1 Proposisjonens hovedinnhold

Olje- og energidepartementet foreslår endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Endringene har til formål å gjennomføre EØS-rettslige krav til reguleringen av kraftmarkedet som følge av EUs tredje energimarkedspakke.

Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009 for å videreføre og styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass. Den erstatter fire rettsakter som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen (andre energimarkedspakke). Pakken omfatter også en forordning om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet (ACER).

Den tredje energimarkedspakken ble innlemmet i EØS-avtalen vedlegg IV (Energi) ved beslutning i EØS-komiteen 5. mai 2017. Stortinget er i Prop. 4 S (2017–2018) invitert til å gi samtykke til innlemmelse av pakken i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. For generell omtale av innholdet i tredje energimarkedspakke og beslutningen i EØS-komiteen vises det til omtale i Prop. 4 S (2017–2018). I samme proposisjon er det også redegjort for EØS-tilpasninger til rettsaktene på elektrisitets- og naturgassområdet. Disse omfatter blant annet tilpasninger om EFTA-landenes deltagelse og beslutninger i energibyrået ACER.

Departementet foreslår endringer i flere bestemmelser i ulike kapitler i energiloven. Forslagene knytter seg til de nye kravene til uavhengig reguleringsmyndighet, uavhengig klageinstans, eiermessig skille mellom transmisjon og omsetning eller produksjon av elektrisk energi, samt hjemmelsgrunnlaget for å gjennomføre forordningene om grensekryssende krafthandel og om opprettelse av EU-byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER). Departementet foreslår også endringer i energiloven §§ 3-3 og 3-4 om leveringsplikt og tilknytningsplikt for å klargjøre innholdet i bestemmelsene.

Oppgavene som reguleringsmyndighet for elektrisitet og naturgass er i dag lagt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), med hjemmel i energiloven og naturgassloven. Departementet foreslår at NVE fortsetter å være reguleringsmyndighet, men at denne funksjonen samles i en egen enhet, «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). Enheten skal opptre uavhengig av NVEs øvrige organisasjon. Departementet foreslår at det lovfestes i energiloven § 2-3 at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver. For å sikre reell uavhengighet, vil myndigheten også måtte få egne budsjettildelinger. Reguleringsmyndigheten vil være administrativt underlagt Olje- og energidepartementet.

Den tredje energimarkedspakken har krav om at reguleringsmyndigheten skal holde oppsyn med de nasjonale markedene og aktørene, delta i internasjonalt regelverksarbeid og samarbeide med andre europeiske reguleringsmyndigheter på energiområdet. Det foreslås endringer i flere av bestemmelsene i energiloven kapittel 3, 4, 6 og 10 som gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å fatte vedtak, og til å sikre overholdelse av krav i eller i medhold av energiloven på reguleringsmyndighetens område.

I tråd med forvaltningsloven er departementet i dag klageinstans for enkeltvedtak som fattes av NVE med hjemmel i energiloven. Til gjennomføring av tredje elmarkedsdirektiv foreslår departementet at berørte parter skal kunne klage på reguleringsmyndighetens enkeltvedtak til en uavhengig instans. Departementet foreslår en ny § 2-3 i energiloven som legger de rettslige rammene for opprettelsen av en ny klagenemnd for energireguleringssaker, «Energiklagenemnda». Det foreslås at sekretariatet til nemnda lokaliseres i Bergen. Nemnda skal tre sammen jevnlig for å fatte vedtak i klagesakene. Departementet vil samordne sekretariatsfunksjonen med det nyopprettede Klagenemndssekretariatet (KNS) under Nærings- og fiskeridepartementet. Dette følges opp som egen sak.

Tredje elmarkedsdirektiv har nye krav til eiermessig skille for aktører som eier anlegg i transmisjonsnettet, og til sertifisering av operatør av transmisjonsnettet. Departementet foreslår nye bestemmelser i energiloven kapittel 4 til gjennomføring av disse kravene. Hva som inngår i transmisjonsnettet følger av energiloven § 1-5. Statnett SF eier størstedelen av transmisjonsnettet i Norge, og er utpekt som systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Om lag 2 prosent av transmisjonsnettet (bokført verdi) eies av regionale nettselskap. Slike anlegg leies inn av Statnett (innleieordningen) og vil bli omfattet av kravene til eiermessig skille.

