik vurdering skal omfatte samråd med alle markedsdeltakere og særlige undersøkelser.

• 2. Metoder for håndtering av overbelastning

  • 2.1 Metodene for håndtering av overbelastning skal være markedsbaserte for å fremme effektiv handel over landegrensene. Med sikte på dette skal kapasiteten tildeles bare ved hjelp av eksplisitte (kapasitet) eller implisitte (kapasitet og energi) auksjoner. Begge metodene kan anvendes samtidig på samme forbindelsesledning. For handel flere ganger om dagen kan kontinuerlig handel anvendes.

  • 2.2 Avhengig av konkurransevilkårene kan det være nødvendig at ordningene for håndtering av overbelastning muliggjør både langsiktig og kortsiktig tildeling av overføringskapasitet.

  • 2.3 Ved hver framgangsmåte for kapasitetstildeling skal det tildeles en bestemt del av den tilgjengelige samkjøringskapasitet pluss eventuell gjenværende kapasitet som ikke er tildelt tidligere, og eventuell kapasitet fristilt fra kapasitetsinnehavere fra tidligere tildelinger.

  • 2.4 For å fremme en effektiv konkurranse skal operatører av overføringsnett øke graden av fast kapasitet mest mulig, idet det tas hensyn til forpliktelsene og rettighetene til de berørte operatørene og markedsdeltakerne. En rimelig del av kapasiteten kan tilbys markedet med en lavere fasthetsgrad, men de nøyaktige vilkårene for overføring på forbindelsesledninger over landegrensene skal til enhver tid være tilgjengelige for markedsdeltakerne.

  • 2.5 Tildelinger av kapasitetsrettigheter på lang og mellomlang sikt skal gi rett til bruk av fast overføringskapasitet. På spesifiseringstidspunktet skal de omfattes av prinsippet om at uutnyttet kapasitet går tapt og prinsippet om at uutnyttet kapasitet må selges.

  • 2.6 Operatører av overføringsnett skal definere en egnet struktur for tildeling av kapasitet mellom ulike tidsrammer. Dette kan omfatte en mulighet til å reservere en minste prosentdel av samkjøringskapasiteten for tildeling én eller flere ganger om dagen. En slik tildelingsstruktur skal revideres av de respektive reguleringsmyndigheter. Når operatørene av overføringsnett utarbeider sine forslag, skal de ta hensyn til

    • a) markedenes kjennetegn,

    • b) driftsvilkårene, for eksempel virkningene av å nettoberegne fast angitte planer,

    • c) harmoniseringsnivået for prosentsatsene og tidsrammene som er vedtatt for de ulike foreliggende ordningene for kapasitetstildeling.

  • 2.7 Kapasitetstildelingen skal ikke innebære forskjellsbehandling av markedsdeltakere som ønsker å bruke sine rettigheter til å anvende tosidige forsyningskontrakter eller gi bud på kraftbørser. De høyeste budene innenfor en gitt tidsramme skal få tilslaget, uansett om de er implisitte eller eksplisitte.

  • 2.8 I regioner der finansielle terminmarkeder for kraft er velutviklet og har vist seg å være effektive, kan all samkjøringskapasitet tildeles gjennom implisitt auksjon.

  • 2.9 Bortsett fra for nye forbindelsesledninger som omfattes av et unntak i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1228/2003 eller denne forordnings artikkel 17, skal det ikke være tillatt å fastsette minstepriser innenfor rammen av kapasitetstildelingsmetodene.

  • 2.10 I prinsippet skal alle potensielle markedsdeltakere kunne delta i tildelingsprosessen uten begrensninger. For å unngå å skape eller forverre problemer i forbindelse med en markedsdeltakers mulige utnyttelse av en dominerende stilling, kan den relevante regulerings- og/eller konkurransemyndighet, dersom det er hensiktsmessig, innføre allmenne begrensninger eller begrensninger for et enkelt selskap som følge av at det har en dominerende stilling på markedet.

  • 2.11 Markedsdeltakere skal på en forpliktende måte spesifisere sin bruk av kapasitet overfor operatører av overføringsnett innen en fastsatt frist for hver tidsramme. Fristen skal være slik at operatørene av overføringsnett kan tildele uutnyttet kapasitet på nytt innenfor neste relevante tidsramme, herunder transaksjoner flere ganger om dagen.

