5 Administrative og økonomiske og konsekvenser

Formålet med de foreslåtte lovendringene er i hovedsak en mer effektiv håndtering og vil medføre en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Rent praktisk vil endringen først og fremst få virkning for forvaltningen. Forslaget forventes å medføre noen budsjettendringer ved at oppgaver overføres fra politiet til Fiskeridirektoratet. Samtidig forventes forslaget også å ha en besparende effekt for Fiskeridirektoratet ved at man unngår saksbehandling og levering i forbindelse med anmeldelse av umerket fiskeredskap til politiet. Forslaget forventes å ha en besparende effekt for Kystvakten. Forslaget forventes også å ha en positiv virkning på naturen og miljøet som følge av at mer effektiv håndtering av umerket fiskeredskap vil redusere ulovlig uttak av ressurser.

Den foreslåtte endringen vil først og fremst påvirke hvem som gis myndighet til å beslaglegge, destruere eller avhende ulovlig fiskeredskap. Omfanget av typen redskap som beslaglegges vil ikke påvirkes av forslaget ettersom det kun omhandler den videre håndteringen av utstyret. For eier av redskapet vil konsekvensene være de samme, både i tilfeller der eier ikke kan identifiseres og i tilfeller der forhold anmeldes og redskapet overleveres til politiet. For å sikre enkeltpersoners mulighet til å forutse sin rettstilstand må konsekvensene av å bruke ulovlige fiskeredskaper fremkomme gjennom tydelige lovhjemler.

Forslaget vurderes i hovedsak å ha positive virkninger for forvaltningen. Dagens ordning beslaglegger store ressurser både hos Fiskeridirektoratet, Kystvakten og politiet. Dette er blant annet knyttet til omfattende saksbehandlingsarbeid i forbindelse med anmeldelse og strafferettslig behandling av forholdene som beskrevet i kapittel 2. Endringen forventes å medføre en forenkling av arbeidet i alle tre etater.

Det foreslåtte tiltaket forventes å medføre noe økning i Fiskeridirektoratets utgifter. Dette knytter seg i hovedsak til økt behov for oppbevaring og i forbindelse med destruksjon av beslaglagt fiskeredskap. Hvor stor økningen vil være vil samtidig avhenge av om det velges løsninger basert på etablerte ordninger for henting og oppbevaring av redskap, eller om direktoratet må lage «nye» ordninger. Tidligere har direktoratet i enkelte regioner oppbevart redskap på vegne av politiet, men hovedregelen har vært at politiet har overtatt redskapet sammen med anmeldelsen.

I forbindelse med forventet behov for lagerplass anslår direktoratet at 12 lagerlokaler med størrelse 50-200 kvadratmeter fordelt langs kysten vil være tilstrekkelig. I høringsnotatet ble det tatt utgangspunkt i containere for oppbevaring ved beregning av lagerbehov. Dette har Fiskeridirektoratet gått bort fra fordi bruk av containere antas å ville medføre problemer med lukt og fukt. Samlet sett estimeres det at kostnader for alle lagerstedene vil ligge på omkring kr. 2 080 000,- per år.

Videre vil endringen medføre økte kostnader for Fiskeridirektoratet i forbindelse med håndtering av beslag. Det er vanskelig å gjøre en nøyaktig estimering av kostnadene knyttet til håndteringen, men Fiskeridirektoratet har vurdert og lagt til grunn at arbeidet vil tilsvare omtrent ett årsverk samlet. Kostnadene for ett årsverk er kr. 1 498 000,-.

På den annen side vil tiltaket ha en kostnadsbesparende side for direktoratet ved at administrative oppgaver knyttet til anmeldelse i stor grad faller bort. Dette frigir kapasitet til andre oppgaver. Salg av fiskeredskap vil også gi en viss inntekt.

For politiet vil tiltaket ha en utelukkende besparende effekt ved at det vil medføre reduserte utgifter og ressursbruk i forbindelse med oppbevaring, destruksjon og saksbehandling. Det understrekes at politiet fortsatt vil ha behov for å kunne hente og oppbevare redskap hvor det er kjent gjerningsmann.

For Kystvakten må tiltaket anses å ha utelukkende positiv effekt ettersom de slipper arbeidet med anmeldelse etter overlevering av umerket redskap til politiet.

Ettersom både direktoratet og politiet må ha kapasitet til å oppbevare redskap kan det potensielt medføre en økning i utgiftene, men det må legges til grunn at de nye reglene vil åpne for en mer effektiv håndtering og dermed redusert oppbevaringstid og redusert behov for oppbevaringskapasitet. Det må søkes unngått at begge etater etablerer unødvendig oppbevaringskapasitet slik at de mulige utgiftene fordobles. Dette kan sikres gjennom god dialog mellom direktoratet og politiet om hvilke løsninger som velges for den praktiske håndteringen av redskapet langs kysten.

Departementet vurderer at de økte utgiftene Fiskeridirektoratet vil ha som følge av endringene kan dekkes av direktoratets årlige bevilgning over statsbudsjettets kap. 917 Fiskeridirektoratet, post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning. Budsjettposten finansieres gjennom en andel av inntektene fra fiskeriforskningsavgiften, som har som del av sitt forskriftsfestede formål nettopp å rydde tapte fiskeredskap, jf. forskrift 17. desember 2013 nr. 1567 om innkreving av avgift til fiskeriforskning og overvåkning.