5 Merknader til de enkelte lovforslagene
Til endret § 1-3 (Definisjoner)
I nytt sjette ledd defineres begrepet kontroll, som inngår i definisjonen av vertikalt integrert virksomhet etter § 1-3 tredje ledd, og i kravene om eiermessig atskillelse for transmisjonsnett etter § 4-8. Definisjonen av kontroll er i henhold til direktivets fortale avsnitt 13 hentet fra Rådsforordning (EF) nr. 139/2004 om foretakssammenslutninger. Kontrollbegrepet er omtalt i Ot.prp. nr. 61 (2005–2006) på side 64 og i Prop. 35 L (2015–2016) på side 24 og 40.
Begrepet kontroll er endret i tråd med Prop. 35 L (2015–2016) og endringene i krav til selskapsmessig og funksjonelt skille etter §§ 4-6 og 4-7. Denne endringen trer i kraft 1. januar 2021. For å gjennomføre kravet om eiermessig atskillelse for transmisjonsnett etter forslaget til ny § 4-8, gis definisjonen av kontroll også anvendelse der. Eksemplene nevnt i § 1-3 sjette ledd bokstav a og b er ikke uttømmende, men vil være de mest aktuelle grunnlagene for kontroll.
I nytt sjuende ledd defineres begrepet rettigheter. Begrepet er definert i direktivet artikkel 9 nr. 2 og inngår i kravene om eiermessig skille. Definisjonen har betydning for tolkningen av forslaget til § 4-8 om eiermessig atskillelse for transmisjonsnett. I tråd med direktivets ordlyd omfatter ikke rettighetsbegrepet minoritetsandeler uten stemmerett eller rett til å utpeke medlemmer av et selskaps styrende organer mv. En aktør med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av elektrisk energi vil følgelig kunne ha posisjoner eller beføyelser under denne terskelen i et selskap som eier transmisjonsnett.
Til endret § 2-2 (Vedtak)
I første ledd foreslås gjeldende første punktum slettet, som i dag sier at «Vedtak etter denne lov fattes av departementet». Vedtak etter loven skal ikke lenger kun fattes av departementet, men også av reguleringsmyndigheten for energi (RME) og klagenemnda for energisaker. Hvilke vedtak henholdsvis departementet, RME og klagenemnda har kompetanse til å fatte, og hva disse kan gå ut på, fremgår av bestemmelsene i loven. Organiseringen, oppgavene og myndigheten til RME og klagenemnda vil bli ytterligere konkretisert i forskrift som gis av departementet, jf. ny § 2-3 første ledd.
Etter direktivet kan departementet ikke lenger være klageinstans for reguleringsmyndighetens vedtak. Etter departementets syn gjelder dette for enkeltvedtak fattet under utøvelsen av regulatormyndighet. Det foreslås en ny hjemmel for å opprette en ny uavhengig klageinstans i tråd med direktivets krav, jf. ny § 2-3. Oppgavene og myndigheten til klagenemnda utledes av oppgavene og myndigheten til RME.
Til ny § 2-3 (Reguleringsmyndighet og klagenemnd)
I første ledd foreslår departementet en lovhjemmel for utpeking, organisering, oppgaver og myndighet for en uavhengig reguleringsmyndighet (RME) og en klagenemnd i samsvar med tredje energimarkedspakke. Departementet gir forskrift om dette. Funksjonen som reguleringsmyndighet forutsettes lagt til en egen enhet i NVE, som vil få nødvendig uavhengighet fra departementet som reguleringsmyndighet slik direktivet krever. NVE vil for øvrig utføre alle andre oppgaver som i dag som ordinært forvaltningsorgan.
Det vil være behov for en nærmere grenseoppgang mellom de gjøremål NVE foretar som uavhengig reguleringsmyndighet gjennom RME og andre oppgaver. Hva som etter den tredje energimarkedspakken anses som regulatoroppgaver gir sterke føringer for denne grenseoppgangen. De enkelte regulatoroppgavene er listet opp i elmarkedsdirektivet, særlig artikkel 37. En nærmere konkretisering bør av rettstekniske grunner gjøres i forskrift i medhold av energiloven.
