3 Endringer i finansforetaksloven og forsikringsvirksomhetsloven – gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv (EU) 2016/2341

3.1 Krav til forsvarlig kapitalforvaltning (adgang til å ta opp lån mv.)

3.1.1 Gjeldende rett

Finansforetaksloven kapittel 13 inneholder regler om kapitalforvaltningen i finansforetak, herunder pensjonsforetak. Utfyllende regler om pensjonsforetaks kapitalforvaltning er gitt i forskrift 9. september 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak kapittel 5. Adgangen for pensjonsforetak til å ta opp lån er regulert både i finansforetaksloven § 13-16 og i forskrift om pensjonsforetak § 24. Finansforetaksloven § 13-16 gjelder både for forsikringsforetak og pensjonsforetak, og fastsetter at slike foretak bare kan ta opp lån for å sikre foretakets likviditet og lån sikret med pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet. Finanstilsynet kan samtykke til at foretaket tar opp ansvarlige lån og kan i særlige tilfelle også samtykke til at foretaket tar opp andre lån. Det følger av pensjonsforetaksforskriften § 24 at pensjonsforetak ikke kan ta opp lån med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke fra Finanstilsynet.

3.1.2 Direktivet

Direktivets bestemmelser om pensjonsforetaks adgang til å ta opp lån følger av artikkel 19 nr. 3. Utgangspunktet er at medlemsstatene skal forby pensjonsforetak å ta opp lån. Medlemsstatene kan likevel tillate at pensjonsforetak tar opp lån i et visst omfang, men utelukkende til likviditetsformål og kun på midlertidig basis. Dette er en videreføring av bestemmelsen i det opprinnelige tjenestepensjonsdirektivet artikkel 18 nr. 2.

3.1.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at finansforetaksloven § 13-16 gir enkelte regler om pensjonsforetaks adgang til å ta opp lån som ikke synes å være fullt ut i samsvar med direktivet. Det vises til at direktivet ikke åpner for at pensjonsforetak kan ta opp lån sikret med pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet. Den generelle adgangen for Finanstilsynet til å samtykke til at foretaket tar opp «andre lån» i «særlige tilfelle» er etter Finanstilsynets vurdering heller ikke i samsvar med direktivet. Finanstilsynet foreslår derfor at pensjonsforetak tas ut av virkeområdet for bestemmelsen i finansforetaksloven § 13-16 første ledd. Forslaget innebærer at § 13-16 første ledd bare vil gjelde for forsikringsforetak. Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen som nå står i forskrift om pensjonsforetak § 24 første ledd, flyttes til finansforetaksloven § 13-16 nytt annet ledd.

Finanstilsynet foreslår også å oppheve forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd, som sier at styret i en pensjonskasse skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten i samsvar med finansforetaksloven kapittel 13. Bestemmelsen er overflødig ved siden av finansforetaksloven § 8-6 annet punktum som fastsetter at styret i finansforetak skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

3.1.4 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningen støtter Finanstilsynets forslag til at bestemmelsen om adgang til å ta opp lån flyttes fra forskrift til lov. Ingen av de andre høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget om å oppheve forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd.

3.1.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag. Det vises til forslag til endring av finansforetaksloven § 13-16 første ledd og til forslag til nytt annet ledd. Det vises også til forslag til oppheving av forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 annet ledd.

3.2 Krav til aktuarfunksjon

3.2.1 Gjeldende rett

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 2-5 at pensjonskasser skal ha en aktuar til å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og undersøkelser. Aktuaren skal godkjennes av Finanstilsynet.

Nærmere bestemmelser om ansvarshavende aktuar er gitt i pensjonsforetaksforskriften kapittel 6. Aktuaren skal bl.a. sørge for at pensjonskassens virksomhet til enhver tid blir drevet på en forsikringsteknisk forsvarlig måte. Videre skal aktuaren beregne forsikringsmessige avsetninger og endringer i avsetningsgrunnlaget. Aktuaren skal også sørge for at tilordning av avkastning og overskudd ved forvaltning av midler samt overskudd på risikoresultatet skjer i henhold til forsikringsvirksomhetsloven. Aktuaren skal også påse at pensjonskassens premier ikke er fastsatt i strid med forsikringsvirksomhetsloven. Aktuaren skal videre sørge for at pensjonskassen gir melding til Finanstilsynet om fastsatte pristariffer og prinsippene for utforming av tariffene. I tillegg skal aktuaren sørge for at det blir utarbeidet statistikk over forsikringsbestanden.

Aktuaren plikter uten opphold å gi melding til daglig leder og styret bl.a. dersom minstekravene til forsikringsmessige avsetninger ikke er oppfylt, eller pristariffer og premier ikke er i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven. Dersom forholdene ikke bringes i orden i løpet av fire uker, skal aktuaren underrette Finanstilsynet.

Pensjonsforetak har adgang til å kjøpe aktuartjenester fra et livsforsikringsforetak eller et annet foretak som har nødvendig aktuarkompetanse.

3.2.2 Direktivet

Det følger av direktivet artikkel 27 at tjenestepensjonsforetakene skal ha en aktuarfunksjon dersom foretaket dekker biometriske risikoer eller forvalter pensjonsordninger med avkastningsgaranti. Pensjonsforetaket skal utpeke minst én uavhengig person i eller utenfor foretaket som skal ha ansvar for aktuarfunksjonen. Ansvarsområdene til aktuarfunksjonen er beskrevet nærmere i artikkel 27 nr. 1. En hovedoppgave er å samordne beregningen av de forsikringstekniske avsetningene. Aktuaren skal også vurdere om de metoder, underliggende modeller og forutsetninger som legges til grunn ved beregningene er hensiktsmessige og om dataene som benyttes er fullstendige. Videre skal aktuarfunksjonen sammenligne de vurderinger som ligger til grunn for beregningen av de forsikringstekniske avsetningene, med tidligere erfaringer.

Aktuarfunksjonen skal informere ledelsesorganet om påliteligheten og tilstrekkeligheten av beregningen av de forsikringstekniske avsetningene. Aktuarfunksjonen skal også uttale seg om hvorvidt foretakets eventuelle gjenforsikringsordninger er tilstrekkelige. Den skal også bidra til en effektiv gjennomføring av risikostyringssystemet.

