2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Generelt
ILO-konvensjon nr. 190 ble vedtatt i juni 2019, og er den første internasjonale konvensjonen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Den er en internasjonal arbeidslivsstandard som anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering, inkludert kjønnsbasert vold og trakassering.
En bred ratifikasjon av konvensjonen blant ILOs medlemsstater vil etter departementets vurdering kunne bidra til et regulert arbeidsliv med ordnede forhold for arbeidstakere på verdensbasis, samt styrking av kvinners stilling og stillingen til andre sårbare grupper i arbeidslivet. Ratifikasjon av konvensjonen anses ikke å kreve endringer i norsk rett. Norge har et omfattende regelverk som skal bidra til å sikre arbeidstakere vern mot vold og trakassering i arbeidslivet.
Regjeringen ønsker samtidig å føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet. Regjeringen er opptatt av at kvinner og menn skal ha de samme rettighetene, og at ingen skal bli utsatt for trakassering og vold i arbeidslivet. Et av tiltakene som er varslet i Hurdalsplattformen er å styrke arbeidet mot seksuell trakassering, blant annet ved få arbeid mot seksuell trakassering inn i HMS-reglene i arbeidsmiljøloven. I tilknytning til ratifikasjon av ILO-konvensjonen, legger Arbeids- og inkluderingsdepartementet derfor frem forslag om enkelte endringer i arbeidsmiljølovens regler om blant annet trakassering.
2.2 Høringen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 8. mars 2022 forslag om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 og forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering og tilhørende forskrifter på høring, med frist 8. juni 2022. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet
Arbeidsretten
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Datatilsynet
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Diskrimineringsnemnda
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forsvarsbygg
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskulen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
IMDi – Intgrerings- og mangfoldsdirektoratet
Institutt for offentlig rett (UiO)
Institutt for privatrett (UiO)
Kunsthøgskolen i Oslo
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Nord universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Oslo Metropolitan University – Storbyuniversitetet (OsloMet)
Petroleumstilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksmekleren
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole
Senter for likestilling ved Universtetet i Agder
Sjøfartsdirektoratet
Skatteetaten
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens helsetilsyn
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Trygderetten
Tvisteløsningsnemnda
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Utdanningsdirektoratet
Sametinget
Stortingets ombud for forvaltningen (Sivilombudet)
Longyearbyen lokalstyre
Oslo kommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Innovasjon Norge
AFF
Akademikerne
ALT c/o Industri Energi
AOF Norge
Apotekforeningen
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidssamvirkenes Landsforening
Arbeidsmiljøsenteret
Befalets fellesorganisasjon
By- og regionforskningsinstituttet NIBR
CMI (Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet)
Coop Norge SA Hovedkontor
Den Norske Advokatforening
Den norske jordmorforening
Den norske revisorforening
De samarbeidende organisasjoner
Elevorganisasjonen
Finans Norge
FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Forskningsstiftelsen Fafo
Frischsenteret
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Hovedorganisasjonen Virke
HR Norge
Høyskolen Kristiania
IKT-Norge
Institutt for samfunnsforskning
Junit
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jussformidlingen i Bergen
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
KILDEN
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvinnefronten
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lederne
Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)
Likestillingssenteret KUN
Maskinentreprenørenes Forbund
Mental helse
NITO
Norce (Norwegian Research Centre AS)
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fleridrettsforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges idrettshøgskole
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges kvinnelobby
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Brannvernforening
Norsk Flygelederforening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flytekniker Organisasjon
Norsk Folkehjelp
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk kritikerlag
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Lektorlag
Norsk Regnesentral
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norsk sosiologforening
Norsk yrkeshygienisk forening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Meierifolks Landsforening
Norskog
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Organisasjon for uføres rettigheter
Oslo Economics
Pensjonistforbundet
Private Barnehagers Landsforbund
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon (Faste verger)
Reform – ressurssenter for menn
Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA)
Rettspolitisk forening
Rådgivende ingeniørers forening
Samfunnsbedriftene
Samfunns- og næringslivsforskning AS
Simployer
SINTEF
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsen Rogalandsforskning
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Transportøkonomisk institutt
Ungt entreprenørskap
Unio
Universitets- og høgskolerådet
Velferdsalliansen
YS
Departementet mottok høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende instanser:
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Datatilsynet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Senter for likestilling ved UiA
Skatteetaten
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Helse Nord RHF
Konsernverneombudene i Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Nord
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Hovedorganisasjonen Virke
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Jussformidlingen i Bergen
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvinnefronten
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingssenteret (Stiftelsen Kvinneuniversitetet)
Likestillingssenteret KUN
Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn (MiRA)
Negotia
Norges Bondelag
Norges Lastebileier-Forbund
Norsk Jernbaneforbund
Norsk Sjømannsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Parat
Reform – ressurssenter for menn
Rettspolitisk forening
Unio
YS
Departementet mottok svar uten merknader fra følgende instanser:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kommunal- og distriktsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Arbeidsretten
Petroleumstilsynet
Statistisk sentralbyrå
2.3 Situasjonsbeskrivelse
2.3.1 Innledning
Som en del av den nasjonale arbeidsmiljøovervåkningen kartlegger Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Statistisk sentralbyrå (SSB) vold og trakassering i norsk arbeidsliv. Hvert tredje år utgir STAMI en faktabok om arbeidsmiljø og helse. STAMIs Faktabok fra 2021 inneholder blant annet statistikk om vold og trakassering i norsk arbeidsliv hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2019.
