7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Uavhengig reguleringsmyndighet

Forslagene til endringer i energiloven og naturgassloven som følge av nye krav til nasjonal reguleringsmyndighet har konsekvenser for NVEs virksomhet og organisering. Departementet foreslår at den uavhengige reguleringsmyndigheten utgjør en egen avdeling i NVE, «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). All annen virksomhet i NVE inngår i direktoratets funksjon underlagt Olje- og energidepartementet på vanlig måte.

Som følge av direktivene får reguleringsmyndigheten nye oppgaver og et utvidet ansvarsområde sammenlignet med i dag. Reguleringen styrkes på områdene nettvirksomhet, kraftutveksling med andre land, Statnetts systemansvar og kraftmarkedet. Videre skal reguleringen gi økt gjennomsiktighet og en bedre oppfølging av forbrukerrettigheter. Nye bestemmelser som følge av tredje energimarkedspakke vil i prinsippet medføre flere oppgaver for NVE som reguleringsmyndighet for innenlandsk bruk av gass. Samtidig er det norske markedet begrenset i volum og utstrekning, noe som også vil begrense de administrative konsekvensene.

EØS-tilpasningene innebærer at nasjonale reguleringsmyndigheter i EØS/EFTA-statene, for Norges del NVE, skal kunne delta i arbeidet til ACER gjennom regulatorstyret, det administrative styret, samt forberedende organer som arbeidsgrupper, komiteer mv. Det er presisert at reguleringsmyndighetene fra EØS/EFTA-statene ikke har stemmerett.

Utpeking av en uavhengig reguleringsmyndighet medfører en mer rendyrket rollefordeling på myndighetsnivå. Reguleringsmyndigheten skal forhåndsregulere visse områder, herunder forhold knyttet til nettvirksomheten, systemansvarlig og markedsplass.

Reguleringsmyndigheten skal ha separate budsjettildelinger, og departementet vil ikke kunne gi detaljerte føringer for hvordan midlene skal disponeres. Det er satt av 55 mill. kroner til RME på en egen post under NVEs kapittel i statsbudsjettet for 2018.

7.2 Etablering av uavhengig klageinstans

Olje- og energidepartementet kan i henhold til direktivene ikke lenger være klageinstans for reguleringsmyndighetens vedtak. Det foreslås å oppnevne en uavhengig klagenemnd, Energiklagenemnda, for vedtak fattet av reguleringsmyndigheten. Olje- og energidepartementet vil utforme utfyllende regler for nemndas organisering, oppgaver og myndighet.

Et fast ansatt sekretariat samordnes med Klagenemndsekretariatet i Bergen, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Nemndas arbeid vil bli fulgt opp i forbindelse med budsjettarbeidet og gjennom årlig rapportering. Forslaget medfører behov for noe økte ressurser til lønns- og driftsutgifter for å ivareta sekretariatsfunksjoner og et begrenset antall medlemmer (tre til fire) i klageinstansen. Det antas at et fåtall av klagenemndas saker vil angå naturgass.

Olje- og energidepartementet vurderer at det i 2018 vil påløpe rundt 2 mill. kroner til å dekke økte kostnader i Klagenemndsekretariatet. I tillegg legges det opp til å honorere medlemmene i Energiklagenemnda på timebasis ut fra sakstilfang. Samlet sett vurderes kostnadene ved etablering av en uavhengig klageinstans å være i størrelsesorden 5 til 10 mill. kroner i 2018.

7.3 Transmisjon av elektrisk energi

Forslaget til endringer i energiloven inneholder nye bestemmelser om eierskap til transmisjonsnettsanlegg, som skal sikre et effektivt skille mellom transmisjon og produksjon/omsetning. Statnett SF er i dag organisert i tråd med krav til eiermessig skille. I hovedsak har Statnett gjennom systemansvaret og øvrig konsesjonsrettslig rammeverk det ansvar og de oppgaver som direktivet krever at en TSO skal ha.

Statnett er i dag medlem i ENTSO-E og deltar i alle ledd av organisasjonen. Dette inkluderer deltakelse i regelverksarbeid og utarbeidelse av tiårige europeiske nettutviklingsplaner, og annet europeisk og regionalt samarbeid. Kostnadene knyttet til arbeidet i ENTSO-E dekkes av Statnett.

For andre eiere av anlegg i transmisjonsnett får forslaget konsekvenser ved at de nye bestemmelsene om eiermessig skille gjøres gjeldende for disse. Forslaget innebærer i praksis at slike eiere må overdra anlegg til Statnett. Det legges opp til frivillige overdragelser som den foretrukne løsningen. Dersom forhandlinger ikke fører fram, er det foreslått en hjemmel for ekspropriasjon i Prop. 5 L (2017–2018). Nye krav om eiermessig og funksjonelt skille har økonomiske og administrative konsekvenser for Statnett og andre eiere av anlegg i transmisjonsnettet. Statnetts overtakelse av anlegg i transmisjonsnettet omfatter ikke statlige overføringer.

