5 Om høringen
5.1 Forslagene i høringsnotat
Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Finansdepartementet, sendte 16. september 2021 på høring et lovforslag som følger opp vedtak 622 om endret regulering fra 2022.
I høringsnotatet ble det foreslått at løpende pensjoner skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst fra og med 2022. Departementet foreslo at lønnsveksten fortsatt skal forstås som veksten i grunnbeløpet, at veksten i konsumprisene fra revidert nasjonalbudsjett (RNB) skal legges til grunn for årets prisvekst og at det skal korrigeres for eventuelt avvik i anslått prisvekst og faktisk prisvekst i det foregående året.
Departementet foreslo samtidig at også minste pensjonsnivå og garantipensjonen skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Disse reguleres i dag med det beste av ordinær regulering og lønnsvekst fratrukket effekten av levealdersjusteringen, jf. omtalen i punkt 3.2. Dersom løpende pensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst mens minstenivåene beholder dagens regulering, vil en ikke med sikkerhet kunne avgjøre om pensjonsnivået ved 67 år vil være høyt nok for å oppfylle vilkåret for tidliguttak.
Videre ble det foreslått at også andre lovfestede pensjonsytelser som i dag har samme reguleringsbestemmelser som folketrygden, eller som viser direkte til reguleringsbestemmelser i folketrygden, fra 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Departementet viste til at det for de kommunale pensjonsordningene, helseforetakene og AFP i privat sektor blir opp til partene å vurdere om de ønsker å regulere ytelsene i tråd med nye reguleringsregler i folketrygden.
Høringsnotatet inneholdt også forslag til endring i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden og endringer i forskrift 21. mai 2021 nr. 1568 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2021 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14. Departementet viser til at endringene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. november 2021 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd.
5.2 Høringsinstanser
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 16. september 2021, slik at det var allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 28. oktober 2021. Årsaken til en høringsfrist på seks uker var at det skulle være mulig for Stortinget å behandle en lovproposisjon om saken, og at trygde- og pensjonsleverandørene skulle kunne iverksette nye løsninger innen 1. mai 2022.
Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsomburdet
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Pensjonstrygden for fiskere
Pensjonstrygden for sjømenn
Regelrådet
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Trygderetten
Oslo kommune
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Aktuarforening
Fellesforeningen for AFP
Finans Norge
Forsvar offentlig pensjon
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsforbundet for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LO Kommune
LO Stat
NITO
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Regnskap Norge
Samarbeidsforumet av funksjonshemmendes organisasjoner (SAFO)
Samfunnsbedriftene
Senior Norge
Seniorenes Fellesorganisasjon
Senter for seniorpolitikk
Uføres Landsorganisasjon
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende har kommet med realitetsmerknader til høringsforslaget:.
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Pensjonstrygden for sjømenn
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Aktuarforening
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
KS - Kommunesektorens organisasjon
Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP)
LO Norge
LO Stat
Oslo Pensjonsforsikring AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
NITO
Norsk forbund for utviklingshemmede
Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats pensjonistutvalg, Telepensjonistenes forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens pensjonistforbund, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Statens vegvesens pensjonistforbund)
Pensjonskasseforeningen
Senior Norge
Unio
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Syv privatpersoner
5.3 Generelle inntrykk fra høringen
Høringsinstansene uttrykker støtte til departementets forslag til nødvendige endringer for å gjennomføre reguleringen av pensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst fra 2022. Flere trekker frem at omleggingen er i tråd med intensjonen i pensjonsforlikene, samt at det er positivt at regulering med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst gir en jevnere regulering og hindrer at pensjonistene får redusert kjøpekraft i år med lav reallønnsvekst. Flere instanser tar til orde for at dette kan gi økt oppslutning om pensjonsreformen.
Videre slutter mange av instansene seg til departementets betraktninger om at pensjonssystemet er komplekst og at systemet ikke burde være gjenstand for hyppige endringer. Ved endringer er et helhetlig perspektiv viktig, endringene må være politisk godt forankret og pensjonsleverandørene er avhengig av god implementeringstid.