Ifølge STAMI oppgir om lag ni av ti sysselsatte at de er motivert og engasjert i arbeidet. Tilsvarende oppgir at de er ganske eller svært fornøyde med jobben. Sammenliknet med sysselsatte i Europa, er norske sysselsatte blant de mest fornøyde med arbeidsforholdene på arbeidsplassen. I Norge oppgir 94 prosent av de sysselsatte at de enten er veldig fornøyde eller fornøyde med arbeidsforholdene, mot 86 prosent av europeiske sysselsatte. Statistikken viser samtidig at en god del arbeidstakere blir utsatt for vold eller trusler, og også mobbing og trakassering, jf. nedenfor.
2.3.2 Vold og trusler i norsk arbeidsliv
Tall fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra 2019 viser at 7,1 prosent av alle sysselsatte, hvilket tilsvarer 187 000 personer, rapporterte at de i løpet av det siste året har blitt utsatt for trusler eller vold på arbeidsplassen fra kollegaer, overordnede, kunder, klienter, elever eller pasienter. Dette er noe høyere enn i 2016 (6,6 prosent), men lavere enn i 2013 (7,5 prosent). Forekomsten av vold og trusler er særlig høy innen helse- og omsorgssektoren, spesielt blant ansatte på sykehjem og pleie- og omsorgsinstitusjoner, sykehus og i hjemmetjenesten. Det er også høy forekomst av vold og trusler i politi og vaktyrker, blant servitører, i undervisningssektoren og i barnehager. Kvinner er i større grad utsatt for vold og trusler enn menn (henholdsvis 11 prosent og 4,2 prosent), og yngre aldersgrupper er mer utsatt enn eldre. Ifølge Arbeidstilsynet er arbeidstakere som har kontakt med tredjepersoner, som for eksempel brukere, elever, innsatte, klienter, kunder eller pasienter, i større grad utsatt for vold og trusler. Det gjelder også for arbeid med verdier, penger og der det utøves makt. Det fysiske arbeidsmiljøet er også en risikofaktor, eksempelvis om det er mulig å rømme eller om virksomheten har alarm. Risikoutsatte arbeidssituasjoner kan blant annet være alenearbeid, arbeid med lav bemanning, mangelfull opplæring og arbeid med mennesker i sårbare situasjoner. Studier utført ved STAMI viser at det er en sammenheng mellom vold og trusler om vold og økt risiko for søvnproblemer og utvikling av psykiske plager over tid, og at ansatte som er utsatt for vold eller trusler om vold har økt risiko for sykefravær. Vold på arbeidsplassen kan medføre både personskader og dødsfall. I perioden 2011 til 2019 har Arbeidstilsynet registrert en markant økning i antall meldte ikke-dødelige skader som følge av vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har mottatt melding om 591 personer utsatt for voldsskade, fordelt på 546 hendelser, hvilket tilsvarer en femdobling i løpet av perioden. Det er grunn til å tro at en vesentlig del av økningen skyldes endret rapporteringsmønster. Det er særlig offentlig administrasjon, forsvar, trygd og forretningsmessig tjenesteyting som skiller seg ut med høyere grad av rapporterte hendelser. Også helse- og sosialsektoren har et relativt høyt antall meldte hendelser. Når det gjelder dødsfall som følge av vold på arbeidsplassen, ble det i perioden 2000 til 2019 registrert 34 dødsfall, fordelt på 19 ulike hendelser. Dette inkluderer tre terrorhandlinger der 17 arbeidstakere døde mens de var på jobb. De øvrige dødsfallene ble registrert i næringene offentlig administrasjon, overnatting og servering, helse og sosial, transport, undervisning og varehandel.