Etter direktivet skal aktuaren ikke lenger godkjennes av Finanstilsynet. Personer som ivaretar aktuarfunksjonen, skal oppfylle krav til egnethet i likhet med personer i pensjonsforetakets ledelse. Etter at pensjonsforetaket er gitt konsesjon, er det pensjonsforetaket som har plikt til å påse at lovens krav til egnethet er oppfylt.

3.2.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet foreslår at gjeldende regler om ansvarshavende aktuar i forsikringsvirksomhetsloven § 2-5 oppheves og erstattes av krav til aktuarfunksjon. Kravet til aktuarfunksjon foreslås gjennomført ved at finansforetaksloven § 13-5 annet ledd annet punktum om krav til uavhengig kontrollfunksjon med ansvar for aktuarfaglige oppgaver, som i dag gjelder for forsikringsforetak, utvides til også å omfatte pensjonskasser.

Finanstilsynet foreslår at nærmere regler om ansvarsområdet for aktuarfunksjonen tas inn i pensjonsforetaksforskriften.

3.2.4 Høringsinstansenes merknader

Den norske aktuarforening og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget om at rollen som ansvarshavende aktuar oppheves og erstattes av en aktuarfunksjon. Aktuarkonsulenters forum har merknader til forslagene til utfyllende forskrifter. Merknadene gjelder arbeidsdelingen mellom utøvende aktuar, aktuarfunksjonen og risikostyringsfunksjonen, krav til utdannelse og etterutdannelse for å fylle aktuar- og risikostyringsfunksjonen og krav til utøvende aktuar, samt om Finanstilsynet skal ha en rolle for å godkjenne de som utøver disse funksjonene.

Aktuarkonsulenters forum og Den norske aktuarforening har i etterkant av høringen tatt opp med departementet de innspillene som Aktuarkonsulenters forum har gitt i høringen.

3.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at pensjonskasser får et krav til aktuarfunksjon i tråd med direktivet, og at gjeldende krav til ansvarshavende aktuar oppheves. Departementet viser til at innspillene fra Aktuarkonsulenters forum og Den norske aktuarforening vil bli vurdert i forbindelse med utforming av utfyllende forskrifter med hjemmel i lovbestemmelsen.

Det vises til forslag til oppheving av forsikringsvirksomhetsloven § 2-5 og til endring i finansforetaksloven § 13-5 annet ledd annet punktum.

3.3 Krav til egnethetsvurdering ved utkontraktering

3.3.1 Gjeldende rett

Krav til egnethet er regulert i finansforetaksloven § 3-5. Styremedlemmer, daglig leder, andre personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner i finansforetak skal for det første ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet. Videre må de aktuelle personene ikke være dømt for et straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte. De må heller ikke i stilling eller i utøvelsen av andre verv ha utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

Søknad om konsesjon som finansforetak skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring samt ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 for styremedlemmer, daglig leder og andre personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner i foretaket, jf. finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd.

3.3.2 Direktivet

Det følger av direktivet artikkel 22 at faktiske ledere i pensjonsforetak og personer som ivaretar nøkkelfunksjoner, skal oppfylle nærmere bestemte krav til egnethet. Som nøkkelfunksjon regnes risikostyrings-, aktuar- og internrevisjonsfunksjon. Direktivet artikkel 22 presiserer at egnethetskravene også skal gjelde for personer eller enheter som har fått utkontraktert nøkkelfunksjoner til seg.

Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter er i stand til å vurdere om faktiske ledere av pensjonsforetaket og personer som ivaretar nøkkelfunksjoner, oppfyller kravene til egnethet og kvalifikasjoner, jf. artikkel 22 nr. 2. Artikkel 22 nr. 3 til 6 inneholder detaljerte bestemmelser om hva slags dokumentasjon som skal aksepteres som bevis for at statsborgere fra andre medlemsstater skal anses å oppfylle kravene til hederlighet mv.

3.3.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at presiseringen i direktivet artikkel 22 om at egnethetskravene omfatter personer eller enheter som har fått utkontraktert nøkkelfunksjoner til seg, i utgangspunktet ikke krever regelendringer i norsk rett. Dette skyldes at kravene til egnethet i finansforetaksloven vil gjelde uavhengig av om foretaket har utkontraktert funksjonen som daglig leder eller andre nøkkelfunksjoner. Imidlertid er det etter Finanstilsynets vurdering et spørsmål hvilke personer i foretaket som etter direktivet utfører den utkontrakterte nøkkel- og ledelsesfunksjonen (tjenesteyteren), som skal egnethetsvurderes.

Finanstilsynet viser til at direktivet krever at fysiske personer hos tjenesteyteren som faktisk utfører oppgaver som er en del av nøkkelfunksjonene, skal egnethetsvurderes. Det er etter Finanstilsynets vurdering ikke klart om direktivet krever at daglig leder hos tjenesteyteren må egnethetsvurderes dersom vedkommende har en rent administrativ funksjon og ikke utfører faglige oppgaver som er en del av nøkkelfunksjonene.

Finanstilsynet foreslår at daglig leder hos tjenesteyteren egnethetsvurderes selv om det ikke skulle være et krav etter direktivet. Det vises til at direktivet er et minimumsharmoniseringsdirektiv og derfor ikke til hinder for slik gjennomføring. Daglig leder kan ha en sentral rolle når det gjelder bl.a. tjenesteyterens styrings- og kontrollsystemer, rutiner, strategiske beslutninger mv. Daglig leder vil derfor kunne påvirke hvordan nøkkelfunksjonene utføres selv om vedkommende ikke går inn i den enkelte sak. Dersom daglig leder ikke skal egnethetsvurderes, kan dessuten risikoen for interessekonflikter mellom faglige og kommersielle hensyn internt hos tjenesteyteren øke.