Departementet foreslår nye bestemmelser om eiermessig skille og sertifisering av operatør for transmisjonssystem i energiloven §§ 4-8 og 4-10. For de regionale nettselskapene som eier anlegg i transmisjonsnettet, vil bestemmelsene om eiermessig skille innebære plikt til å overdra disse anleggene til Statnett innen en angitt tidsfrist. Dersom partene ikke oppnår enighet om vilkårene for slike overdragelser på frivillig basis, foreslår departementet en hjemmel for ekspropriasjon i energiloven § 4-9. For utenlandsforbindelser reiser dette noen særlige spørsmål, som behandles i punkt 3.4.6 og 3.5.4.

Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 supplerer elmarkedsdirektivet og regulerer forhold av betydning for grensekryssende handel med elektrisitet. I europaparlamentets- og rådsforordning (EF) 713/2009 reguleres opprettelsen av et EU-byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER). En nærmere omtale av forordningene og EØS-tilpasninger, herunder om EFTA-landenes tilknytning til ACER, er gitt i Prop. 4 S (2017–2018). Med hjemmel i energiloven § 10-6 er flere av forordningene som inngår i EØS-avtalen vedlegg IV (energi) i dag gjennomført i norsk rett. Departementet foreslår å endre ordlyden i energiloven § 10-6. Bestemmelsen vil gi hjemmel for at forordningene i tredje energimarkedspakke kan gjennomføres i norsk rett.

Den tredje energimarkedspakken vil medføre behov for endringer i forskrifter til energiloven, herunder om oppgaver for reguleringsmyndigheten og forbrukeres rettigheter. Departementet vil foreslå nødvendige forskriftsendringer på ordinær måte. NVE kan i dag utferdige forskrifter på nærmere angitte områder med hjemmel i forskrift til energiloven § 9-1. Departementet foreslår en ny bestemmelse i energiloven § 4-11 som gir NVE som reguleringsmyndighet forskriftskompetanse på enkelte områder hvor tredje elmarkedsdirektiv krever at denne skal utføre forhåndskontroll. Slike forskrifter skal utfylle og være i tråd med overordnede forskrifter gitt av departementet.

Den tredje energimarkedspakken regulerer også markedet for naturgass, og knytter seg i hovedsak til det innenlandske (nedstrøms) markedet for naturgass. Endringer i naturgassloven som følge av den tredje energimarkedspakken legges fram som egen sak, se Prop. 6 L (2017–2018). Etter tredje elmarkedsdirektiv og tredje gassmarkedsdirektiv skal staten utpeke en felles nasjonal og uavhengig reguleringsmyndighet for både elektrisitet og gass. Fellesspørsmål som knytter seg til organiseringen av nasjonal reguleringsmyndighet drøftes primært i lovproposisjonen her.

Som en konkretisering av EUs strategi for en felles energiunion, fremmet Kommisjonen den såkalte «vinterpakken» (Clean energy for all Europeans) høsten 2016, med forslag til en rekke nye og reviderte energirettsakter. De tematiske områdene fornybar energi, energieffektivisering, markedsdesign og styringssystemer sees i større grad i sammenheng enn tidligere.

Innenfor temaet markedsdesign har Kommisjonen foreslått endringer i tre av rettsaktene i tredje energimarkedspakke i tillegg til en ny forordning om planer for håndtering av krisesituasjoner. Endringene er foreslått å skulle tre i kraft i EU i 2020, og blir nå behandlet i EU. Det er for tidlig å fastslå det endelige utfallet dette vil få for regelverket som foreslås gjennomført her i lovproposisjonen. For en nærmere omtale av prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion viser departementet til Prop. 129 S (2016–2017) punkt 3.2.