5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Til forslaget om endring i finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven

5.1.1 Konsekvenser for arbeidstakere og forsikrede

Forslagene om krav til at hvert medlem i pensjonsordningen skal motta en årlig pensjonsoversikt som skal inneholde individualisert nøkkelinformasjon, vil gi medlemmene et grunnlag for å ta informerte valg om pensjonsplanlegging gjennom at de får klar og tydelig informasjon om opptjente rettigheter og en skisse over fremtidige pensjonsytelser.

5.1.2 Konsekvenser for arbeidsgivere

Endringer i reglene for forsvarlig virksomhetsstyring vil kunne medføre økte kostnader for administrasjon av pensjonsordninger i pensjonsforetak. Dette er en kostnad som arbeidsgiver må betale premie for. Målsettingen med endringene er å gi pensjonsrettighetene økt beskyttelse gjennom strengere krav til styring og kontroll med pensjonsforetakets virksomhet, herunder de risikoer som er knyttet til virksomheten. Arbeidsgiver kan også ha fordeler av økte krav til forsvarlig virksomhetsstyring, blant annet gjennom at pensjonsforetaket vil stå bedre rustet til å tilpasse forvaltningen av pensjonsmidlene til pensjonsforpliktelsene.

Endringer knyttet til nye regler om informasjon til medlemmer i pensjonsordningen og økte krav til åpenhet om virksomheten i pensjonsforetak vil også kunne bidra til å øke premienivået for administrasjon av pensjonsordninger som belastes arbeidsgiver. Kravene til åpenhet og informasjon vil på den annen side ha egenverdi for arbeidsgiver ved at ansatte får dekket behov for informasjon om sin pensjon på en oversiktlig og kortfattet måte.

5.1.3 Konsekvenser for pensjonsforetakene og livsforsikringsforetakene

Økte krav til pensjonsforetakenes virksomhetsstyring vil gjennomgående kunne øke pensjonsforetakenes administrasjonskostnader. Dette vil særlig gjelde i gjennomføringsperioden, men krav til nye kontrollfunksjoner og meldeplikt til tilsynet om utkontraktering vil også kunne gi en varig kostnadseffekt. På den annen side vil økt ressursbruk knyttet til styring og kontroll med virksomheten gi gevinster blant annet i form av bedre risikostyring. Endringene kan være mest utfordrende for de mindre pensjonskassene, men forholdsmessighetsprinsippet i direktivet åpner for at regelverket til en viss grad kan tilpasses kompleksiteten i virksomheten. Dette legger til rette for en tilpasset gjennomføring.

Videreutvikling av informasjonen til medlemmene av pensjonsordninger samt utarbeidelse av redegjørelser om kapitalforvaltningsstrategien og nye krav til offentliggjøring vil også kunne være kostnadskrevende for pensjonsforetakene. Administrasjonskostnadene vil kunne dekkes inn gjennom økte administrasjonspremier. Videre kan utvikling av god informasjon og økt offentliggjøring bidra til effektivisering og kostnadsbesparelser over tid. Det er foreslått at også livsforsikringsforetak skal få plikt til å utarbeide årlig pensjonsoversikt til medlemmer av pensjonsordninger. På samme måte som for pensjonsforetak legges det til grunn at kostnadene til videreutvikling av gjeldende kontoinformasjon vil kunne dekkes av premier for administrasjon og effektiviseringsgevinster over tid.

5.1.4 Konsekvenser for myndighetene

Finanstilsynet vil som følge av nye krav om kontrollfunksjoner og krav om meldeplikt ved utkontraktering motta flere løpende meldinger fra pensjonsforetakene knyttet til egnethet og avtaleinngåelser. Det anses at dette ikke vil føre til at oppfølgningen av foretakene vil øke samlet sett.

5.1.5 Likestillingsmessige konsekvenser

Forslagene til gjennomføring av direktivet anses ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.

5.2 Til forslaget om endringer i innskuddspensjonsloven

5.2.1 Konsekvenser for arbeidstakere

Forslaget om en hjemmel for departementet til å fastsette oppgjørsfrist i forskrift vil åpne for å fastsette en kortere oppgjørsfrist enn gjeldende frist som er én måned. Dette vil være til fordel for arbeidstakerne fordi det bidrar til raskere samling av pensjonsmidlene på egen pensjonskonto. Forslaget om at arbeidstaker kan fremskynde tremånedersfristen ved aktivt å samtykke til at pensjonsmidlene samles på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, viderefører tilsvarende regel som i dag er fastsatt i forskrift. For arbeidstaker som benytter seg av adgangen, vil regelen føre til raskere samling av pensjonsmidlene.

Forslaget om en hjemmel for innhenting av informasjon til beregning av standardkompensasjon anses ikke å ha konsekvenser for arbeidstakerne.

5.2.2 Konsekvenser for arbeidsgivere

Forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven anses ikke å ha konsekvenser for arbeidsgiverne.

5.2.3 Konsekvenser for pensjonsleverandørene

Forslaget om en hjemmel for departementet til å fastsette oppgjørsfrist i forskrift vil åpne for å fastsette en kortere oppgjørsfrist enn gjeldende frist som er én måned. Dette vil kunne bety at pensjonsleverandørene må foreta tilpasninger i sine systemer for å gjennomføre raskere oppgjør.

Forslaget om at arbeidstaker kan fremskynde reservasjonsfristen på tre måneder ved aktivt å samtykke til at pensjonsmidlene samles på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, viderefører tilsvarende regel som i dag er fastsatt i forskrift. Denne adgangen for arbeidstaker ligger derfor allerede inne i reservasjonsløsningen som pensjonsleverandørene har utviklet.

Forslaget om en hjemmel for innhenting av informasjon til beregning av standardkompensasjon viderefører også tilsvarende regel som i dag er fastsatt i forskrift, og anses ikke å ha konsekvenser for pensjonsleverandørene.

5.2.4 Konsekvenser for myndighetene

Forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven anses ikke å ha konsekvenser for myndighetene.

5.2.5 Likestillingsmessige konsekvenser

Forslagene til endringer i innskuddspensjonsloven anses ikke å ha likestillingsmessige konsekvenser.