3 Behovet for endring

Ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner vil det kunne oppstå et akutt behov for å ta i bruk eksisterende byggverk for innkvartering av mennesker, for eksempel som følge av masseevakuering etter naturkatastrofe, eller som i dag, massetilstrømning av asylsøkere. Det kan handle om innkvartering av både kortere og lengre varighet. Fordi det tar lang tid å bygge nytt, vil slik innkvartering normalt måtte skje i eksisterende bygninger, eksempelvis hoteller, nedlagte sykehus, sykehjem, skoler eller kontorbygg.

Etter gjeldende plan- og bygningslov skal slik endret bruk være i overensstemmelse med kommunale planer, underlegges søknad om tillatelse, og byggverket skal også i utgangspunktet oppfylle dagens byggtekniske krav.

Dagens ekstraordinære situasjon har avdekket at det ikke er mulig innenfor dagens regler å sørge for rask nok etablering av mottaksplasser for innkvartering av asylsøkere. Prosessene tar for lang tid, og resultatet av en ordinær plan- og byggesaksbehandling er beheftet med en viss usikkerhet. Det er i dag en overhengende fare for at nyankomne asylsøkere kan bli stående uten innkvartering. Det er allerede betydelige utfordringer med å finne egnede og ledige byggverk som raskt kan tas i bruk som asylmottak og omsorgssentre. Det er også behov for å etablere særskilt tilrettelagt innkvarteringssted for utlendinger som er frihetsberøvet.

I tillegg til bruk av eksisterende byggverk vil det også kunne bli behov for å bygge nytt. Bruk av modulbygg eller brakker som kan gjenbrukes til andre formål senere, vil kunne være aktuelle tiltak.

Et særegent trekk ved massetilstrømning av asylsøkere er at den periodevis kan inneha både akutte og langsomme elementer. Situasjonen kan starte med en gradvis utvikling som, dersom det ikke tas grep raskt, kan eskalere til krise eller katastrofe.

Frem til november 2015 var massetilstrømningen av asylsøkere historisk høy. I desember 2015 har det vært en nedgang i antallet asylsøkere. Det kan imidlertid ikke fastslås med sikkerhet at nedgangen vil holde seg. Det er flere faktorer som kan spille inn, som eksempelvis værforhold og eventuell eskalering av situasjonen i Syria med mer. En unntaksbestemmelse bør derfor ikke avgrenses til kun å gjelde ved kriser, men må også kunne ta høyde for andre ekstraordinære situasjoner som potensielt kan eskalere til krise dersom det ikke tas grep raskt. En slik tilnærming samsvarer både med beredskapshjemler i blant annet luftfartsloven og sivilbeskyttelsesloven, den vedtatte unntaksbestemmelsen i Danmark, og den foreslåtte unntaksbestemmelsen i Sverige.

For å sikre forutsigbarhet ved krise, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner er det behov for å endre plan- og bygningsloven. De foreslåtte endringene vil gi staten mulighet til å fravike plan- og bygningsloven i den grad dette er nødvendig for å sikre at nødvendige tiltak som faller inn under loven kan bli iverksatt tilstrekkelig raskt og effektivt. Etablering bør likevel i størst mulig grad skje etter en plan- og byggfaglig vurdering.