  • 2.12 Kapasiteten skal kunne omsettes fritt på sekundærmarkedet, forutsatt at operatøren av overføringsnettet er underrettet i tilstrekkelig god tid. Dersom en operatør av overføringsnett avviser en sekundærhandel (transaksjon), skal dette på en tydelig og åpen måte meddeles og forklares for alle markedsdeltakerne av vedkommende operatør av overføringsnett, og reguleringsmyndigheten skal underrettes.

  • 2.13 De finansielle følgene av at forpliktelsene knyttet til kapasitetstildeling ikke oppfylles, skal bæres av dem som er ansvarlige for unnlatelsen. Dersom markedsdeltakere ikke bruker den kapasiteten de har forpliktet seg til å bruke eller, når det gjelder kapasitet som er auksjonert bort eksplisitt, unnlater å handle på sekundærmarkedet eller tilbakeføre kapasiteten i god tid, skal de miste retten til slik kapasitet og betale en avgift som gjenspeiler kostnadene. Alle avgifter som gjenspeiler kostnadene for uutnyttet kapasitet, skal være begrunnet og stå i et rimelig forhold til kostnadene. Tilsvarende skal en operatør av overføringsnett som ikke oppfyller sine forpliktelser, ha plikt til å yte markedsdeltakeren erstatning for tapet av kapasitetsrettigheter. For dette formål skal det ikke tas hensyn til driftstap som følge av dette. De viktigste begrepene og metodene for å fastslå ansvar ved manglende oppfyllelse av forpliktelser, skal fastsettes på forhånd med hensyn til de finansielle følgene, og skal revideres av den eller de relevante nasjonale reguleringsmyndighetene.

• 3. Samordning

  • 3.1 Tildeling av kapasitet på en forbindelsesledning skal samordnes og gjennomføres ved at de berørte operatørene av overføringsnett anvender felles framgangsmåter for tildeling. I tilfeller der det forventes at handel mellom to stater (operatører av overføringsnett) vil ha betydelig innvirkning på vilkårene for de fysiske strømmene i en tredjestat (operatør av overføringsnett), skal metodene for håndtering av overbelastning samordnes mellom alle operatørene av overføringsnett som berøres, gjennom en felles framgangsmåte for håndtering av overbelastning. Nasjonale reguleringsmyndigheter og operatører av overføringsnett skal sikre at det ikke ensidig utformes framgangsmåter for håndtering av overbelastning som har betydelig innvirkning på fysiske kraftstrømmer i andre nett.

  • 3.2 Senest 1. januar 2007 skal det anvendes en felles samordnet metode for håndtering av overbelastning og en felles samordnet framgangsmåte for tildeling av kapasitet til markedet minst hvert år, hver måned og for påfølgende dag mellom stater i følgende regioner:

    • a) Nord-Europa (dvs. Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Polen),

    • b) Nordvest-Europa (dvs. Benelux, Tyskland og Frankrike),

    • c) Italia (dvs. Italia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Slovenia og Hellas),

    • d) Det sentrale Øst-Europa (dvs. Tyskland, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike og Slovenia),

    • e) Sørvest-Europa (dvs. Spania, Portugal og Frankrike),

    • f) Det forente kongerike, Irland og Frankrike,

    • g) De baltiske statene (dvs. Estland, Latvia og Litauen).

      For en forbindelsesledning som berører stater som tilhører mer enn én region, kan det anvendes en annen metode for håndtering av overbelastning for å sikre at den er forenlig med metodene som anvendes i de andre regionene som disse statene tilhører. I dette tilfellet skal de relevante operatørene av overføringsnett foreslå metoden, som skal revideres av de relevante reguleringsmyndighetene.

  • 3.3 Regionene nevnt i nr. 2.8 kan tildele all samkjøringskapasitet gjennom tildeling for påfølgende dag.

  • 3.4 Det skal fastsettes forenlige framgangsmåter for håndtering av overbelastning i alle disse sju regionene med sikte på å skape et virkelig integrert indre marked for elektrisk kraft. Markedsdeltakerne skal ikke stå overfor uforenlige regionale systemer.