Bestemmelsen er utformet slik at departementet ved framtidig gjennomføring av EØS-rettsakter kan legge nye oppgaver til reguleringsmyndigheten. Ved utførelsen av slike oppgaver forutsettes reguleringsmyndigheten å ha den samme uavhengige stillingen som følger av lovforslaget forøvrig.
I annet ledd foreslås en bestemmelse som fratar Kongen og departementet mulighet til å styre reguleringsmyndigheten og klagenemnda i enkeltsaker. Det er presisert at reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og ikke kan instrueres. Begrepet instruks omfatter både enkeltvedtak og andre beslutninger tilknyttet enkeltsaker, som for eksempel om en sak skal tas til behandling eller ikke. Bestemmelsen er ment å sikre direktivets krav om at reguleringsmyndigheten fatter selvstendige beslutninger uavhengig av politiske myndigheter. Derimot vil generelle politiske føringer, for eksempel i forskrift, fortsatt ligge hos departementet, og faller utenfor begrepet «direkte instruks» slik formuleringen lyder i direktivet.
NVEs enkeltvedtak kan i dag påklages til departementet, jf. forvaltningsloven § 28. For å styrke reguleringsmyndighetenes uavhengighet foreslås det lovfestet at vedtak bare kan påklages til klagenemnda. Klagenemnda vil behandle klager på vedtak eller omgjøring på eget initiativ i sakene der departementets instruksjons- og omgjøringsadgang er avskåret. Dette gjelder også vedtak i tilknytning til utførelsen av regulatoroppgaver, som for eksempel innsynsbegjæringer mv. På samme måte som for reguleringsmyndigheten, må det konkrete omfanget av klagenemndas kompetanse fastsettes i forbindelse med opprettelsen av nemnda.
Avskjæring av instruksjons- og omgjøringsretten er ikke til hinder for rettslig kontroll hos domstolene. Den lovfestede uavhengigheten vil gjelde på det saklige området for utførelse av regulatoroppgaver. For alle andre enkeltvedtak som fattes av NVE behandles klager etter ordinære forvaltningsrettslige regler.
Det foreslås i tredje ledd en bestemmelse for å sikre gjennomføring av direktivets krav til uavhengighet også når det gjelder bruken av budsjettmidler. Det nedfelles i loven at reguleringsmyndigheten og klagenemnda ikke kan instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler.
I fjerde ledd foreslås en bestemmelse om reguleringsmyndighetens deltagelse i internasjonalt samarbeid. I praksis vil reguleringsmyndighetens internasjonale arbeid i stor grad innebære spørsmål av teknisk og økonomisk karakter. Samtidig legger departementet til grunn at slikt arbeid må samstemmes med generelle politiske føringer gitt av departementet, og det er presisert at samarbeidet skal skje i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.
Til endret § 3-3 (Områdekonsesjonærens leveringsplikt)
Endret § 3-3 viderefører de gjeldende bestemmelsene om områdekonsesjonærens leveringsplikt, og omfatter i utgangspunktet alle kunder i konsesjonsområdet inkludert kunder som også har kraftproduksjon. Leveringsplikten i § 3-3 inneholder også en tilknytnings- og investeringsplikt.
I første ledd foreslås det at uttrykket «abonnentene» endres til «kunder». Dette innebærer ikke noen materiell endring i gjeldende rett. Første ledd omfatter områdekonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder, som også omfatter plusskunder som leverer overskuddsstrøm inn på nettet. Områdekonsesjonæren plikter å legge til rette for at plusskunder blir tilknyttet nettet, og kan avregnes for overskuddsstrøm som mates inn på nettet. Det er i første ledd også presisert at også anleggskonsesjonæren om nødvendig har en investeringsplikt. Dette innebærer ikke noen materiell endring i gjeldende rett.