2.3.3 Mobbing, trakassering og seksuell trakassering i norsk arbeidsliv
Tall fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø viser at om lag 89 000 arbeidstakere i 2019 rapporterte om at de ble utsatt for mobbing på arbeidsplassen minst én gang i måneden eller mer. Dette tilsvarer 3,5 prosent av alle ansatte. Forekomsten av mobbing har gått svakt opp over tid, men lå stabilt fra 2016 til 2019. I 2019 er andelen som oppgir mobbing noe høyere blant kvinner enn menn (henholdsvis 3,9 prosent og 3,2 prosent). Mobbing blir i undersøkelsen definert som en situasjon der en ansatt blir systematisk trakassert eller dårlig behandlet over lengre tid, for eksempel i form av plaging og ubehagelig erting. Mobbing er særlig fremtredende innen varehandel, overnatting og servering. Ifølge STAMI viser forskning at mobbing er forbundet med lavere tilfredshet og engasjement i jobben, økt risiko for å utvikle symptomer på angst og depresjon, søvnproblemer og høyere risiko for lengre sykefravær.
Siden 2017 og starten på metoo-kampanjen har det vært økt bevissthet rundt uønsket seksuell oppmerksomhet i samfunnet. Ifølge STAMI kan uønsket seksuell oppmerksomhet medføre negative emosjonelle og psykologiske konsekvenser, og er i enkeltstudier forbundet med økt risiko for psykiske plager, alkoholmisbruk, søvnproblemer, forhøyet blodtrykk og fremtidig sykefravær. Innen forskning defineres seksuell trakassering i tre former. Den hyppigst forekommende formen er den som gir uttrykk for holdninger som virker fornærmende, nedverdigende eller foraktfulle, i hovedsak mot kvinner. Den andre formen er uønsket seksuell oppmerksomhet i form av verbal eller fysisk atferd. Den tredje og minst utbredte formen er seksuell overtalelse, for eksempel det å true eller bestikke seg til seksuelle tjenester.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø viser at omtrent 117 000 arbeidstakere i 2019 rapporterte at de har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet én gang i måneden eller mer. Over tid har forekomsten økt noe, og ved hver måling siden 2013 har andelen som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet ligget på over fire prosent. Kvinner opplever i større grad uønsket seksuell oppmerksomhet enn menn (henholdsvis 7,7 prosent og 1,7 prosent), og yngre kvinner er særlig utsatt. I 2019 rapporterte 17 prosent av sysselsatte i aldersgruppen 17 til 24 år at de hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Uønsket seksuell oppmerksomhet er høyere blant midlertidig ansatte (7,0 prosent) enn blant faste ansatte (4,2 prosent).
Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet er høyest blant servitører, sykepleiere, pleie- og omsorgsarbeidere, i politiet og i vaktyrker. I en undersøkelse utført av Fafo om seksuell trakassering innen hotell og restaurant og helse og omsorg, svarte 19 prosent av de som deltok i undersøkelsen at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av de siste tre årene. Andelen var noe høyere i hotell og restaurant (21 prosent) enn i helse og omsorg (18 prosent) (Bråten og Øistad, Fafo-rapport 2017:09). I en undersøkelse utført av Fafo om seksuell trakassering innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet svarte 32 prosent at de har vært utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av sin karriere (Bråten og Svalund, Fafo-rapport 2017:09).
