3 Bakgrunnen for lovforslaget

3.1 Høringen

Barne- og familiedepartementet sendte forslaget om å videreføre midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 på offentlig høring 21. september – 1. oktober 2021. Loven ble opphevet 10. november 2021.

Departementet foreslo under tvil at den midlertidige loven skulle videreføres av beredskapshensyn. Departementet sendte forslaget på høring for å få et bedre grunnlag for å vurdere forlengelse tettere opptil lovens utløpsdato. Departementet begrunnet forslaget med at det fortsatt var risiko for at smitteverntiltak ville kunne påvirke driften i barnevernet og fylkesnemnda etter 10. november 2021. Selv om vaksineringen hadde kommet langt og mange smitteverntiltak var avviklet, var det usikkerhetsmomenter knyttet til den videre utviklingen av pandemien, særlig med tanke på nye mutasjoner av viruset og varighet av beskyttelse etter vaksinasjon. Det var risiko for at det kunne komme en ny smittebølge vinteren 2021–2022 som kunne tilsi behov for strengere smitteverntiltak, særlig lokale tiltak.

Departementet foreslo derfor å videreføre den midlertidige loven gjennom å vedta en ny midlertidig lov med samme innhold, men med varighet til 1. juli 2022. Departementet tok forbehold om at ny informasjon fra helsemyndighetene i etterkant av høringen kunne påvirke vurderingen av om loven skal videreføres og lovens varighet.

Lovforslaget ble sendt på høring til følgende instanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Alle landets statsforvaltere

• Helsedirektoratet

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Helse Vest RHF

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Sentralenheten for fylkesnemndene

• Statens Helsetilsyn

• Alta kommune

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Flekkefjord kommune

• Fredrikstad kommune

• Gjesdal kommune

• Hamar kommune

• Harstad kommune

• Hurdal kommune

• Kongsberg kommune

• Kristiansand kommune

• Larvik kommune

• Molde kommune

• Orkland kommune

• Oslo kommune

• Porsanger kommune

• Ringerike kommune

• Ringsaker kommune

• Sandnes kommune

• Sokndal kommune

• Stad kommune

• Stavanger kommune

• Steinkjer kommune

• Sunnfjord kommune

• Tinn kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Tønsberg kommune

• Årdal kommune

• Den Norske Advokatforening

• Den norske legeforening

• Fellesorganisasjonen

• Juristforbundet

• KS

• Forandringsfabrikken

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Redd Barna

• SOS-barnebyer

• Actis

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Blå Kors

• Forbundet mot rusgift

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk sykepleierforbund

• proLAR

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

3.2 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende seks instanser: Fylkesnemndene, Domstoladministrasjonen (DA), Helsedirektoratet, Statsforvalteren for Vestfold og Telemark, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Den norske legeforening. Flertallet av instansene støtter forslaget, bare Statsforvalteren for Vestfold og Telemark er eksplisitt imot forslaget, mens NIM er i tvil.

Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har avgitt ingen merknad til saken. Departementet har også mottatt over 20 uttalelser fra privatpersoner, samt fra barnevernsaksjonen.no., som er imot forslaget.

Helsedirektoratet uttaler at det har begrenset grunnlag for å vurdere behovet til barnevernstjenesten og fylkesnemndene, men støtter at reglene videreføres av beredskapshensyn fordi det ikke kan «utelukkes at det vil være behov for å ha mulighet til å bruke det midlertidige regelverket i en periode fremover.» Helsedirektoratet fremhever også at de strenge vilkårene for å anvende loven gjør det mindre betenkelig med en videreføring og at det fremstår som et bedre alternativ å videreføre loven nå fremfor å fremme et nytt forslag på et senere tidspunkt.

Fylkesnemndene støtter forslaget om videreføring og viser til at den midlertidige loven har vært et effektivt verktøy for å avvikle saker i en vanskelig pandemisituasjon og at det fortsatt er usikkert hvordan situasjonen blir fremover og at man derfor «bør utvise forsiktighet med å fjerne dette verktøyet når situasjonen er så usikker som den er per i dag». Fylkesnemndene mener «situasjonen bør bli noe mer avklart før loven oppheves».

Videre uttaler Fylkesnemndene følgende om behovet for de midlertidige reglene fremover:

«…selv om vaksinasjonsgraden er høy og smittetilfellene går ned, skal befolkningen fremdeles utvise forsiktighet dersom man har symptomer på covid-19. Dette tilsier at terskelen for karantene og isolasjon er noe lavere enn i et normalår. Trolig er det smitteverntiltak i form av karantene/isolasjon som følge av symptomer på andre infeksjoner som i praksis vil medføre den største utfordringen for fylkesnemndas saksavvikling og som tilsier en utvidet adgang for gjennomføring av fjernmøter, i hvert fall i en tid framover.».