I annet ledd foreslås det at reguleringsmyndigheten gis kompetanse til å dispensere fra leverings- tilknytnings- eller investeringsplikten etter første ledd når særlige grunner tilsier det. I dag er myndigheten delegert til NVE. Det er hensiktsmessig at reguleringsmyndigheten foretar disse vurderingene. Når vedtaksmyndighet legges til reguleringsmyndigheten vil den uavhengige klagenemnda, ikke departementet, være klageinstans. Dersom områdekonsesjonærens tiltak utløser investeringsplikt hos anleggskonsesjonær, ligger kompetansen til å dispensere fra tilknytnings- og investeringsplikten hos departementet, jf. § 3-4 annet ledd.
I tredje ledd videreføres dagens bestemmelse i § 3-3 tredje ledd, men med en språklig presisering om at departementet kan gi forskrift og ikke «nærmere bestemmelser» om leveringsplikten.
I nytt fjerde ledd foreslås nedfelt kompetanse for reguleringsmyndigheten til å forhåndsregulere vilkår eller metoder for å fastsette vilkår som brukes av nettselskapene for leveringsplikt. Dette omfatter også bruk av standardvilkår og senere endringer. Bestemmelsen har som formål å gjennomføre krav i elmarkedsdirektivet artikkel 37 nr. 6 (a) om at reguleringsmyndigheten skal utøve forhåndsregulering av slike forhold. Bokstav a og b i fjerde ledd gir uttrykk for alternativer.
Til endret § 3-4 (Anleggskonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder)
For å klargjøre innholdet i energiloven § 3-4 foreslår departementet å dele bestemmelsen i to slik at tilknytningsplikten for uttak og produksjon plasseres i hver sin bestemmelse, se omtale i kapittel 3.2.5.2. Områdekonsesjonærens plikt til å tilknytte uttakskunder følger som i dag av § 3-3. Endret § 3-4 viderefører bestemmelsene om tilknytningsplikt for forbruk for alle andre konsesjonærer. Denne oppdelingen gjør det mulig å foreta visse språklige forenklinger, og medfører ingen materielle endringer.
I første ledd foreslås en presisering ved at ordet «alle» erstattes med en henvisning til anleggskonsesjonær etter § 3-1. Bestemmelsen vil som i dag supplere tilknytningsplikten for uttak som gjelder for områdekonsesjonærer etter § 3-3.
I annet ledd beholder departementet kompetansen til i ekstraordinære tilfeller å gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder. Det vises til punkt 3.2.5.2 for nærmere begrunnelse. Dispensasjonsmuligheten er blant annet knyttet til forsyningssikkerhetsspørsmål, og dette er vurderinger som bør ivaretas av departementet. I annet ledd endres uttrykket «unntak» til «dispensasjon» for å sikre en mer konsekvent språkbruk i loven. Justeringen innebærer ingen endring i rettstilstanden.
I tredje ledd foreslås en likelydende hjemmel som i § 3-3 fjerde ledd om reguleringsmyndighetens kompetanse til forhåndsregulering av nettselskapenes vilkår eller metoder for å fastsette vilkår for tilknytning. Bestemmelsen foreslås for å gjennomføre kravet i elmarkedsdirektivet artikkel 37 nr. 6 (a). Også standardvilkår og senere endringer i avtaler omfattes. Bokstav a og b i tredje ledd gir uttrykk for alternativer.
Til ny § 3-4 a (Plikt til å tilknytte anlegg for produksjon av elektrisk energi)
Ny 3-4 a gjelder tilknytningsplikt for produksjon. Denne plikten følger i dag av § 3-4, og gjelder på alle nettnivå. Tilknytningsplikten for produksjon videreføres uten materielle endringer, men plasseres i ny § 3-4 a.
Første ledd viderefører dagens § 3-4 første ledd for så vidt gjelder tilknytning av produksjon. Ordet «alle» er beholdt, siden bestemmelsen også i dag omfatter både område- og anleggskonsesjonærer. Også områdekonsesjonærer har tilknytningsplikt for produksjon. For øvrig er ordlyden identisk med endret § 3-4 første ledd om tilknytningsplikt for forbruk. De redaksjonelle endringene i første ledd innebærer ingen materiell endring.
Etter annet ledd kan departementet gi dispensasjon for tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Denne kompetansen er i dag lagt til departementet og er delegert til NVE. Departementet mener det er hensiktsmessig at samme organ som er konsesjonsmyndighet også behandler eventuelle søknader om dispensasjon etter § 3-4 a annet ledd. En nærmere omtale av hjemmelen for dispensasjon er gitt i punkt 3.2.5.
For å tydeliggjøre at reguleringsmyndigheten kan forhåndsregulere nettselskapenes vilkår eller metoder for å fastsette vilkår for tilknytning, er det inntatt en ny hjemmel i tredje ledd. Kravet til reguleringsmyndighetens godkjenning gjelder alle typer avtaler som inneholder vilkår for tilknytning av produksjonsanlegg, herunder standardvilkår og senere endringer. Forslaget tjener til gjennomføring av direktivet artikkel 37 nr. 6 (a). Bokstav a og b i tredje ledd gir uttrykk for alternative måter reguleringsmyndigheten kan gå fram på for å sikre slik forhåndsgodkjenning.
Til endret § 4-1 (Omsetningskonsesjon)
I første ledd legges kompetansen for tildeling av omsetningskonsesjon til reguleringsmyndigheten. Slik konsesjonsmyndighet gir også hjemmel å sette vilkår i den enkelte konsesjon, i samsvar med energiloven og forskrifter gitt av departementet. Departementet kan ikke instruere reguleringsmyndigheten i behandlingen av enkeltsaker, jf. § 2-3 annet ledd. Klagesaker over enkeltvedtak om omsetningskonsesjon må behandles av klagenemnda. Som konsesjonsmyndighet vil reguleringsmyndigheten utføre forhåndsregulering og tilsyn i tråd med direktivet, jf. artikkel 37 nr. 1 og nr. 6.
I annet ledd foreslås endringer som gir reguleringsmyndigheten hjemmel for å sette vilkår i det enkelte tilfellet i en omsetningskonsesjon. I annet ledd nr. 8 foreslås en teknisk endring ved at referansen til forbrukerkjøpsloven § 61 a endres til lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker. Sistnevnte lov trådte i kraft 1. juli 2016, og Elklagenemnda ble samtidig godkjent som klageorgan etter loven. Forbrukerkjøpsloven § 61a ble opphevet fra samme tidspunkt. I annet ledd ny nr. 9 foreslås en endring som gjennomfører krav i direktivet artikkel 40 om oppbevaring av informasjon. I ny nr. 10 er den gjeldende bestemmelsen om fastsettelse av vilkår om selskapsmessig og funksjonelt skille innplassert, jf. §§ 4-6 og 4-7. Det er hjemmel for å sette slike vilkår også i dag, og kompetansen er delegert til NVE. Denne kompetansen legges til reguleringsmyndigheten. For øvrig viser departementet til at nye krav til selskapsmessig og funksjonelt skille trer i kraft 1. januar 2021 i henhold til lovendring våren 2016.
I tredje ledd foreslås det at reguleringsmyndigheten gis kompetanse til å sette ytterligere vilkår enn de som er listet opp i annet ledd dersom det finnes påkrevet av hensyn til allmenne interesser. Slike vilkår kan settes henhold til den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren.
I fjerde ledd foreslås det inntatt kompetanse for reguleringsmyndigheten til å dispensere fra vilkår i en omsetningskonsesjon i særlige tilfeller. Det tilsiktes ingen endringer i terskelen for når det foreligger et «særlig tilfelle». Dersom reguleringsmyndigheten skal kunne dispensere fra forskrifter som reguleringsmyndigheten selv har fastsatt, bør dispensasjonsadgangen også inntas i de aktuelle forskriftene.
I femte ledd videreføres departementets kompetanse til å gi forskrifter på alle områdene som er nevnt i annet ledd. Omsetningskonsesjonen har en sentral funksjon i kontrollen med aktørene i kraftmarkedet. Foruten de enkelte konsesjoner med vilkår, er det i dag gitt omfattende forskrifter for omsetningskonsesjonærer. Departementet har i dag også en generell hjemmel til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven etter § 10-6. På områdene hvor reguleringsmyndigheten gis særskilt forskriftskompetanse etter § 4-11, vil dennes forskrifter utfylle overordnede forskrifter gitt av departementet. Det gjøres en språklig justering for å klargjøre at forskriftskompetansen som nå plasseres i femte ledd relaterer seg til «innholdet i vilkår» som er listet opp i § 4-1 annet ledd. Denne justeringen innebærer ingen materiell endring fra i dag. Spørsmålet om dispensasjon fra forskrifter gitt av departementet bør reguleres i de aktuelle forskriftene på samme måte som for reguleringsmyndighetens forskrifter.
I sjette ledd er ordene «om tidsfrister» fjernet fra lovens ordlyd, for å bringe bestemmelsen i samsvar med intensjonen bak lovendringen våren 2016. Bestemmelsen gir hjemmel for unntak fra deler av forvaltningslovens regler om klage- og omgjøring, og vil muliggjøre retting av feil i datagrunnlaget for enkeltvedtak om nettselskapenes inntektsrammer. Som det fremgår av Prop. 35 L (2015–2016) punkt 5.4 var hensikten bak lovendringen å gjøre det mulig for både NVE (reguleringsmyndigheten) og OED (senere klagenemnda) å endre vedtak til ugunst for et nettselskap, etter nærmere regler i forskrift. Det fremgår av nevnte proposisjon at dette bør kunne gjøres både ved klagesaksbehandling og omgjøring uten klage.
Departementet har blitt oppmerksom på at henvisningen til tidsfrister i lovens ordlyd vil kunne innebære at det kun er klageinstansen som kan korrigere for feil i datagrunnlaget for nettselskapenes inntektsrammer, dersom dette er til ugunst. En slik begrensning var ikke intensjonen bak forslaget. I høringsforslaget stod det følgende: «For avgjørelser som fattes av reguleringsmyndigheten eller klagenemnda om fastsettelse av nettselskapenes inntektsrammer, kan departementet fastsette bestemmelser om omgjøringsadgang som avviker fra bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 34 og 35.»
Den begrensningen som fremgår av lovtekstens henvisning til tidsfrister foreslås derfor opphevet. Dette retter opp en inkurie i Prop. 35 L (2015–2016). Det samme gjelder henvisningen til «omgjøringsadgang», som foreslås presisert til «om endring etter klage og omgjøringsadgang». Dette foreslås for å klargjøre at bestemmelsen gjelder både endring av vedtak ved klage etter forvaltningsloven § 34 og omgjøring av vedtak uten klage etter § 35. Som det fremgår av Prop. 35 L (2015–2016) side 42 skal unntaket fra forvaltningsloven kun gjelde adgangen til å endre et vedtak om fastsettelse av inntektsrammer til skade etter klage og omgjøring uten klage, og vil ikke åpne for noen generell fravikelse fra forvaltningslovens bestemmelser for øvrig.
Til endret § 4-2 (Utenlandsforbindelser)
I nytt fjerde ledd foreslås en endring som gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å fastsette eller godkjenne vilkår for tilgang til forbindelsen, eller fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette slike vilkår. Kompetansen sikrer hjemmel for reguleringsmyndighetens forhåndskontroll med kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering for forbindelsen. Det er presisert at reguleringsmyndighetens forhåndskontroll skal skje innenfor rammene av konsesjonsvilkårene.
Det vil være opp til reguleringsmyndigheten å bestemme om forhåndsreguleringen mest hensiktsmessig gjennomføres ved direkte kontroll av vilkår for bruk av forbindelsen med hjemmel i bokstav a eller indirekte gjennom kontroll med konsesjonærens metoder for å sette slike vilkår, jf. bokstav b. Bestemmelsen gir uttrykk for alternative måter å forhåndsregulere på. Med «vilkår» menes alle typer vilkår eller betingelser for tilgang til forbindelsen som konsesjonæren gjør gjeldende i avtaler eller på annet grunnlag. Også senere endringer i avtaler er omfattet. Konsesjonæren kan være tjent med å informere reguleringsmyndigheten om nye avtaler eller planlagte endringer i god tid før disse skal tre i kraft.