Hensynet til å unngå interessekonflikter mellom ledelsen hos tjenesteyteren og de ansatte som utfører de utkontrakterte oppgavene, tilsier etter Finanstilsynets oppfatning at også styremedlemmene hos tjenesteyteren skal være omfattet av krav til egnethet der nøkkelfunksjoner eller oppgaver som faller inn under den daglige ledelsen av pensjonsforetaket, utkontrakteres til et foretak som ikke er under tilsyn fra Finanstilsynet eller tilsvarende tilsynsmyndigheter i et annet EØS-land. Disse er ikke omfattet av personkretsen som skal egnethetsvurderes etter finansforetaksloven kapittel 3.

Finanstilsynet foreslår etter dette en ny forskriftshjemmel i finansforetaksloven § 13-4 om utkontraktering, slik at departementet kan fastsette i forskrift at styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og ansatte med nøkkelfunksjoner i foretak som har fått utkontraktert oppgaver fra pensjonsforetak, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

3.3.4 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningen, KS, NHO og Duvi AS er uenige i forslaget om at pensjonsforetaket ved utkontraktering av nøkkelfunksjoner også skal egnethetsvurdere daglig leder og styremedlemmer.

Pensjonskasseforeningen mener at kravene til egnethetsvurdering av personer eller enheter som har fått utkontraktert oppgaver til seg, ikke bør gå lengre enn det som følger av direktivet. Det vises til at daglig ledelse er en egen disiplin, og der utøver av en slik rolle ikke har direkte befatning med kunder eller er involvert i leveranse av nøkkelfunksjon, bør ikke krav om egnethetsvurdering innføres.

Pensjonskasseforeningen kan heller ikke se at det er faglig vektige argumenter for å underkaste styret hos en leverandør en egnethetsvurdering. Styret har et overordnet ansvar for selskapsledelse, men vil ikke nødvendigvis være involvert i detaljer ved selskapets drift og virksomhet.

NHO støtter ikke forslaget om krav til egnethetsvurdering ved utkontraktering. NHO mener høringsnotatet undervurderer kostnadene som økte krav til kontroll- og virksomhetsstyring medfører. Det kan etter NHOs syn ikke forsvares at det legges opp til økte administrasjonskostnader når flere av forslagene ikke er pliktige etter direktivet.

Duvi AS mener at forslaget om at en ved utkontraktering av nøkkelfunksjoner også må egnethetsvurdere daglig leder og styremedlemmer hos tjenesteyteren, går lengre enn det som er påkrevd og hensiktsmessig. Duvi AS anser at direktivets krav bør være tilstrekkelige på dette området.

3.3.5 Departementets vurdering

Departementet viser til drøftelsen i høringsnotatet om hvorvidt det ved utkontraktering bør stilles krav ut over de krav som følger av direktivet til egnethetsvurderinger av personer i foretaket som har fått utkontraktert nøkkelfunksjoner til seg. Departementet er i utgangspunktet enig med Finanstilsynet i at daglig leder vil kunne ha en innflytelse på hvordan nøkkelfunksjoner utføres selv om vedkommende ikke går inn i den enkelte sak. Det kan videre tenkes interessekonflikter mellom ledelsen i foretaket som har fått utkontraktert nøkkelfunksjoner til seg, og de personer i det samme foretaket som ivaretar nøkkelfunksjoner. Departementet mener likevel det kan reises spørsmål ved om styremedlemmer og daglig leder som har en rent administrativ funksjon, vil ha tilstrekkelig nærhet til utførelsen av nøkkelfunksjoner til at de bør underlegges krav til egnethetsvurdering på samme måte som personer som ivaretar nøkkelfunksjoner. Departementet er i tvil om nytteverdien av et slikt utvidet krav til egnethetsvurderinger vil stå i forhold til de økte kostnadene kravene vil føre med seg. Etter en samlet vurdering mener departementet at kravene til egnethetsvurderinger ved utkontraktering bør være på linje med direktivets krav. Det vises til forslag til ny § 13-4 i finansforetaksloven om at departementet kan fastsette i forskrift at personer med nøkkelfunksjoner i foretak som har fått utkontraktert oppgaver fra pensjonsforetak, skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

3.4 Grensekryssende virksomhet

3.4.1 Gjeldende rett

Norske pensjonsforetaks adgang til å drive virksomhet i utlandet er regulert i finansforetaksloven kapittel 4 og finansforetaksforskriften § 4-2. Bestemmelsene gjennomfører tjenestepensjonsdirektivet artikkel 20. Pensjonsforetak som forvalter en pensjonsordning som er underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat, anses å drive virksomhet i utlandet.

Norske pensjonsforetak kan etter finansforetaksloven drive virksomhet som filial etter lovens § 4-2 eller gjennom grensekryssende virksomhet etter lovens § 4-3. Det følger imidlertid av finansforetaksforskriften § 4-2 at norske pensjonsforetak som vil drive virksomhet i annen EØS-stat, skal følge reglene om grensekryssende virksomhet, og ikke følge reglene om filialetablering. Sistnevnte regel gjennomfører tjenestepensjonsdirektivet, som har ett meldepliktsystem for pensjonsforetak som vil drive virksomhet i utlandet, og som ikke skiller mellom tilfeller der pensjonsforetaket faktisk etablerer et kontor i en annen stat (filialetablering) og annen grensekryssende aktivitet.

Utenlandske pensjonsforetaks adgang til å drive virksomhet i Norge er regulert i finansforetaksloven kapittel 5. Pensjonsforetak med hovedsete i annen EØS-stat kan drive virksomhet gjennom filial etter reglene i lovens § 5-2 eller gjennom grensekryssende virksomhet etter lovens § 5-5.

Det er i norsk rett ikke gjort noe tilsvarende unntak fra reglene om filialetablering for pensjonsforetak fra annet EØS-land som vil etablere filial i Norge, slik det er gjort for norske pensjonsforetak som vil etablere filial i annet EØS-land. jf. avsnittet over.

3.4.2 Direktivet

Reglene om grensekryssende virksomhet i IORP II-direktivet er i stor grad sammenfallende med bestemmelsene i tjenestepensjonsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett.

