3 Gjeldende rett

3.1 Regulering av alderspensjon under utbetaling

Reglene for alderspensjon opptjent etter gamle regler fremgår av folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3, mens folketrygdloven kapittel 20 gjelder pensjon opptjent etter nye regler. Personer født til og med 1953, får alderspensjonen i sin helhet beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, mens personer født fra og med 1963, får alderspensjonen i sin helhet beregnet etter kapittel 20. Personer født i årene 1954–1962, får beregnet alderspensjonen etter både kapittel 19 og 20. Personer som er født i 1954, får ni tideler av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og én tidel beregnet etter kapittel 20. Andelen beregnet etter kapittel 20 er gradvis økende for etterfølgende årskull frem til og med 1962-kullet som får én tidel beregnet etter kapittel 19 og ni tideler beregnet etter kapittel 20.

I henhold til folketrygdloven § 19-14 første ledd, jf. § 1-4 andre ledd, og § 20-18 første ledd, skal pensjon under opptjening og pensjonsbeholdningen reguleres i samsvar med lønnsveksten. Av § 19-14 første ledd følger det ikke direkte at alderspensjonen under opptjening skal reguleres med lønnsveksten, men gjennom endringer i grunnbeløpet, som reguleres med lønnsveksten. Restpensjonen, som er den delen av pensjonen som ved gradert uttak ikke er tatt ut, jf. § 19-10, reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent, jf. § 19-14 andre ledd og § 20-18 andre ledd. Reguleringen gjennomføres årlig med virkning fra 1. mai.

Bestemmelser om lønnsveksten som inngår i regulering av pensjoner, er fastsatt i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

Av forskriften § 2 fremgår det at forventet lønnsutvikling i reguleringsåret skal settes lik regjeringens anslag for gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle sektorer slik det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsutvikling for siste to år settes til gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere under ett fastsatt i rapporten Grunnlaget for inntektsoppgjørene fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Det skal vurderes om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.

Av forskriften § 3 fremgår tekniske regler om hvordan et eventuelt avvik mellom faktisk og forventet lønnsvekst skal inngå i beregningen av samlet lønnsvekst. Det skal først tas hensyn til avvikene de to siste år i prosentpoeng, og deretter til den forventede prosentvise lønnsveksten i inneværende år. Samlet årslønnsvekst, avvik og forventet lønnsvekst fastsettes i prosent med to desimaler. Nytt grunnbeløp fastsettes fra 1. mai, slik at den prosentvise veksten i det gjennomsnittlige grunnbeløpet fra forrige kalenderår til inneværende kalenderår blir lik samlet årslønnsvekst.

Videre følger det av forskriften § 4 at det tallgrunnlaget som er beskrevet i forskriften § 2, skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før den lønnsveksten som skal benyttes i reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjonen, blir fastsatt.

Forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden kapittel 8 gir bestemmelser om regulering ved endring av pensjonsgrad, herunder regulering etter første uttak av pensjon.

En rekke pensjons- og trygdeordninger som yter pensjon eller trygd som kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, regulerer sine ytelser på samme måte som folketrygden. En nærmere omtale av disse ordningene er gitt i kapittel 9.

3.2 Regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivået

I henhold til folketrygdloven § 19-14 tredje ledd og § 20-18 tredje ledd skal satsene for henholdsvis minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon skal likevel ikke reguleres lavere enn pensjon over minstenivået under utbetaling. Dersom effekten av levealdersjusteringen er høyere enn 0,75 prosent, skal minstenivåene altså reguleres som pensjon under utbetaling.

Forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden kapittel 7 presiserer reguleringen av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon. Det fremgår at justeringen for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer skal gjennomføres ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret. Fra 2030, når 1963-kullet fyller 67 år, benyttes i stedet det tilvarende forholdet mellom delingstall.

Det følger av dette at dersom forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret (fra 2030 forholdet mellom tilsvarende delingstall) er lavere enn 0,9925, som tilsvarer fratrekket på 0,75 prosent i reguleringen av pensjon under utbetaling, skal minstesatsene reguleres likt som pensjon under utbetaling.

3.3 Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år

I henhold til folketrygdloven § 19-11 er det et vilkår for uttak av pensjon før 67 år at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvarer minste pensjonsnivå (særskilt sats for enslige), med full trygdetid, når vedkommende fyller 67 år. Tilsvarende er det et vilkår for å ta ut alderspensjon opptjent etter folketrygdloven kapittel 20 før fylte 67 år, at summen av inntektspensjon og garantipensjon minst tilsvarer garantipensjonsnivået (høy sats) med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år.

For å avgjøre om vilkåret for tidliguttak er oppfylt, fremskrives pensjonen fra uttakstidspunktet til 67 år og sammenholdes med minste pensjonsnivå eller garantipensjonsnivået fremskrevet fra uttakstidspunktet til 67 år, jf. folketrygdloven § 19-9 andre ledd og § 20-11 andre ledd. For personer født i 1954–1962 beregnes minstenivået som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20, og samlet pensjonen opptjent etter kapittel 19 og 20 legges til grunn ved vurderingen av om vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt.

Det følger av § 19-11 tredje ledd og § 20-15 tredje ledd at dersom vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i grunnlaget for vurderingen av om vilkåret er oppfylt.

Personer som i utgangspunktet mottar pensjon litt over minstenivået, vil over tid kunne falle under dette nivået. I slike tilfeller vil det bli lagt til et tillegg som sikrer at utbetalt alderspensjon aldri blir lavere enn minste pensjonsnivå eller garantipensjonsnivået, jf. § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd.