2 Bakgrunn
2.1 Endringer i finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven – gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv (EU) 2016/2341
2.1.1 Generelt om pensjonsforetak
Pensjonsforetak omfattes av de generelle reglene for finansforetak i finansforetaksloven. Videre inneholder forsikringsvirksomhetsloven virksomhetsregler som er spesifikke for pensjonsforetak og forsikringsforetak. Det er også gitt utfyllende regler for pensjonsforetak i forskrift 9. desember 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak.
Som pensjonsforetak regnes pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, jf. finansforetaksloven § 1-5 femte ledd. Det følger av finansforetaksloven § 2-16 at tillatelse til å drive virksomhet som pensjonskasse gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger for et arbeidsgiverforetak eller en kommune som har opprettet og som deltar i pensjonskassen. Tillatelsen kan gi pensjonskassen adgang til enten å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller til å overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Pensjonskassene kan, med mindre annet er fastsatt i tillatelsen, også utstede fripoliser, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis til medlemmer som har fratrådt sin stilling.
Det følger av finansforetaksloven § 2-17 at tillatelse til å drive virksomhet som innskuddspensjonsforetak gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikringselement og individuelle pensjonsavtaler uten forsikringselement.
2.1.2 Nærmere om direktivet
Direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (IORP II) ble vedtatt i EU 14. desember 2016. Direktivet gjelder i EU fra 13. januar 2019. Direktivet er en hovedrettsakt fra Rådet og Europaparlamentet og reviderer tjenestepensjonsdirektivet (direktiv 2003/41/EF). Direktivet er EØS-relevant og ble med forbehold om Stortingets samtykke, tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021.
Formålet med direktivet er å fremme større grad av harmonisering av regelverket for tjenestepensjonsforetak og å fremme åpenhet og god virksomhetsstyring. De viktigste endringene i direktivet gjelder krav til virksomhetsstyring og åpenhet om virksomheten, opplysningsplikt overfor medlemmer, grensekryssende aktivitet og tilsyn.
Direktivet viderefører flere bestemmelser fra det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet, herunder kapital- og soliditetskrav. Det er mao. ingen endringer i kravene til forsikringsmessige avsetninger og solvensmargin sammenlignet med tjenestepensjonsdirektivet.
Direktivet stiller krav til at pensjonsforetakene skal ha et godt system for styring og kontroll med virksomheten. Direktivet innfører krav om kontrollfunksjoner som en del av virksomhetsstyringen. Kontrollfunksjonene omfatter en risikostyringsfunksjon og en internrevisjonsfunksjon, og for pensjonsforetak som overtar forsikringsrisiko, kreves også en aktuarfunksjon. Direktivet inneholder dessuten skjerpede krav til utkontraktering av tjenester. Videre skal pensjonsforetakets ledelse og kontrollfunksjoner oppfylle krav til faglige kvalifikasjoner og hederlig vandel. Pensjonsforetak skal også ha en forsvarlig godtgjørelsesordning for ledelsen, kontrollfunksjoner og andre som har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil. Direktivet krever videre at foretakene skal gjennomføre en egenvurdering av risiko. Nytt i direktivet er også at pensjonsforetaks redegjørelse for investeringsprinsipper, samt årsregnskaper og årsberetninger, pensjonsforetakets godtgjørelsesordninger og regelverket for pensjonsordningene, skal gjøres offentlig tilgjengelig.
Det stilles også utvidede og mer detaljerte krav til hvilken informasjon pensjonsforetak skal gi til medlemmer og potensielle medlemmer. Blant annet skal pensjonsforetakene utarbeide en pensjonsoversikt som skal være et kortfattet dokument med sentral informasjon for hvert medlem av pensjonsordningen.
Direktivet utvider dessuten gjeldende regulering av grensekryssende virksomhet i EØS-området til også å omfatte grensekryssende overdragelser av pensjonsordninger mellom pensjonsforetak.
IORP II-direktivet er i likhet med det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet basert på minimumsharmonisering. Det er derfor handlingsrom til å fastsette strengere regler enn direktivet i norsk rett. Norge har tidligere benyttet dette handlingsrommet til å fastsette et forenklet solvenskapitalkrav for pensjonskasser, som trådte i kraft 1. januar 2019.