Direktivet har ett meldepliktsystem for virksomhet som består i å forvalte pensjonsordninger som reguleres av lovgivningen i en annen EØS-stat, og skiller ikke mellom tilfeller der pensjonsforetaket faktisk etablerer et kontor i en annen stat (filialetablering) og annen grensekryssende aktivitet. IORP II-direktivet viderefører reglene i tjenestepensjonsdirektivet på dette punktet.

3.4.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at direktivet har ett meldepliktsystem for virksomhet som består i å forvalte pensjonsordninger som reguleres av lovgivningen i annen EØS-stat, og skiller ikke mellom tilfeller der pensjonsforetaket faktisk etablerer et kontor i en annen stat (filialetablering) og annen grensekryssende aktivitet. For å tydeliggjøre dette i regelverket foreslår Finanstilsynet at pensjonsforetak tas ut av virkeområdet for bestemmelsene i finansforetaksloven om filialetablering innenfor EØS. Dette gjelder lovens § 4-2 for norske pensjonsforetak som vil etablere filial i utlandet, og § 5-2 for utenlandske pensjonsforetak som vil etablere filial i Norge.

Informasjonskravene som foreslås i denne proposisjonen, skal etter direktivet også gjelde ved grensekryssende virksomhet. Finanstilsynet foreslår at det tas inn en henvisning til forsikringsvirksomhetsloven ny § 3-23 a om pensjonsoversikt i finansforetaksloven § 5-4 annet ledd, slik at kravet om pensjonsoversikt også vil gjelde for pensjonsforetak som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge.

Finanstilsynet viser til at reglene om grensekryssende virksomhet i IORP II-direktivet i stor grad er sammenfallende med reglene i tjenestepensjonsdirektivet, som er gjennomført i norsk rett. Gjennomføringen av direktivet krever likevel enkelte endringer i gjeldende rett. Disse endringene vil gjennomføres i forskrift.

3.4.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget. Pensjonskasseforeningen bemerker at det for praktiske formål antas å være begrenset interesse for å håndtere pensjonsløfter i andre EU-land fra pensjonskasse med base i Norge, jf. at norske pensjonskasser er underlagt virksomhetsregler som gjør disse lite konkurransedyktige og mindre attraktive i europeisk kontekst. Motsetningsvis vil det kunne være større interesse for å håndtere en norsk pensjonsordning under felleseuropeisk regulering.

3.4.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at pensjonsforetak tas ut av virkeområdet for bestemmelsene i finansforetaksloven om filialetablering innenfor EØS. Dette gjelder lovens § 4-2 for norske pensjonsforetak som vil etablere filial i utlandet, og § 5-2 for utenlandske pensjonsforetak som vil etablere filial i Norge. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om at det tas inn en henvisning til forsikringsvirksomhetsloven ny § 3-24 om pensjonsoversikt i finansforetaksloven § 5-4 annet ledd, slik at kravet om pensjonsoversikt også vil gjelde for pensjonsforetak som driver grensekryssende virksomhet inn i Norge. Det vises til forslag til endring av finansforetaksloven §§ 4-2, 5-2 og 5-4 annet ledd.

3.5 Grensekryssende overdragelser

3.5.1 Gjeldende rett

Etter finansforetaksloven § 12-1 kan sammenslåing, deling og avvikling av finansforetak bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet (delegert til Finanstilsynet). Likt med sammenslåing og deling regnes overtagelse og avhendelse av hele eller en stor del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser. For pensjonskasser følger det også av forsikringsvirksomhetsloven § 2-8 at sammenslåing, deling og opphør av en pensjonskasse kan skje etter reglene i finansforetaksloven kapittel 12 avsnitt I eller II.

Finansforetaksloven § 12-27 har regler om porteføljeoverdragelser. Avtaler mellom finansforetak om overdragelse av forsikringsportefølje, låneportefølje eller annen formuesmasse av vesentlig omfang sett hen til foretakenes virksomhet krever godkjennelse av Finanstilsynet. Det er gitt nærmere regler i finansforetaksforskriften om overdragelse av forsikringsporteføljer tegnet etter reglene om filialetablering eller grensekryssende virksomhet, men disse reglene er ikke gjort gjeldende for pensjonsforetak.

3.5.2 Direktivet

IORP II-direktivet innfører regler om grensekryssende overdragelser av pensjonsordninger. Tjenestepensjonsdirektivet hadde ikke bestemmelser om dette. Det følger av IORP II-direktivet artikkel 12 nr. 1 at medlemsstatene skal tillate at et tjenestepensjonsforetak som er registrert eller har tillatelse på deres område, helt eller delvis overdrar en pensjonsordnings forpliktelser med tilhørende avsetninger og andre forpliktelser samt rettigheter med tilhørende eiendeler til et mottakende tjenestepensjonsforetak. Slik overdragelse krever tillatelse fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten til mottakende tjenestepensjonsforetak og forutsetter forutgående samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten til det overdragende tjenestepensjonsforetaket.

Direktivet fastsetter nærmere regler om forhåndssamtykke til overdragelsen fra arbeidsgiverforetaket og et flertall av medlemmer og berørte pensjonister, eller et flertall av deres representanter. Flertallet defineres etter nasjonal rett. Det gis også nærmere regler bl.a. om innholdet i søknaden og hva tilsynsmyndighetene i de respektive medlemsstater skal vurdere.

3.5.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at direktivets regler om grensekryssende overdragelser er nye og krever tilpasninger i norsk rett. Finanstilsynet foreslår en forskriftshjemmel i finansforetaksloven § 12-28 slik at direktivets regler gjennomføres i forskrift til finansforetaksloven.