  • 3.5 Med sikte på å fremme rettferdig og effektiv konkurranse og handel over landegrensene skal samordningen mellom operatørene av overføringsnett i regionene nevnt i nr. 3.2 ovenfor omfatte alle trinn fra kapasitetsberegning og optimering av kapasitetstildelingen, til sikker drift av nettet, med klar ansvarsfordeling. Denne samordningen skal særlig omfatte

    • a) bruk av en felles overføringsmodell som på en effektiv måte håndterer innbyrdes avhengig fysisk parallellflyt, og som tar hensyn til avvik mellom fysiske og kommersielle strømmer,

    • b) tildeling og spesifisering av kapasitet for å håndtere innbyrdes avhengig fysisk parallellflyt på en effektiv måte,

    • c) identiske forpliktelser for kapasitetsinnehavere til å gi opplysninger om planlagt bruk av kapasiteten, dvs. spesifisering av kapasitet (til eksplisitte auksjoner),

    • d) identiske tidsrammer og stengetider,

    • e) identisk struktur for tildeling av kapasitet mellom ulike tidsrammer (for eksempel én dag, tre timer, én uke osv.) og med hensyn til solgte kapasitetsenheter (kraftmengde i MW, MWh osv.),

    • f) enhetlig ramme for kontrakter med markedsdeltakerne,

    • g) kontroll av at strømmene oppfyller sikkerhetskravene til nettet med hensyn til driftsplanlegging og sanntidsdrift,

    • h) regnskapsføring av og oppgjør for tiltak for håndtering av overbelastning.

  • 3.6 Samordningen skal også omfatte utvekslingen av opplysninger mellom operatører av overføringsnett. Informasjonsutvekslingens art, tidspunktene for den og hyppigheten av den skal være forenlig med virksomheten i nr. 3.5 og med kraftmarkedenes virkemåte. Denne informasjonsutvekslingen skal særlig gjøre det mulig for operatørene av overføringsnett å utarbeide best mulige prognoser for situasjonen i hele nettet for å vurdere strømmene i sine nett og tilgjengelige samkjøringskapasiteter. En operatør av overføringsnett som samler inn opplysninger på vegne av andre operatører av overføringsnett, skal sende resultatene av datainnsamlingen til de deltakende operatørene av overføringsnett.

• 4. Tidsplan for markedstransaksjoner

  • 4.1 Tildelingen av den tilgjengelige overføringskapasiteten skal skje i tilstrekkelig god tid. Før hver tildeling skal de berørte operatørene av overføringsnett i fellesskap offentliggjøre den kapasiteten som skal tildeles, idet det, der det er relevant, tas hensyn til kapasiteten som er fristilt fra eventuelle faste overføringsrettigheter og, der det er relevant, tilknyttede nettoberegnede spesifiseringer, sammen med eventuelle tidsrom da kapasiteten vil være redusert eller ikke tilgjengelig (for eksempel på grunn av vedlikehold).

  • 4.2 Spesifiseringen av overføringsrettigheter skal skje i tilstrekkelig god tid samtidig som det tas fullt hensyn til nettsikkerheten, før påfølgende dags transaksjoner i alle de relevante organiserte markedene og før offentliggjøringen av den kapasiteten som skal tildeles under tildelingsordningen for påfølgende dag eller den intradaglige tildelingsordningen. Spesifiseringene av overføringsrettigheter i motsatt retning skal nettoberegnes for å gjøre effektiv bruk av forbindelsesledningen.

  • 4.3 Suksessive intradaglige tildelinger av tilgjengelig overføringskapasitet for dag D skal skje på dag D-1 og D, etter at de angitte eller faktiske produksjonsplanene for påfølgende dag er utarbeidet.

  • 4.4 Når operatørene av overføringsnett forbereder nettdriften for påfølgende dag, skal de utveksle opplysninger med tilstøtende operatører av overføringsnett, herunder om sine prognoser for nettopologi, tilgjengelighet og produksjonsplaner for produksjonsenheter og om lastflyt for å utnytte hele nettet best mulig gjennom driftstiltak i samsvar med reglene for sikker nettdrift.

• 5. Åpenhet

  • 5.1 Operatørene av overføringsnett skal offentliggjøre alle relevante data om nettilgjengelighet, nettilgang og nettbruk, herunder en rapport om hvor og hvorfor overbelastning oppstår, metodene som anvendes for å håndtere overbelastning og planene for den framtidige håndteringen.

