2 Bakgrunnen for lovforslaget

Lovforslaget har sin bakgrunn i asylankomstene høsten 2015. Europa opplever en historisk stor tilstrømning av asylsøkere og migranter. Per 30. november i 2015 er det registrert ca. 30 100 asylsøkere til Norge. Dette er nesten tre ganger så mange som i hele 2014. Bare i oktober og november i år ble det til sammen registrert over 16 800 asylsøknader, nesten like mange som i hele «toppåret» 2009.

Som følge av dette er mottaksapparatet i en svært kritisk situasjon. Det har ukentlig vært behov for å innkvartere et stort antall nyankomne asylsøkere. Toppuken så langt var uke 45 med 2513 nye asylsøknader. Etter det har antallet søknader vært synkende, men det er usikkert om dette er en varig trend, eller en forbigående nedgang. Erfaringsmessig er søknadstallene lavere på vinteren. I tillegg til ordinære mottak, har det også oppstått behov for å etablere særskilt tilrettelagt innkvarteringssted for utlendinger som er frihetsberøvet.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvar for å sikre innkvartering til asylsøkere, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for å tilby enslige mindreårige asylsøkere under 15 år å bo på omsorgssenter. I tillegg til det faktum at UDI har vært nødt til å etablere ca. 16 000 plasser i såkalt akuttinnkvartering (kjøp av kost og losji), som av kostnadsmessige årsaker bør avvikles så raskt som mulig, står Norge overfor en situasjon hvor det i løpet av 2016 kan bli nødvendig å etablere om lag 90 000 innkvarteringsplasser innenfor UDIs ordinære mottakssystem.

Det er fortsatt nødvendig å få på plass et betydelig antall innkvarteringsplasser. Markedet for både ordinære asylmottak, omsorgssentre og akuttløsninger er ikke lenger i stand til å håndtere det høye antallet asylsøkere.

Regjeringen har innført og arbeider med ytterligere tiltak for å begrense tilstrømningen av nye asylsøkere. Selv med nedgang må Norge være forberedt på å kunne tilby det betydelige antallet asylsøkere som allerede har kommet og som antas å ville komme, helt grunnleggende behov som tak over hodet.

Ideelt sett skal etablering av mottak så langt det er mulig håndteres innenfor ordinære plan- og byggesaksprosesser i kommunene.

Svært mange kommuner har vist stor velvilje og gjort en betydelig innsats for å ta imot asylsøkere. Kommunene kan også vise til en imponerende økning i antall asylsøkere som blir bosatt.

Til tross for kommunenes innsats er ikke UDI eller Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i stand til å etablere nok asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, gjennom ordinære prosesser etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder for særskilt tilrettelagt innkvarteringssted for utlendinger som er frihetsberøvet. Slik etablering innebærer blant annet behov for midlertidig bruksendring av eksisterende byggverk, ofte ombygging, samt midlertidig plassering og oppføring av nye byggverk.

I praksis er det mange kommuner som bruker lang tid på å behandle søknader om bruksendring og som fører en restriktiv praksis med å innvilge dispensasjon fra kommunale planer. Loven blir pekt på som en utfordring for rask etablering av innkvarteringsfasiliteter.

Plan- og bygningsloven er ikke utformet med tanke på å løse akutte situasjoner som denne. Beredskapslovgivningen har heller ikke nødvendige hjemler for å fravike blant annet plan- og bygningsloven for å sikre innkvartering av asylsøkere ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner.

Vinteren gjør at det nå er behov for raskt å ta grep slik at Norge kan tilby mennesker som søker beskyttelse, tak over hodet. Departementet mener derfor det er nødvendig å gjøre endringer i plan- og bygningsloven for å møte de ekstraordinære utfordringene Norge nå står overfor. Endringene vil bidra til å sikre rask etablering av eksempelvis midlertidige asylmottak eller omsorgssentre.