Finanstilsynet viser til at norske pensjonskasser forvalter en økende bestand av fripoliser. Dette er fullt ut betalte individuelle kontrakter som ikke er en del av arbeidsgiverforetakets pensjonsordning. Direktivet regulerer grensekryssende aktivitet knyttet til pensjonsordninger og ikke porteføljer med individuelle kontrakter. Finanstilsynet foreslår at direktivets regler om overdragelse av pensjonsordninger gjøres tilsvarende gjeldende for overdragelser av fripoliseporteføljer mellom pensjonsforetak. Bakgrunnen for dette er at gjeldende regler setter krav om at fripoliseinnehaverne skal varsles om overdragelsen i god tid og underrettes om muligheten til å flytte kontrakten til annet forsikringsforetak før en porteføljeoverdragelse finner sted. I dagens forsikringsmarked er imidlertid flytteretten for fripoliseinnehavere i praksis stengt. Finanstilsynet mener derfor at fripoliseinnehavernes mulighet til innflytelse over egen kontrakt i dagens situasjon best vil kunne ivaretas gjennom å gi reglene om flertallsbeslutning i direktivet tilsvarende anvendelse. Det vises til forslaget til finansforetaksloven § 12-28 om hjemmel til å gi nærmere regler om overdragelse mellom pensjonsforetak av pensjonsordninger og porteføljer av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger.

3.5.4 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningen støtter at direktivets regler om overdragelse av pensjonsordninger gjøres tilsvarende gjeldende for overdragelse av fripoliseporteføljer.

Gabler mener at de samlede regler for overdragelse av pensjonsordninger/fripoliser fra pensjonskasser nå blir unødig kompliserte, og at regelverket i sin helhet bør samles og fremgå av finansforetaksloven med forskrifter.

Finans Norge, NHO, Pensjonskasseforeningen og YS har gitt merknader til forslaget til forskriftsbestemmelser.

3.5.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om en lovbestemmelse som gir hjemmel til å gi nærmere regler om grensekryssende overdragelser mellom pensjonsforetak av pensjonsordninger og porteføljer av individuelle kontrakter utgått fra kollektive pensjonsordninger. Porteføljer av individuelle kontrakter som nevnt i forslaget, vil omfatte fripoliseporteføljer. Det vises til forslag til finansforetaksloven § 12-28.

Departementet viser til at høringsinstansenes merknader til forskriftsforslagene i høringen vil bli vurdert ved utformingen av utfyllende forskrifter med hjemmel i lovbestemmelsen.

3.6 Informasjonskrav til medlemmer

3.6.1 Gjeldende rett

Informasjon til medlemmer i private tjenestepensjonsordninger er regulert i flere lover. Det følger av innskuddspensjonsloven § 2-7, foretakspensjonsloven § 2-8 og tjenestepensjonsloven § 2-8 at arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen og bestemmelsene om pensjonsytelser og arbeidstakernes rettigheter. Forsikringsavtaleloven kapittel 19 har regler for kollektive personforsikringer. Når en forsikringsordning etableres, og senere med passende mellomrom, skal pensjonsleverandøren orientere medlemmene om avtalte ytelser under avtalen, medlemskap, premiebetaling, arbeidsgiverforetakets plikter knyttet til meldinger til eller fra medlemmene, hvem som har krav på forsikringssummene ved død, eventuelle etterlattedekninger og barnepensjon mv. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 skal pensjonsforetak informere medlemmer og pensjonister om endringer i regelverket for pensjonsordningen. Medlemmene skal hvert år også motta en oppgave med informasjon om nivået på opptjente pensjonsrettigheter eller pensjonskapitalens størrelse.

En bestemmelse om digitalt førstevalg ble tatt inn i innskuddspensjonsloven § 2-7 femte ledd i forbindelse med innføring av reglene om egen pensjonskonto. Det følger av bestemmelsen at informasjon til arbeidstaker kan sendes eller gjøres tilgjengelig ved bruk av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at dette gjøres på en betryggende måte og at arbeidstaker ikke har reservert seg mot slik kommunikasjon. Når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, skal arbeidstaker får tydelig informasjon om muligheten til å reservere seg mot slik kommunikasjon og om rettsvirkningene av valget.

I ny lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) er det gitt regler om digitalt førstevalg i § 3-2. Det heter i bestemmelsen at meldinger mv. etter finansavtaleloven kan sendes til eller gjøres tilgjengelige for mottakeren ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom dette gjøres på en betryggende måte. Tjenesteyteren skal ved avtaleinngåelsen eller når elektronisk kommunikasjon benyttes første gang, opplyse mottakeren om at vedkommende kan reservere seg mot denne kommunikasjonsformen og om rettsvirkningene av valget. Loven er foreløpig ikke satt i kraft.

3.6.2 Direktivet

Direktivets artikkel 36 til 44 har utførlige regler om informasjonsplikt overfor potensielle medlemmer, medlemmer og pensjonister. Artikkel 36 gir regler om at informasjonen skal oppdateres regelmessig, og stiller krav til kommunikasjon og språk. Informasjonen skal gis elektronisk eller på papir, og skal bl.a. være skrevet på en tydelig måte og ikke være villedende. Artikkel 37 stiller krav til generell informasjon om pensjonsordningen som skal gis til medlemmer og pensjonister. Slik informasjon omfatter bl.a. navn på tjenestepensjonsforetaket og tilsynsmyndigheten, hvilke rettigheter og forpliktelser partene i pensjonsordningen har, opplysninger om investeringsprofilen, økonomiske risikoer som bæres av medlemmene og pensjonistene, betingelser knyttet til garantier i pensjonsordningen, resultater av investeringer hvis medlemmene bærer investeringsrisiko eller kan treffe investeringsbeslutninger, kostnadsstrukturen for kostnader som bæres av medlemmer og pensjonister og valgmuligheter ved utbetaling og eventuelle ordninger for overføring av pensjonsrettigheter. Der medlemmene bærer investeringsrisiko skal det informeres om alle alternative investeringsvalg, herunder om det er en standardinvesteringsmulighet. Den generelle informasjonen som skal gis i henhold til artikkel 37, skal være offentlig tilgjengelig.

I artikkel 38 gis det regler om at tjenestepensjonsforetakene skal utferdige et kortfattet dokument med nøkkelinformasjon for hvert medlem, hvor det tas hensyn til særlige forhold i relevant nasjonal rett. Dokumentets overskrift skal inneholde ordet «pensjonsoversikt». Artikkel 39 gir regler om hva pensjonsoversikten minst skal inneholde. Det skal bl.a. gis informasjon om tjenestepensjonsforetaket, om hel eller delvis garanti under pensjonsordningen, om pensjonsprognoser, om opptjente pensjonsrettigheter eller oppspart kapital, om innbetalinger fra arbeidsgiverforetaket eller medlemmet det siste året og om pensjonsforetakets belastning av kostnader det siste året. Artikkel 40 fastsetter at pensjonsoversikten skal angi hvor og hvordan det kan innhentes supplerende informasjon.