2.3.4 Virksomhetenes arbeid med psykososialt arbeidsmiljø
SINTEF har på oppdrag fra NAV og STAMI foretatt en kartlegging av psykososialt arbeidsmiljøarbeid i norske virksomheter (SINTEF, 2022:00937). Kartleggingen omfatter hvordan norske virksomheter forstår, prioriterer og arbeider med psykososialt arbeidsmiljø. Av rapporten fremgår det blant annet at psykososialt arbeidsmiljø oppleves som et bredt og delvis komplisert begrep blant norske virksomheter. Store virksomheter bruker begrepet i større grad enn små virksomheter. Trivsel, trygghet, god kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner, og fravær av mobbing, trakassering og seksuell trakassering, er gjengangere i hva virksomhetene legger i begrepet psykososialt arbeidsmiljø. 65 prosent av virksomhetene oppgir at de prioriterer psykososialt arbeidsmiljø på lik linje med andre arbeidsmiljøfaktorer, men det er store forskjeller på ledelsen og ansattrepresentantenes synspunkt på grad av prioritering innad i noen bransjer. Om lag halvparten av alle virksomhetene rapporterer at de i stor grad eller svært stor grad har psykososialt arbeidsmiljø som en del av det systematiske HMS-arbeidet, og 75 prosent av virksomhetene er enig i at samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte og verneombud er av stor betydning for arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet.
Konflikter, mobbing og trakassering blir av virksomhetene fremhevet som utfordrende sider av det psykososiale arbeidsmiljøet, som det er vanskelig å jobbe systematisk med og å finne gode tiltak for. Selv om det i arbeidsmiljøundersøkelser kartlegges forekomst av konflikter, mobbing og trakassering, svarer flere virksomheter at arbeid med slike konflikter er utfordrende, spesielt fordi disse tilbakemeldingene er anonyme. Virksomhetene viser til at det er viktig med gode og kjente prosedyrer i etterkant av slike arbeidsmiljøundersøkelser. Det vil si at virksomheten legger til rette for at vedkommende, som anonymt har svart, våger å søke bistand slik at en kan arbeide systematisk med problemet i etterkant av undersøkelsen. Det er for eksempel viktig med tydelig informasjon om hvor vedkommende som har opplevd trakassering eller mobbing kan henvende seg.
Rapporten konkluderer med at norske virksomheter er opptatt av å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø. Men kunnskapen om hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er, hva det faktisk innebærer og hvordan virksomhetene i praksis skal jobbe med det på sin arbeidsplass, varierer. Og selv om kunnskapen er der, er det aspekter ved det psykososiale arbeidsmiljøet det er vanskelig å jobbe med.
2.3.5 Arbeidstilsynets arbeid mot vold og trakassering i arbeidslivet
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir overholdt. I perioden 2014 til 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet 7607 tilsyn knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. I arbeidet med å motvirke vold og trusler i arbeidslivet har Arbeidstilsynet rettet en ekstra innsats og gjennomført flere tilsyn i næringer og yrker der arbeidstakerne er spesielt utsatt for vold og trusler, blant annet innen helse- og sosialsektoren. Det ble utført totalt 5425 tilsyn knyttet til vold og trusler i perioden 2014 til 2022. Ved Arbeidstilsynets tilsyn har det blant annet blitt avdekket behov for forbedring knyttet til kartlegging, risikovurdering og tiltak for å håndtere og følge opp hendelser med vold og trusler på arbeidsplassen.
Når det gjelder trakassering, gjennomførte Arbeidstilsynet 1319 tilsyn i perioden 2014 til 2022. Tilsynene avdekket at 55 prosent av virksomhetene ikke hadde rutiner for å forebygge, rapportere og følge opp trakassering på arbeidsplassen, og at virksomhetene ikke arbeidet tilstrekkelig systematisk med å forebygge mobbing og trakassering.
Arbeidstilsynet følger løpende opp saker om trakassering på arbeidsplassen. Når Arbeidstilsynet mottar tips om trakassering foretas det en vurdering av om det skal opprettes en veilednings- eller tilsynssak, om henvendelsen skal sendes til en annen etat, eller om henvendelsen ikke trenger videre oppfølging. Vurderingen gjøres på bakgrunn av sakens karakter og omfang. Så langt det er mulig vil Arbeidstilsynet veilede den som tar kontakt, slik at vedkommende selv, sammen med verneombud, tillitsvalgt eller arbeidsgiver kan finne løsninger på den enkelte arbeidsplass.