  • 5.2 Operatørene av overføringsnett skal offentliggjøre en allmenn beskrivelse av den metoden for håndtering av overbelastning som anvendes under ulike omstendigheter for å øke den tilgjengelige kapasiteten for markedet mest mulig, og en allmenn modell for beregning av samkjøringskapasiteten for de ulike tidsrammene, på grunnlag av de elektriske og fysiske forholdene i nettet. Beskrivelsen skal revideres av reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstater.

  • 5.3 Framgangsmåtene som anvendes for håndtering av overbelastning og kapasitetstildeling, fristene og framgangsmåtene for å søke om kapasitet, en beskrivelse av de tilbudte produktene og forpliktelsene og rettighetene til både operatørene av overføringsnett og den part som tildeles kapasiteten, herunder ansvar dersom forpliktelser ikke oppfylles, skal beskrives i detalj og gjøres tilgjengelig på en åpen måte for alle potensielle nettbrukere av operatørene av overføringsnett.

  • 5.4 Sikkerhetsstandardene for drift og planlegging skal utgjøre en integrerende del av opplysningene som operatører av overføringsnett offentliggjør i et åpent og offentlig dokument. Dette dokumentet skal også revideres av nasjonale reguleringsmyndigheter.

  • 5.5 Operatører av overføringsnett skal offentliggjøre alle relevante data om handel over landegrensene på grunnlag av den best mulige prognosen. For å oppfylle denne forpliktelsen skal de berørte markedsdeltakerne gi operatørene av overføringsnett alle relevante data. Måten disse opplysningene offentliggjøres på, skal revideres av reguleringsmyndighetene. Operatørene av overføringsnett skal minst offentliggjøre:

    • a) årlig: opplysninger om den langsiktige utviklingen av overføringsinfrastrukturen og dens innvirkning på overføringskapasiteten over landegrensene,

    • b) månedlig: måneds- og årsprognoser for overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet, idet det tas hensyn til alle relevante opplysninger som er tilgjengelig for operatøren av overføringsnettet ved beregningen av prognosen (for eksempel sommer- og vintersesongenes innvirkning på kapasiteten i ledningene, vedlikehold av nettet, tilgjengelighet av produksjonsenheter osv.),

    • c) ukentlig: ukesprognoser for overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet, idet det tas hensyn til alle relevante opplysninger som er tilgjengelig for operatørene av overføringsnett ved beregningen av prognosen, for eksempel værmelding, planlagt vedlikehold av nettet, tilgjengelighet av produksjonsenheter osv.),

    • d) daglig: den overføringskapasiteten som er tilgjengelig for markedet for påfølgende dag og intradaglig for hver tidsenhet i markedet, idet det tas hensyn til alle nettoberegnede spesifiseringer for påfølgende dag, produksjonsplaner for påfølgende dag, etterspørselsprognoser og planlagt vedlikeholdsarbeid på nettet,

    • e) samlet kapasitet som allerede er tildelt, per tidsenhet i markedet, og alle relevante vilkår for anvendelsen av denne kapasiteten (for eksempel pris oppnådd på auksjon, forpliktelser med hensyn til hvordan kapasiteten skal anvendes osv.), for å påvise eventuell restkapasitet,

    • f) tildelt kapasitet snarest mulig etter hver tildeling, samt en angivelse av prisene som er betalt,

    • g) samlet anvendt kapasitet, per tidsenhet på markedet, umiddelbart etter spesifiseringen,

    • h) så nær sanntid som mulig: sammenlagte gjennomførte kommersielle og fysiske strømmer, per tidsenhet på markedet, herunder en beskrivelse av virkningene av alle korrigerende tiltak truffet av operatørene av overføringsnett (for eksempel begrensninger) for å løse nett- eller systemproblemer,

    • i) forhåndsinformasjon om planlagte avbrudd og informasjon i ettertid for den foregående dagen om planlagte og ikke-planlagte avbrudd for produksjonsenheter som er større enn 100 MW.

  • 5.6 Alle relevante opplysninger skal gjøres tilgjengelig for markedet i god tid før forhandlingene om alle transaksjoner (for eksempel tidspunktet for forhandling om årlige forsyningskontrakter for industrikunder eller tidspunktet da bud skal sendes til organiserte markeder).