Artkkel 41 gir regler om informasjon som skal gis til potensielle medlemmer før de tas opp i pensjonsordningen. Etter artikkel 43 skal pensjonister gis informasjon i utbetalingsfasen, mens artikkel 44 gir regler om ytterligere informasjon som skal gis til medlemmer og pensjonister på anmodning.

3.6.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at forsikringsavtaleloven og pensjonslovene sett i sammenheng dekker de fleste av kravene i artikkel 37 til generell informasjon til medlemmer. Personkretsen i pensjonslovene er likevel snevrere angitt enn i direktivet, fordi den regulerer arbeidsgivers informasjonsplikt overfor arbeidstakere (aktive medlemmer) og ikke informasjon til samtlige medlemmer (herunder pensjonister). Videre er pensjonslovenes anvendelsesområde begrenset til pensjonsordninger opprettet som innskuddspensjonsordninger, foretakspensjonsordninger eller tjenestepensjonsordninger. Kommunale pensjonsordninger og andre private ordninger som pensjonsforetak kan tilby innenfor sin konsesjon, er dermed ikke omfattet av pensjonslovenes regler. For å sikre at informasjonspliktene etter direktivet får anvendelse for alle typer avtaler og for å utfylle gjeldende regler der forsikringsavtaleloven med forskrifter ikke fullt ut dekker direktivets krav, foreslår Finanstilsynet å lovfeste en generell plikt for pensjonsforetak til å påse at medlemmer i pensjonsordninger som pensjonsforetaket forvalter, får generell informasjon om pensjonsforetaket, regelverket for pensjonsordningen og endringer i regelverket. Dette foreslås i forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 første ledd. Bestemmelsen gjennomfører hovedprinsippene i direktivets artikkel 37.

Finanstilsynet legger til grunn at pensjonsforetak langt på vei kan oppfylle plikten etter forslaget til § 2-7 første ledd gjennom å utstyre arbeidsgiver (forsikringstaker) med tilstrekkelig grunnlagsmateriell slik at arbeidsgiver settes i stand til å oppfylle sin informasjonsplikt overfor arbeidstakerne etter pensjonslovene og forsikringsavtaleloven § 19-3.

Finanstilsynet foreslår videre å gjennomføre kravet i direktivets artikkel 37 nr. 4 om at informasjon skal være offentlig tilgjengelig, i forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 annet ledd. I § 2-7 sjette ledd foreslås en forskriftshjemmel slik at de nærmere kravene til informasjonens innhold kan fastsettes i forskrift.

Finanstilsynet foreslår en regel om digitalt førstevalg i forsikringsvirksomhetsloven § 2-7 femte ledd. Direktivet stiller ikke krav om digitalt førstevalg. Forslaget er utformet i tråd med de daværende forslagene til innføring av digitalt førstevalg i forsikringsavtaleloven § 1-7 og i innskuddspensjonsloven § 2-7 (egen pensjonskonto).

Når det gjelder direktivets krav til årlig pensjonsoversikt i artikkel 38–40, viser Finanstilsynet til at formålet med dette kravet er å gi medlemmene grunnlag for å ta informerte valg om pensjonsplanlegging gjennom at de får klar og tydelig informasjon om opptjente rettigheter og en skisse over fremtidige pensjonsytelser. Deler av direktivets krav er gjennomført i reglene om kontoutskrift, som gjelder for medlemmer av innskuddspensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger. Deler av direktivets krav er nye, som krav til individualiserte pensjonsprognoser, opplysninger om verdien av de midler som er knyttet til pensjonsordningen som helhet, samt krav til form og benevnelse.

Finanstilsynet mener de beste grunner taler for at regler om innholdet i informasjonen til medlemmer i pensjonsordninger bør være like for de enkelte tilbydere. I det norske markedet tilbys kollektive pensjonsordninger i det alt vesentligste av livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, og det enkelte arbeidsgiverforetak kan flytte pensjonsordningen mellom tilbydere. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at plikten til å utarbeide årlig pensjonsoversikt skal gjelde både for livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Plikten foreslås derfor tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven ny § 3-23 a. Mottakerne av slik pensjonsoversikt vil være medlemmer av alle typer kollektive pensjonsordninger, herunder medlemmer av kommunale ordninger og av private ordninger som ikke omfattes av innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven. Finanstilsynet foreslår at de overordnede krav til innhold og form tas inn i lovbestemmelsen, mens mer detaljerte regler gis i forskrift.

3.6.4 Høringsinstansenes merknader

Den norske aktuarforening, KS og Pensjonskasseforeningen støtter formålet med kravet til pensjonsoversikt, som er å gi de ansatte god informasjon om sine pensjonsrettigheter, men har også innvendinger mot forslaget. Pensjonskasseforeningen uttaler at formålet med kravet til pensjonsoversikt isolert sett er positivt, men forslaget vurderes som for omfattende og til dels lite tilpasset faktiske, nasjonale forhold. KS anser det som viktig at de ansatte får god informasjon om sine pensjonsrettigheter, men mener at den foreslåtte pensjonsoversikten ikke fremstår som et godt virkemiddel for dette. Den norske aktuarforening er positiv til at medlemmene gis så mye informasjon som mulig om sin pensjonsordning, men viser til at det forutsetter at det gis relevant og presis informasjon. Aktuarforeningens merknad knytter seg til offentlig tjenestepensjon, som omtales nedenfor.

Pensjonskasseforeningen støtter forslaget om at kravene til pensjonsoversikt gjøres gjeldende både for pensjonsforetak og livsforsikringsforetak. Foreningen mener at kravet til generell informasjon også bør gjøres gjeldende for livsforsikringsforetak. Også Finans Norge og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) støtter generelt like rammevilkår for ulike tilbydere av samme produkter, men mener at forslagene til informasjonsplikter ikke synes å være tilstrekkelig vurdert opp mot gjeldende informasjonsplikter etter ulike regelverk som pensjonsleverandørene er omfattet av.