Statnett må kjøpe anlegg og overta ansvaret for drift, vedlikehold og reinvesteringer. Statnetts inntektsramme kan øke med noe mer enn det selgernes inntektsrammer reduseres som følge av overdragelsene. Transmisjonsnettet er i all hovedsak brukerfinansiert gjennom tariffene og virkningen på transmisjonsnettstariffen forventes å være minimal. I 2013 tilsvarte anlegg eid av andre enn Statnett fire prosent av samlet nettkapital i transmisjonsnettet, og seks prosent av samlet inntektsramme for transmisjonsnettet. NVE opplyser at en rekke aktører i etterkant av 2013 har overdratt sine anlegg til Statnett. Rundt to prosent av anleggene i transmisjonsnettet (i bokført verdi) er i oktober 2017 eid av andre enn Statnett.

Reinvesteringsbehovet på anleggene varierer, men kan være stort enkelte steder. Fordi reinvesteringene ville måtte gjennomføres uavhengig av eierskap, er dette omfordelingsvirkninger. Det at Statnett overtar eierskapet til hele transmisjonsnettet i Norge, kan også ha fordeler i form av en samordnet utvikling og drift av transmisjonsnettet.

For etablering av nye utenlandsforbindelser gjelder enkelte særlige regler som følger av forordningen om grensekryssende krafthandel, med blant annet mulighet for unntak fra krav om eiermessig skille. Det vises til omtalen i Prop. 5 L (2017–2018) om endringer i energiloven.

7.4 ACER og ENTSO-E

Innlemmelsen av forordning (EF) 714/2009 om grensekryssende handel med elektrisk kraft og forordning (EF) 713/2009 om byrået for reguleringsmyndigheter på energiområdet (ACER) i EØS-avtalen innebærer norsk deltakelse i ENTSO-E og ACER.

Norges deltakelse i ACER medfører innbetaling av en årlig kontingent som anslås til om lag 0,5 mill. euro og dekkes over Olje- og energidepartementets budsjett.

7.5 Distribusjon av naturgass

I Prop. 6 L (2017–2018) er det foreslått en hjemmel til å gi forskrift om tredjepartsadgang til distribusjonsnett. For eier av gassdistribusjonsnett vil et pålegg om tredjepartsadgang medføre økte kostnader til administrasjon for å tilrettelegge for at andre naturgassforetak kan bruke nettet til transport av naturgass. Dette kan være kostnader til beregning av tariffer og andre oppgaver som distribusjonssystemoperatør.

EØS-tilpasningene åpner for visse unntak fra direktivets regler i tråd med artikkel 49 nr. 4 og 5. I Prop. 6 L (2017–2018) er det foreslått hjemmel for departementet til å gi forskrift om unntak fra loven eller bestemmelser fastsatt i medhold av loven til gjennomføring av unntaksbestemmelser i direktivet. Konsekvensene av reglene om tredjepartsadgang for de ulike aktørene, herunder hvilket tidspunkt reglene skal gjelde fra, vil følgelig avhenge av den nærmere gjennomføringen av direktivet.

7.6 Oppsummering

Reguleringsmyndigheten skal sikres tilstrekkelig kompetanse og uavhengighet fra private og offentlige instanser til å kunne regulere energimarkedene og deres aktører på en effektiv måte. Det er foreslått 55 mill. kr i statsbudsjettet for 2018 til uavhengig reguleringsmyndighet for energi. Den uavhengige reguleringsmyndigheten og klageinstansen vil medføre økt ressursbehov i form av nye stillinger de nærmeste årene. Det budsjetteres med én fast stilling til sekretariatet, ca. 1 mill. kr pluss administrative kostnader. I tillegg legges det opp til å kunne honorere en nemnd på tre-fire personer på timebasis ut fra sakstilfang, samlet sett 5 til 10 mill. kr i 2018.

Etablering av et effektivt skille mellom transmisjon og produksjon/omsetning medfører kostnader ved overdragelse, men antas ikke å omfatte statlige overføringer. Skillet skal motvirke interessekonflikter og forhindre uheldige insentiver knyttet til investering og nettilknytning. Et velfungerende energimarked med effektiv konkurranse og effektiv monopolkontroll kommer hele samfunnet til gode.

Deltakelse fra Statnett og NVE i henholdsvis ENTSO-E og ACER bidrar til at norske interesser kan ivaretas i utviklingen av et europeisk energimarked. Det norske kraftsystemet er tett integrert med det europeiske kraftsystemet gjennom en rekke utenlandsforbindelser.

Økte utgifter som følge av forslaget dekkes innenfor Olje- og energidepartementets gjeldende budsjettrammer.