I flere enkeltsaker om trakassering og andre former for diskriminering har Arbeidstilsynet en uformell dialog med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Arbeidstilsynet har gjennomført flere holdningskampanjer mot trakassering de senere år. Kampanjen «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering» ble lansert i 2018 i samarbeid med LDO og partene i utelivsbransjen. Kampanjen inneholder blant annet en elektronisk veileder med tiltak for å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har i samarbeid med LDO gjennomført webinar for arbeidsgivere og arbeidstakere om forebygging og håndtering av seksuell trakassering.
2.3.6 Likestillings- og diskrimineringsombudets arbeid mot vold og trakassering i arbeidslivet
Likestillings- og diskrimineringsombudet veileder både personer som opplever å ha blitt trakassert og seksuelt trakassert, og arbeidsgivere, om regelverket på området og hva som er viktig i håndteringen av disse sakene. LDOs mål er å gi tilstrekkelig god veiledning, slik at den som tar kontakt med LDO kjenner til hvilke handlingsalternativer som finnes. Dette innebærer hvorvidt den aktuelle saken kan løses på lavest mulig nivå på arbeidsplassen, eller om det er en sak som kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda eller domstolene. I tillegg veileder LDO arbeidsgivere i konkrete saker om hvordan de kan jobbe aktivt forebyggende.
Når det gjelder kjønnsbasert vold som særlig rammer kvinner, er dette – i likhet med andre former for vold – potensielle straffesaker. LDO har gjennom årene veiledet kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner. LDOs primære råd er å anmelde forholdet og å skaffe beskyttelse. For øvrig jobber LDO proaktivt ved å identifisere mangler som svekker utsattes rettssikkerhet, i lys av både nasjonalt lovverk og forpliktelser som følger av ulike konvensjoner, deriblant FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen.
Arbeidet mot seksuell trakassering er et høyt prioritert arbeid hos LDO og LDO har gjennom årene opplevd en økning i antall henvendelser om seksuell trakassering. I 2016 mottok LDO 20 slike henvendelser, mens antallet økte betydelig i 2018. LDO mottok da 90 henvendelser om seksuell trakassering. Antallet henvendelser om seksuell trakassering til LDO har de siste tre årene ligget på henholdsvis 78 henvendelser (2020), 94 henvendelser (2021) og 78 henvendelser (2022). De fleste av henvendelsene knytter seg til seksuell trakassering i arbeidslivet.
Antallet henvendelser LDO mottar er uansett ikke representativt for omfanget av saker om seksuell trakassering og kjønnstrakassering som skjer i Norge. Ny statistikk fra STAMI viser at omfanget er langt større. Mange tar ikke kontakt med LDO av ulike årsaker. En av grunnene kan være at de ikke kjenner til denne muligheten.
Siden 2017 har Arbeidstilsynet og LDO hatt et tett samarbeid når det gjelder arbeidet med å forebygge og hindre seksuell trakassering i bransjer som driver med overnatting og servering. Parallelt med dette er LDO faglig bidragsyter i trepartssamarbeidet om arbeidslivskriminalitet med partene i utelivsbransjen, som koordineres av Arbeidstilsynet.
2.3.7 Kort om vold og trakassering i arbeidslivet i et internasjonalt perspektiv
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har nylig publisert en rapport om omfanget av vold og trakassering i arbeidslivet (ILO, Experiences of violence and harassment at work: A global first survey, 2022). Dette er den første globale rapporten om temaet, og er basert på undersøkelser i 121 land. Av rapporten fremgår det at 22,8 prosent (743 millioner mennesker) har opplevd minst én form for vold eller trakassering i arbeidslivet. 8,5 prosent har opplevd fysisk vold og trakassering, mens 17,9 prosent har opplevd psykisk vold og trakassering. I tillegg har 6,3 prosent opplevd seksuell trakassering og vold. Vold og trakassering i arbeidslivet er i mange tilfeller et tilbakevendende problem. Mer enn tre av fem rapporterer at de har blitt utsatt for vold og trakassering flere ganger. Rapporten viser at unge mennesker, migranter og kvinner er særlig utsatt for vold og trakassering i arbeidslivet. Rapporten undersøker også hvorfor mange vegrer seg for å rapportere at de har blitt utsatt for vold og trakassering. Dette kan være på grunn av skam, manglende tillit til institusjoner, eller fordi uakseptabel oppførsel blir sett på som «normalt».