Synspunkter om at forslagene til informasjonsplikter må ses opp mot gjeldende informasjonsplikter, tas også opp av KS og NHO. KS vurderer at det er behov for en gjennomgang av lovkrav om informasjon. NHO mener at den foreslåtte pensjonsoversikten, alene og sammen med alle andre bestemmelser om informasjon, fremstår lite ryddig, og for omfattende. NHO mener det bør utarbeides én standard for informasjon om pensjon til ansatte, tidligere ansatte og pensjonister. Dermed kan en sanere flere av de oversikter og bestemmelser som foreligger i dag.

Flere høringsinstanser tar opp at enkelte krav til informasjon i pensjonsoversikten ikke passer for kommunale pensjonsordninger. Den norske aktuarforening viser til at for offentlig tjenestepensjon er deler av informasjonskravene irrelevante eller vanskelige å utarbeide gode estimater på. Finans Norge viser til at det for kommunale ordninger ikke vil være mulig å oppfylle direktivets krav om å «gi forventet fremtidig nivå på medlemmets pensjon basert på medlemmets antatte pensjonsalder» på et individuelt nivå. Pensjonsleverandøren vil kunne gi generelle prognoser for pensjon som bygger på valgte forutsetninger, men vil ikke kunne gi individuell informasjon. OPF mener at krav om utarbeidelse av pensjonsoversikt ikke bør gjelde for forvaltere av offentlige (kommunale) tjenestepensjonsordninger, verken livsforsikringsforetak eller pensjonsforetak. Dersom denne plikten opprettholdes, mener OPF at spesifiseringen av innholdet i pensjonsoversikten som foreslås tatt inn i forskrift, må endres og/eller modereres.

NHO, OPF og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget om digitalt førstevalg.

3.6.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag til ny § 2-7 i forsikringsvirksomhetsloven om krav til generell informasjon fra pensjonsforetak. Det foreslås i første ledd at pensjonsforetaket skal påse at medlemmer og pensjonister i pensjonsordninger som foretaket forvalter, får generell informasjon om pensjonsforetaket, regelverket for pensjonsordningen og endringer i regelverket. Denne informasjonen skal være offentlig tilgjengelig, jf. annet ledd.

Departementet foreslår i tråd med Finanstilsynets forslag at medlemmer og pensjonister på anmodning skal få tilsendt pensjonsforetakets årsregnskap med årsberetning og regnskap for egen pensjonsordning hvis pensjonsforetaket forvalter flere pensjonsordninger. Det samme gjelder pensjonsforetakets redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien. Det vises til forslaget til § 2-7 tredje ledd. Departementet foreslår at en plikt for pensjonsforetakene til å utarbeide og offentliggjøre en redegjørelse for kapitalforvaltningsstrategien forankres i finansforetaksloven § 13-10 nytt fjerde ledd, som gir departementet hjemmel til å gi nærmere regler om denne plikten. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag til bestemmelse i § 2-7 fjerde ledd om krav til språk, fremstilling mv. i den informasjonen som pensjonsforetaket gir.

I forslag til § 2-7 femte ledd foreslår departementet en bestemmelse om elektronisk kommunikasjon i tråd med Finanstilsynets forslag. Det foreslås en regel om digitalt førstevalg. Dette innebærer at pensjonsforetaket kan benytte elektronisk kommunikasjon så lenge mottaker ikke har reservert seg mot slik kommunikasjon. Det foreslås videre at det settes krav om at bruk av elektronisk kommunikasjon må sette mottaker i stand til å lagre informasjonen og gi mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen for bruk i et tidsrom som er tilstrekkelig for formålet.

Departementet foreslår i tråd med Finanstilsynets forslag en forskriftshjemmel i § 2-7 sjette ledd slik at departementet kan gi nærmere regler om informasjonen til medlemmer, potensielle medlemmer og pensjonister.

Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag til en ny bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven om krav til pensjonsoversikt. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn i ny § 3-24. Med pensjonsoversikt menes et kortfattet dokument med nøkkelinformasjon for hvert medlem, som skal utarbeides årlig og som i tittelen skal inneholde ordet «pensjonsoversikt», jf. forslaget til § 3-24 første ledd. Departementet viser til at det i høringen er foreslått at plikten til å utarbeide pensjonsoversikt skal gjelde både for pensjonsforetak og livsforsikringsforetak, selv om det bare er pensjonsforetak som er omfattet av denne plikten etter direktivet. Departementet viser til at kollektive pensjonsordninger tilbys både av livsforsikringsforetak og pensjonsforetak, og at det er mulig å flytte pensjonsordninger mellom ulike tilbydere. For arbeidstaker vil behovet for informasjon være det samme uavhengig av om pensjonsordningen forvaltes i et livsforsikringsforetak eller i et pensjonsforetak. Departementet slutter seg derfor til Finanstilsynets vurdering av at plikten til å utarbeide årlig pensjonsoversikt foreslås å gjelde både for livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Det vises til forslaget til § 3-24 første ledd, der plikten foreslås å gjelde for foretak som tilbyr kollektive pensjonsordninger.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om at det i bestemmelsens annet ledd tas inn overordnede krav til hva pensjonsoversikten skal inneholde.

Departementet foreslår i tråd med Finanstilsynets forslag at det tas inn en hjemmel for departementet til å gi regler i forskrift om hvilken informasjon som skal gis, og om hvordan informasjonen skal gis. Det vises til forslag til § 3-24 tredje ledd. Departementet viser til at høringsinstansenes innspill om at informasjonspliktene bør ses i sammenheng med andre bestemmelser i regelverket og at det er behov for å gjøre tilpasninger i reglene for kommunale pensjonsordninger, vil bli vurdert ved utformingen av slike utfyllende forskrifter.

