11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) ble det foreslått å operasjonalisere Stortingets vedtak om å regulere alderspensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, med å regulere med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75. Fratrekksfaktoren på 0,75 prosent var forventet, over tid, å gi samme resultat som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det vil si at det ble forutsatt at årlig reallønnsvekst over tid ville være 1,5 prosent og at en fratrekksfaktor på 0,75 prosent dermed ville gi en realvekst i utbetalt pensjon på om lag halvparten av reallønnsveksten. Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til forslaget.

Som vist i avsnitt 6.2 har dagens regler for regulering av alderspensjon under utbetaling gitt om lag like mye samlet pensjon som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville ha gitt.

Forutsetningene for de langsiktige fremskrivingene i Perspektivmeldingen, Meld. St. 14 (2020–2021), indikerer en vekst i konsumentreallønn på 1,5 prosent, jf. Arbeidsnotat 2021/3 fra Finansdepartementet, Langsiktige fremskrivinger til Perspektivmeldingen 2021.

Å regulere alderspensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, vil altså forventningsvis gi samme resultat som regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent over tid. Endret regulering av alderspensjoner under utbetaling forventes derfor ikke å ha noen økonomiske konsekvenser på lang sikt.

Utgifter til alderspensjon i enkeltår vil imidlertid øke når reallønnsveksten er lavere enn 1,5 prosent, og reduseres når reallønnsveksten er høyere enn 1,5 prosent, sammenlignet med dagens regulering. Det betyr at pensjonsutgiftene blir tyngre å finansiere i perioder med svak økonomisk vekst, og lettere i perioder med høy vekst.

Forslaget om endret regulering av minstenivåene kan gi en liten innsparing som følge av at regulering av minstenivåer med lønnsvekst fratrukket effekten av levealdersjusteringen i enkelte år ville kunne ha gitt en gunstigere regulering av minstenivåene enn regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En eventuell innsparing vil avhenge av levealdersutviklingen og av lønns- og prisutviklingen fremover. Selv om reallønnsveksten på lang sikt forventes å være 1,5 prosent og effekten av levealdersjusteringen fremover forventes å være så sterk at den resulterer i en regulering av minstenivåene som ligger på eller nært opp til reguleringen av alderspensjon over minstenivået under utbetaling, vil det i enkeltår kunne oppstå avvik fra dette.

I referansesystemet for skatt oppjusteres maksimalt pensjonsskattefradrag og innslagspunkt for nedtrapping trinn 1 av fradraget i takt med anslått vekst i minstenivåene. Dersom reguleringen av minstenivåene blir noe lavere, kan det derfor også bli en viss innsparing i skattesystemet.

En overgang til å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst vil, slik flere av høringsinstansene har påpekt, kunne påvirke de regnskapsmessige pensjonskostnadene i de fonderte ordningene, men dette vil avhenge av hvilke forutsetninger som legges til grunn.

Endret regulering vil ha administrative konsekvenser for NAV og de andre pensjonsleverandørene som omfattes av forslaget. Endringene vil kreve at det foretas systemendringer hos NAV utover endringene som gjøres i forbindelse med reguleringen i 2021. De administrative kostnadene for NAV er grovt estimert til 1 millioner kroner i 2022.

Forslagene antas ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.