Fylkesnemndene understreker også at prosessreglene kun skal benyttes dersom det er «nødvendig og ubetenkelig», jf. lovens §§ 2 og 3 og at nemndene anvender koronaloven i samsvar med dette klare utgangspunktet. Fylkesnemndene støtter for øvrig en videreføring til 1. juli 2022 og understreker at dersom midlertidig koronalov for domstolene videreføres fram til 1. juli 2022 er det viktig at den midlertidige loven for fylkesnemnda videreføres, for å oppnå likhet i prosessregelverket.

Domstoladministrasjonen (DA) støtter departementets forslag om videreføring av de midlertidige reglene til 1. juli 2022 og uttaler at de er enig i departementets beskrivelse av mulige behov og beredskapshensyn. DA uttaler følgende:

«Pandemien er ikke over selv om vi nettopp har gjenåpnet samfunnet. Vi kan ikke se bort fra at det kan oppstå lokale utbrudd fremover, som forhindrer fysisk oppmøte. Vi støtter en videreføring av midlertidige regler frem til 1. juli 2022. Da har man potensielt nødvendige verktøy tilgjengelig om behovet skulle oppstå, selv om man mest sannsynlig vil drive ordinært fremover.»

NIM uttaler at de ikke har smittevernfaglig bakgrunn for å vurdere om reglene bør videreføres, men fremhever at et eventuelt lovforslag bør vurderes og begrunnes nærmere. NIM mener høringsnotatet kunne vært tydeligere på hvilke momenter som vektlegges i beredskapshensynet og at de anser det som mindre sannsynlig at dagens smitteverntiltak skal begrense nemndene og barnevernets drift. NIM uttaler blant annet:

«Gitt vaksinasjonsgraden og unntakene fra påleggene i medhold av smittevernloven for vaksinerte, herunder særlig karantene, antar vi at det vil være langt mindre sannsynlighet for at smittevern setter begrensninger for fylkesnemndenes og barnevernets drift. At noen enkeltsaker må utsettes på grunn av at noen av aktørene for eksempel er i isolasjon, karantene eller har forkjølelsessymptomer, er også noe en lever med i en normalsituasjon der andre sykdommer kan føre til behov for utsettelse i saksavviklingen. Det samme gjelder situasjoner som kan oppstå knyttet til lovens §§ 5 og 6 om flytting av barn og om tilsyn, der sykdom kan føre til behov som ellers løses innenfor det alminnelige regelverket.»

Ved en eventuell forlengelse ber NIM departementet vurdere å gi føringer i forarbeidene som strammer inn bruken av reglene for å unngå praksis som ikke er forholdsmessig i dagens smittesituasjon. NIM uttaler blant annet:

«Departementet kan ved en forlengelse av loven vurdere gi føringer i forarbeidene som strammer inn adgangen til bruk av reglene, for eksempel ved å presisere at vilkårene i loven skal forstås slik at reglene bare kan anvendes dersom de berørte er underlagt pålegg om smitteverntiltak, som isolasjon, karantene og avstand. Ved oppfølging av smittevern utover dette, særlig knyttet til anbefalinger fra helsemyndighetene, bør departementet vurdere om det er noen grunn til å stille covid-19 i en særstilling sammenlignet med andre smittsomme sykdommer. Etter vårt syn bør departementet vurdere hvilken betydning det skal ha hvorvidt covid-19 utgjør en allmenfarlig smittsom sykdom etter definisjonen i smittevernloven § 1-3, jf. § 1-4.»

Videre stiller NIM spørsmål om hvorvidt det er nødvendig å videreføre alle lovens regler, og viser særskilt til § 5 om midlertidig flytting av barn fra en institusjon. NIM viserer også til at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer forlengelse av midlertidige prosessregler for Utlendingsnemnda (UNE) og domstolene og at «ulike løsninger for forskjellige prosessregelverk kan bli stående noe uforklart hvis ikke departementet begrunner det».

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark støtter ikke en videreføring av den midlertidige loven. Statsforvalteren fremhever at fysiske møter er en del av hovedprinsippene for saksbehandling i fylkesnemnda og uttaler:

«Når nå resten av samfunnet er åpnet og normal drift forutsettes i de fleste virksomheter og på tjenestesteder, kan vi ikke se hvorfor fylkesnemnda skulle være i en annen situasjon. Fylkesnemnda bør som andre tjenester og virksomheter, håndtere smitte og sykdom som i en normalsituasjon. Den mulige usikkerheten knyttet til utviklingen av pandemien, kan ikke, som et beredskapshensyn over tid, begrense barneverntjenesten og fylkesnemndas saksbehandling, og dermed barn og foreldres rettsikkerhet.».

Den samme begrunnelsen anføres for ikke å videreføre de midlertidige reglene om at tilsyns- og oppfølgingsbesøk kan gjennomføres ved bruk av andre kommunikasjonsformer. Statsforvalteren viser også til at deres erfaring er at disse har blitt gjennomført fysisk også under pandemien, samtidig som smittevern har blitt ivaretatt.

Legeforeningen støtter en videreføring av den midlertidige loven og viser til at det er alvorlige saker som det er av stor betydning at saksgang, oppfølging og tilsyn ikke stopper opp.