3.7 Virkemidler i tilsynsarbeidet

3.7.1 Gjeldende rett

Det følger av forskrift om pensjonsforetak § 16 at en pensjonskasse som ikke oppfyller solvensmarginkravet eller det forenklede solvenskapitalkravet, eller mener at det foreligger risiko for underoppfyllelse, straks skal underrette Finanstilsynet. Pensjonskassen skal fremlegge en plan for å rette på forholdene. Finanstilsynet kan gi pensjonskassen pålegg om å endre, avgrense eller begrense virksomheten, redusere pensjonskassens risikoprofil eller treffe andre nødvendige tiltak.

Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbegrenset periode samtykke i at pensjonsforetak kan ha lavere ansvarlig kapital enn minstekravene og bufferkravene. Dette følger av finansforetaksloven § 14-16 fjerde ledd, som gir lovens § 14-6 fjerde ledd tilsvarende anvendelse for pensjonsforetak.

3.7.2 Direktivet

Det følger av direktivet artikkel 48 nr. 6 at tilsynsmyndighetene skal kunne innskrenke eller forby et pensjonsforetak å råde over sine eiendeler. Det gjelder særlig dersom pensjonsforetaket ikke har tilstrekkelige forsikringstekniske avsetninger til å dekke hele virksomheten, ikke har tilstrekkelige eiendeler til å dekke de forsikringstekniske avsetningene, eller ikke oppfyller lovfestede krav til egenkapital.

3.7.3 Høringsforslaget

Finanstilsynet viser til at det å begrense eller forby et pensjonsforetak å råde fritt over sine midler er et inngripende tiltak som bør ha hjemmel i lov. Finanstilsynet mener det også bør ha særskilt hjemmel i lov til å pålegge et pensjonsforetak å stanse nytegning der foretaket har svekket finansiell stilling. I slike situasjoner bør foretaket ikke kunne inngå nye avtaler om pensjonsordninger. Finanstilsynet foreslår at disse reglene, som i dag følger av forskrift om pensjonsforetak, flyttes fra forskriften og til finansforetaksloven som ny § 14-16 a. Finanstilsynet foreslår at den nye bestemmelsen skal være et forvaltningstiltak, og ikke en administrativ sanksjon iht. forvaltningsloven § 43. Hovedformålet med tiltaket vil være å beskytte rettighetene til medlemmene og pensjonsmottakerne. Bestemmelsen er ikke ment å ha et pønalt formål, dvs. at den ikke er ment å ha karakter av straff.

Finanstilsynet foreslår videre at § 14-16 fjerde ledd oppheves, ettersom bestemmelsen foreslås tatt inn som nytt annet ledd i ny § 14-16 a.

3.7.4 Høringsinstansenes merknader

Pensjonskasseforeningen støtter at en beslutning fra myndighetene om å begrense retten til å råde over egne midler vil kreve en klar hjemmel i lov. Foreningen mener at det vil måtte bero på en mer konkret vurdering i det enkelte tilfelle om en slik beslutning vil være å anse som forvaltningsvedtak eller straff. Dersom forvaltningsorganet går lengre enn påkrevet rent situasjonsbetinget, vil en inngripen kunne bli vurdert å ha preg av straff.

3.7.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag til oppheving av finansforetaksloven § 14-16 fjerde ledd. Departementet slutter seg også til forslaget om en ny bestemmelse i finansforetaksloven om Finanstilsynets tiltak overfor pensjonsforetak med svekket finansiell stilling. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn i ny § 14-17.

3.8 EØS-komiteens beslutning

3.8.1 Vurdering

EØS-komiteens beslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) gjelder innlemmelse av direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (IORP II). Rettsakten er nærmere omtalt i kapittel 2.1.2. Økonomiske og administrative konsekvenser ved gjennomføringen av direktivet er omtalt i kapittel 5.

Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EØS-komiteen vedtok 5. februar 2021 (beslutning nr. 54/2021) å innlemme direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.

EØS-komitebeslutningen følger som trykt vedlegg til proposisjonen i norsk oversettelse. Tilsvarende gjelder norsk oversettelse av rettsakten som er omfattet av EØS-komitebeslutningen.

Det bes på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til innlemmelse av IORP II-direktivet i EØS-avtalen, i samsvar med vedlagte beslutning i EØS-komiteen.

3.8.2 Omtale av EØS-komiteens beslutning

EØS-komitebeslutning nr. 54/2021 av 5. februar 2021 inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.

Fortalen angir rettsakten som blir innlemmet i EØS-avtalen. Dette er direktiv (EU) 2016/2341 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak. I tillegg oppheves direktiv 2003/41/EF (tjenestepensjonsdirektivet) som følge av at IORP II-direktivet innlemmes i EØS-avtalen.

Artikkel 1 angir hvilke endringer som gjøres i EØS-avtalens vedlegg IX, og inneholder også EØS-tilpasninger til direktivet. Disse er nærmere omtalt i kapittel 3.8.3 nedenfor.

Artikkel 2 fastsetter at teksten til direktivet på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 regulerer når EØS-komitebeslutningen skal tre i kraft. Her følger at beslutningen trer i kraft 6. februar 2021, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103 er inngitt. I tråd med hovedregelen i EØS-avtalen artikkel 103 trer EØS-komitebeslutningen i kraft den første dagen i den andre måneden etter at siste meddelelse om at samtykke er innhentet er mottatt.

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

3.8.3 Særlig om tilpasningstekst

Tilpasninger til direktivet er tatt inn i EØS-komitebeslutningen artikkel 1 nr. 3 og kommer i tillegg til de generelle tilpasningene som følger av EØS-avtalens protokoll 1.

I artikkel 1 nr. 3 er det inntatt en tilpasningstekst som tilføyer EFTAs overvåkingsorgan til direktivets artikkel 56 nr. 1 bokstav c), slik at EFTAs overvåkingsorgan mottar opplysninger iht. artikkelen som er oversendt av eller gjelder EFTA-statene. Videre er det inntatt en tilpasningstekst som tilføyer EFTAs overvåkingsorgan i artikkel 60 nr. 4 annet punktum, slik at EFTAs overvåkingsorgan undersøker forhold som angitt i artikkelen, i forhold til EFTA-statene.

3.8.4 Konklusjon og tilrådning

Direktivet er EØS-relevant, og Finansdepartementet anbefaler at Stortinget samtykker til innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen.