9 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til lovendringer

9.1 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til forbud mot bruk av ubemannede luftfartøy ved fuglefjell

Forslaget vil være til hinder for og bruk av droner f.eks. i forbindelse med fotografering av fuglefjell eller til rekognosering av is eller isbjørn i forbindelse med ilandstigning i tiden 1. april til 31. august.

Turoperatører og lokale er derfor henvist til å bruke droner utenom hekketiden eller bruke dem på lengre avstand enn 500 meter fra fuglefjellene. AECO forbyr allerede bruk av droner på sine medlemmers skip og disse representerer flertallet av ekspedisjonscruiseskipene. Forbudet vil derfor ikke medføre en stor endring fra dagens regler og praksis og derfor heller ikke medføre en stor ulempe for reiselivet eller andre.

Sysselmesteren vil fortsatt kunne gi dispensasjon for bruk av droner i forbindelse med forskning og overvåkning etter svalbardmiljøloven § 37. Mange forsknings- og overvåkningsoppgaver krever allerede søknad og tillatelse fra Sysselmesteren og søknader om bruk av droner kan derfor innlemmes i andre søknader. Søknad om unntak vil derfor ikke medføre særlig byrde for forskere, verken administrativt eller kostnadsmessig, eller for Sysselmesteren. Ulempen vurderes derfor totalt sett for å være liten.

For andre formål enn forskning og overvåkning, kan Sysselmesteren gi dispensasjon for bruk av droner når helt særlige grunner foreligger, jf. svalbardmiljøloven § 37. Sysselmesteren må gjøre en konkret vurdering av den enkelte søknaden. Forslaget innebærer at det blir vanskeligere å få adgang til å bruke droner nært fuglefjell i den aktuelle perioden til andre formål enn forskning og overvåkning, for eksempel for filmproduksjoner. Dersom det ikke er krav om søknad for andre deler av aktiviteten, vil behandling av søknad om bruk av droner kunne innebære en liten økt administrativ byrde for Sysselmesteren.

9.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til beskyttelse av isbjørn

Departementets vurdering er at Svalbard fortsatt vil være et attraktivt reisemål, selv med innstramminger i reglene om isbjørn. Forslaget vurderes derfor ikke å ha vesentlig betydning for etterspørselen etter reiseopplevelser på Svalbard, eller for lokalsamfunnet i Longyearbyen.

Turistvirksomheter som arrangerer turer med hovedformål om å oppsøke isbjørn på for nært hold, vil måtte tilpasse virksomheten til å se isbjørn på avstand (300/500 meter). Virksomheter som i dag baserer sin virksomhet på å se isbjørn på 300/500 meter eller mer kan fortsette med det så lenge kravene i første ledd overholdes.

I den grad det finnes virksomheter som har lagt opp sin virksomhet i dag basert på nærkontakt med isbjørn (fotografering e.l.), driver de en aktivitet som løpende medfører en betydelig risiko for å forstyrre isbjørn. Det vil si at de baserer sin inntjening på en betydelig, løpende og systematisk risiko for lovbrudd. Dette er en adferd som myndighetene uansett ville måtte tatt tak i, gjennom tiltak som opplæring, guideregelverk og mere effektiv håndheving, slik at denne formen for nærgående isbjørnturisme uansett ikke ville kunne fortsette som i dag, uavhengig av lovendring.

Forskning og overvåkning som forutsetter at man kommer nærme isbjørn, krever også i dag ofte søknad og tillatelse fra Sysselmesteren etter svalbardmiljøloven § 37. Bestemmelsen hjemler adgang til å gi tillatelse for vitenskapelige formål eller når andre helt særlige grunner foreligger. Forslaget vurderes ikke isolert sett å medføre noen endring i forhold til dagens praksis med tillatelser hvor søknader fremmes gjennom databasen RiS (Research in Svalbard).

Forslaget, og særlig avstandsregelen, kan medføre at det likevel kommer inn flere søknader etter lovens § 37 (unntak) i forbindelse med filmproduksjon sammenlignet med dagens regulering.

Overtredelse av dagens regel om forstyrrelse av isbjørn i svalbardmiljøloven § 30 a er krevende å håndheve. Sysselmesteren har rapportert at det særlig har vært vanskelig å bevise når en isbjørn blir forstyrret. En tydelig og klarere regel med et konkret avstandskrav vil lette og effektivisere håndhevingen for Sysselmesteren.

9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om overtredelsesgebyr

For Sysselmesteren vil forslaget være et effektivt virkemiddel mot mindre alvorlige overtredelser, ved behov. Forslaget medfører ikke behov for økte ressurser i miljøforvaltningen.