Blant høringsinstansene som støtter departementets forslag til nødvendige endringer for å kunne gjennomføre reguleringen av pensjoner under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten fra 2022 er LO Norge,LO Stat,Unio,YS,Akademikerne og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
Pensjonistforbundet og SAKO,Senior Norge,Landsforbundet for offentlig pensjonister (LOP) og Forsvarets seniorforbund (FSF) gir betinget støtte til forslaget. Disse høringsinstansene ønsker underreguleringen fjernet i sin helhet, men ser på endringen til regulering av pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst som et positivt steg sammenlignet med regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent.
NHO,KS og Oslo Pensjonsforsikring (OPF) mener at Stortinget burde avventet pensjonsutvalgets utredning før man gjør endringer i pensjonssystemet. Disse høringsinstansene peker på at pensjonssystemet er mangfoldig og komplekst, og at endringer ikke bør gjøres uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og totalforståelse. Spekter tar til etterretning at Stortinget har vedtatt endringene som det redegjøres for i høringsnotatet, men understreker at pensjonsutvalget fortsatt bør vurdere bestemmelsene om regulering av pensjoner under utbetaling. Virke er enig i at endringer i reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling fordrer en helhetlig gjennomgang av regelverket, og er positive til at departementet i denne omgang har begrenset seg til det som er nødvendig for å følge opp Stortingets vedtak. NITO mener at det kan være fornuftig å utsette endringer til pensjonsutvalget har kommet med sin rapport.
Pensjonistforbundet og SAKO, LOP, LO Norge, Unio og FFO har i høringen kommet med innvendinger til hvordan forslagene i høringsnotatet vil slå ut for trygdeoppgjøret 2022. Kritikken knytter seg til overgangen til nye reguleringsregler, og høringsinstansene fremmer et krav om en overgangsordning. De mener at ettersom det kun var lønnsveksten som påvirket reguleringen i 2021 burde hele avviket i lønnsveksten for 2021 kompenseres fullt ut ved reguleringen i 2022. Akademikerne har også kommet med en merknad om overgangen og foreslår at det gis en overgangskompensasjon i 2022.
De fleste høringsinstansene støtter departementets forslag om å regulere satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon fra 2022 på samme måte som pensjon over minstenivået, i påvente av pensjonsutvalgets vurdering. Flere av instansene uttrykker imidlertid at konsekvensene av dette på lang sikt må utredes nærmere, og avventer at pensjonsutvalget får drøftet minstepensjonsnivå og garantipensjonsnivå i en helhetlig sammenheng. Pensjonistforbundet og SAKO mener at minstenivåene bør reguleres i takt med lønnsveksten.
Ingen av høringsinstansene har uttrykt bekymring for strategiske tilpasninger og at pensjonssystemet, i påvente av utvalgets utredning, ikke med sikkerhet er nøytralt. Flere av instansene uttrykker likevel at i den grad regelendringer gir mulighet for uheldige tilpasninger bør det belyses på en god måte i pensjonsutvalgets utredning.
Ingen av høringsinstansene har merknader knyttet til forslaget om å innlemme andre lovfestede pensjonsytelser som i dag reguleres som folketrygden, utover at dette er opp til partene selv å bestemme i de ordninger som er tariffestede.
NHO, SSB, YS og NITO etterlyser en grundigere vurdering av de økonomiske konsekvensene over tid. Disse instansene setter spørsmålstegn ved antagelsen om en årlig reallønnsvekst over tid på 1,5 prosent.
Pensjonsleverandørene har vurdert de administrative konsekvensene av endret regulering. Endret regulering vil medføre administrative utgifter, og det vil medgå tid og ressurser ved å utvikle nye løsninger. OPF mener det er grunn til å anta at det vil kunne bli større svingninger i pensjonspremier fra år til år. KLP skriver at endret prinsipp for regulering vil påvirke regnskapet til kunder med kommunal tjenestepensjon. De skriver at hvor store utslagene blir avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. KS skriver at en eventuell tilsvarende endring av reguleringsbestemmelsene i pensjonsordningene i kommunal sektor vil kunne innebære merkostnader, og de oppfatter at slike eventuelle merkostnader vil bli kompensert.