Direktivet er basert på et prinsipp om forholdsmessighet, slik at regelverket til en viss grad kan tilpasses virksomhetens kompleksitet. Direktivet åpner for at det i nasjonal rett kan gjøres unntak fra enkeltbestemmelser for pensjonsforetak som forvalter pensjonsordninger med mindre enn 100 medlemmer.
Gjennomføring av direktivet krever noen endringer i forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven. De mer detaljerte kravene i direktivet foreslås gjennomført i forskrifter til disse lovene.
2.1.3 Høring
Finansdepartementet sendte 24. juni 2019 et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer som gjennomfører IORP II-direktivet, på høring. Høringsnotatet var utarbeidet av Finanstilsynet. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser, med frist for merknader 24. oktober 2019:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Akademikerne
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Duvi Pensjon AS
Econa
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslagene:
Aktuarkonsulenters forum
Den norske aktuarforening
Duvi AS
Finans Norge
Gabler AS
KS
Norges Bank
Norsk Pensjon
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonskasseforeningen
Statistisk sentralbyrå
Storebrand Livsforsikring AS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:
Brønnøysundregistrene
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Skattedirektoratet
Utenriksdepartementet
2.2 Endringer i innskuddspensjonsloven (egen pensjonskonto)
2.2.1 Innledning
Reglene om egen pensjonskonto trådte i kraft 1. januar 2021. Reglene innebærer at arbeidstakere i bedrifter som har innskuddspensjonsordninger, skal få samlet sine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold på en pensjonskonto hos arbeidsgivers pensjonsleverandør eller hos en leverandør arbeidstaker velger selv. Pensjonskapitalen fra tidligere arbeidsforhold skal forvaltes sammen med den pensjonskapitalen arbeidstaker tjener opp hos nåværende arbeidsgiver. Pensjonsmidlene skal samles automatisk på en pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning dersom ikke arbeidstaker reserverer seg mot dette. Regler om informasjon skal bidra til at arbeidstaker kan ta et informert valg. Arbeidstaker kan velge å forvalte sin pensjonskonto hos en leverandør arbeidstaker velger selv. Arbeidstaker kan også velge å beholde sine pensjonskapitalbevis, slik at disse fortsatt forvaltes adskilt fra arbeidstakers pensjonsopptjening i nåværende arbeidsforhold.
Lovreglene om egen pensjonskonto følger av lov 3. mai 2019 nr. 14 om endringer i innskuddspensjonsloven (egen pensjonskonto), jf. Prop. 40 L (2018–2019) og Innst. 224 L (2018–2019).
Finansdepartementet opprettet i juni 2019 en gjennomføringsgruppe for å forberede iverksetting av reglene om egen pensjonskonto. Pensjonsleverandørene, arbeidslivets parter og Forbrukerrådet er representert i gruppen. Utkast til utfyllende forskrifter og enkelte endringer i lovreglene om egen pensjonskonto ble drøftet i gjennomføringsgruppen.
2.2.2 Høring
Departementet sendte 8. mai 2020 på høring et utkast til utfyllende forskrifter om egen pensjonskonto. I høringsnotatet foreslo departementet også enkelte endringer i innskuddspensjonslovens regler om egen pensjonskonto. Lovreglene om egen pensjonskonto var på dette tidspunktet vedtatt, men ikke trådt i kraft.
Høringsfristen ble satt til 3. august 2020. Forskriftene ble fastsatt av Finansdepartementet 6. november 2020.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Datatilsynet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Akademikerne
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Den norske advokatforening
Den norske aktuarforening
Econa
Finans Norge
Finansforbundet
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
Kunstnernettverket
Landsorganisasjonen i Norge
Musikernes fellesorganisasjon (MFO)
Norges Juristforbund
Norges Rederiforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
The Nordic Association of Marine Insurers
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har hatt merknader til forslagene til lovendringer:
Akademikerne
Coop Norge SA
Creo
Finans Norge
Finansforbundet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Kunstnernettverket
Landsorganisasjonen i Norge
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norwegian Insurance Partner AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Sbanken ASA
Verdipapirfondenes forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Regjeringsadvokaten
Utenriksdepartementet