Forslaget innebærer ikke at noe som tidligere har vært lovlig nå er ulovlig. De foreslåtte endringene vil altså ikke medføre at noen, herunder Svalbards innbyggere, tilreisende eller næringsliv vil få noen form for innskrenkning av deres handlingsrom.

9.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om myndighet til å følge opp ulovligheter

Konsekvensen av selve lovforslaget er at det gis en hjemmel til å kunne delegere myndighet. Lovendringen får derfor ikke konsekvenser for noen før myndigheten eventuelt delegeres.

En eventuell delegering til Longyearbyen lokalstyre, vil ikke ha konsekvenser for innbyggere og virksomheter i Longyearbyen. Miljøvernmyndighetene/Sysselmesteren kan i dag benytte disse hjemlene til å følge opp ulovligheter i Longyearbyen.

For myndighetene kan en eventuell delegering til lokalstyret føre til at Sysselmesteren får litt færre saker å følge opp, mens lokalstyret må bruke noe mer ressurser. Totalt sett legger departementet til grunn at det er mer effektivt dersom lokalstyret kan følge opp selv, enn at de må kontakte Sysselmesteren for å få dem til å følge opp. Sysselmesteren vil uansett om myndighet delegeres selv beholde sin myndighet, og vil fortsatt kunne følge opp ved behov.

Dersom myndigheten delegeres til Longyearbyen lokalstyre, vil Sysselmesteren måtte påregne å bruke noen ressurser på opplæring, veiledning og oppfølging av lokalstyret, særlig i en startfase.

9.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om myndighet til å ta gebyr for private planforslag

Konsekvensen av selve lovforslaget er at det gis en hjemmel til å kunne delegere forskriftskompetansen til Longyearbyen lokalstyre. Lovendringen får derfor ikke konsekvenser for noen før myndigheten eventuelt delegeres.

Konsekvensene for Longyearbyen lokalstyre av en delegering, er at de kan innføre gebyr for private planforslag i Longyearbyen planområde ved behov. En delegering av forskriftskompetansen, får kun betydning for hvem som kan fastsette forskriften. Den får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for de som sender inn private planforslag. Det blir ingen endring i hvem som skal motta gebyr for behandling av private planforslag dersom gebyrforskrift fastsettes.

9.6 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om opprydding

Forslaget i første ledd siste punktum om at Sysselmesteren skal kunne å gi pålegg om tiltak for å motvirke miljøskade ved driftsstans, dreier seg i hovedsak om pålegg om tiltak for å sikre overholdelse av gjeldende krav om ivaretakelse av miljøet. Forslaget medfører derfor ikke økonomiske og administrative konsekvenser ut over at det føres bedre kontroll med at gjeldende plikter overholdes i forbindelse med en driftsstans.

Forslaget om å gi Sysselmesteren hjemmel til å pålegge tiltakshaveren å utarbeide en plan for oppfyllelse av pliktene etter første og andre ledd, også der det ikke gjelder avvikling av et helt lokalsamfunn, innebærer heller ingen nye miljøkrav. Selve pliktene når det gjelder opprydding og tilbakeføring endres ikke. Krav om plan vil være aktuelt ved store og/eller komplekse saker, hvor det i dialogen med Sysselmesteren om eventuelle pålegg og fritak er fornuftig at de får en helhetlig plan som beslutningsgrunnlag. Utarbeidelse av en oppryddingsplan vil i slike tilfelle medføre administrative utgifter for tiltakshavere. I en slik plan vil tiltakshavers vurderinger måtte dokumenteres og det kan også være behov for eksterne vurderinger. Kostnadene vil variere ut fra hva slags virksomhet det er snakk om og kompleksiteten i oppryddingen. De aktuelle kostnadene må imidlertid antas å tjenes inn ved at en slik plan vil gi en mer forutberegnelig og effektiv prosess. Et godt beslutningsgrunnlag vil gjøre saksbehandlingen hos Sysselmesteren mer effektiv og forutberegnelig både for tiltakshaveren og for miljøvernmyndighetene, samt reduserer risikoen for uforutsette utgifter og fordyrende forsinkelser.

De øvrige forslagene medfører ingen endringer fra dagens rettstilstand, men er kun klargjøringer i tråd med praksis fra Svea-oppryddingen. Tiltakshavere pålegges ingen plikter de ikke allerede har etter dagens regelverk. Klargjøringene vil etter departementets syn i seg selv gjøre oppryddinger mindre ressurskrevende, både for tiltakshavere og for miljøforvaltningen.

For Sysselmesteren og miljøforvaltningen for øvrig vil forslagene styrke Sysselmesterens virkemiddelapparat. Samlet sett vurderer departementet at de foreslåtte endringene vil kunne være kostnadsbesparende for Sysselmesteren, gjennom at det kan legges til rette for en mer forutberegnelig og effektiv saksbehandlingsprosess.