  • 5.7 Operatøren av overføringsnettet skal offentliggjøre alle relevante opplysninger om prognosene for etterspørsel og om produksjon i henhold til tidsrammene nevnt i nr. 5.5 og 5.6. Operatøren av overføringsnett skal også offentliggjøre relevante opplysninger som er nødvendige for balansemarkedet over landegrensene.

  • 5.8 Når prognoser offentliggjøres, skal etterhåndsverdiene for prognosen også offentliggjøres i løpet av det tidsrommet som følger etter det tidsrommet prognosen gjelder, eller senest påfølgende dag (D + 1).

  • 5.9 Alle opplysninger som offentliggjøres av operatørene av overføringsnett, skal stilles gratis til rådighet i en lett tilgjengelig form. Alle data skal også stilles til rådighet gjennom egnede og standardiserte midler for informasjonsutveksling, som skal defineres i nært samarbeid med markedsdeltakerne. Dataene skal omfatte opplysninger om tidligere tidsrom, minst to år, slik at nye markedsdeltakere også kan få tilgang til slike data.

  • 5.10 Operatører av overføringsnett skal regelmessig utveksle et sett av tilstrekkelig nøyaktige data om nett og lastflyt for å gjøre det mulig for hver operatør av overføringsnett å beregne lastflyten i sitt berørte område. Det samme settet av data skal på anmodning gjøres tilgjengelig for reguleringsmyndighetene og Kommisjonen. Reguleringsmyndighetene og Kommisjonen skal sikre at dette settet av opplysninger behandles fortrolig av dem selv og enhver rådgiver som utfører analysearbeid for dem på grunnlag av disse opplysningene.

• 6. Anvendelse av inntekter fra overbelastning

  • 6.1 Framgangsmåter for håndtering av overbelastning for en på forhånd angitt tidsramme kan gi inntekter bare ved overbelastning som oppstår for denne tidsrammen, med mindre det dreier seg om nye forbindelsesledninger som er omfattet av et unntak i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1228/2003 eller denne forordnings artikkel 17. Framgangsmåten for fordeling av disse inntektene skal revideres av reguleringsmyndighetene og skal verken vri tildelingsprosessen til fordel for en part som søker om kapasitet eller energi, eller være til hinder for at overbelastningen reduseres.

  • 6.2 De nasjonale reguleringsmyndighetene skal åpent redegjøre for anvendelsen av inntekter fra tildelingen av samkjøringskapasitet.

  • 6.3 Inntektene fra overbelastning skal deles mellom de berørte operatører av overføringsnett i henhold til kriterier som de berørte operatører av overføringsnett er blitt enige om, og som skal revideres av de respektive reguleringsmyndighetene.

  • 6.4 Operatørene av overføringsnett skal på forhånd fastsette nøyaktig hvordan de skal bruke eventuelle inntekter de kan få fra overbelastning, og rapportere om den faktiske bruken av disse inntektene. Reguleringsmyndighetene skal etterprøve at denne bruken er i samsvar med denne forordning og disse retningslinjer, og at de samlede inntektene fra overbelastning som følger av tildelingen av samkjøringskapasitet, brukes til ett eller flere av de tre formålene som er beskrevet i forordningens artikkel 16 nr. 6.

  • 6.5 Senest 31. juli hvert år skal reguleringsmyndighetene offentliggjøre en rapport som inneholder opplysninger om beløpet av de inntektene som er opptjent i tidsrommet på tolv måneder fram til 30. juni samme år, og om bruken av disse inntektene, sammen med en bekreftelse på at denne bruken er i samsvar med denne forordning og disse retningslinjer, og at de samlede inntektene fra overbelastning brukes til ett eller flere av de tre fastsatte formålene.

  • 6.6 Bruk av inntekter fra overbelastning til investering for å opprettholde eller øke samkjøringskapasiteten skal fortrinnsvis forbeholdes bestemte forhåndsdefinerte prosjekter som bidrar til å avhjelpe disse foreliggende overbelastningene, og som dessuten kan gjennomføres innen rimelig tid, særlig med hensyn til godkjenningsprosessen.

Vedlegg II

Sammenligningstabell