Kompetansen til å gi utenlandskonsesjon og fastsette konsesjonsvilkår vil fortsatt ligge hos departementet. De foreslåtte endringene gjennomfører krav i elmarkedsdirektivet artikkel 37 nr. 6 (a) og (c) om at reguleringsmyndigheten foretar forhåndsregulering av vilkår for tilgang mv. til slike forbindelser. I behandlingen av søknader om konsesjon etter § 4-2 vil også spørsmålet om eventuelle unntak etter forordning 714/2009 måtte avklares. Det vises til omtalen i punkt 3.5.
Til endret § 4-3 (Måling, avregning og fakturering)
I annet ledd foreslås det at reguleringsmyndigheten gis kompetanse til å utpeke avregningsansvarlig og sette vilkår for koordinering av måling og avregning av kraftomsetning. Konsesjonen forutsettes tildelt i tråd med departementets tildeling av myndighet til å utøve systemansvaret og prinsippet om en TSO i Norge.
Til endret § 4-5 (Organiserte markedsplasser)
Paragrafoverskriften er foreslått endret for å klargjøre at det ikke er noen formell hindring for at konsesjon kan gis til flere enn én markedsplass for kraftomsetning i Norge. Det kan bli aktuelt med ytterligere endringer i bestemmelsen som følge av nytt EU-regelverk som berører organiseringen av kraftbørs i Norge.
I første ledd foreslås det to endringer som innebærer at reguleringsmyndigheten gis kompetanse som konsesjonsmyndighet for organisering og drift av markedsplass for omsetning av elektrisk energi. I tvilstilfeller er det også reguleringsmyndigheten som skal avgjøre om det foreligger konsesjonsplikt.
I nytt tredje ledd foreslås det at reguleringsmyndigheten gis kompetanse til, ved enkeltvedtak, å fastsette eller godkjenne vilkår for handel på markedsplasser som nevnt i første ledd, eller fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår for handel på slike markedsplasser. Bestemmelsen gir reguleringsmyndigheten hjemmel til forhåndsregulering med den tilgang til kraftnettet som fordeles gjennom implisitte auksjoner på kraftbørs, herunder tilgang til grensekryssende infrastruktur, jf. direktivet artikkel 37 nr. 6 (a) og (b). Når det i ordlyden vises til markedsplasser i flertallsform vil dette også fange opp samarbeid mellom kraftbørser som har betydning for vilkårene for handel på markedsplassene.
Det vil være opp til reguleringsmyndigheten å bestemme om forhåndsreguleringen mest hensiktsmessig skal utføres gjennom direkte kontroll med de enkelte vilkårene etter bokstav a eller indirekte gjennom kontroll med den metodikk som konsesjonæren legger til grunn for å oppstille slike vilkår, jf. bokstav b. Forhåndsreguleringen omfatter også senere endringer i slike avtaler. Konsesjonæren kan være tjent med å informere reguleringsmyndigheten om nye avtaler eller planlagte endringer i god tid før disse skal tre i kraft.
Til endret § 4-6
Bestemmelsen er endret ved lov 27. mai 2016 nr. 18. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2021. I fjerde ledd videreføres departementets hjemmel til å sette krav om selskapsmessig skille i forskrift. Bestemmelsen får en språklig endring ved at ordet «nærmere» fjernes, da dette anses som unødvendig og lovteknisk uheldig.
Til endret § 4-7
Bestemmelsen er endret ved lov 27. mai 2016 nr. 18. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2021. I fjerde ledd videreføres departementets hjemmel til å sette krav om funksjonelt skille i forskrift. Bestemmelsen får en språklig endring ved at ordet «nærmere» fjernes, da dette anses som unødvendig og lovteknisk uheldig.
Til ny § 4-8 (Krav om eiermessig skille i transmisjonsnettet)
Bestemmelsen fastsetter krav til eiermessig skille for aktører med anlegg i transmisjonsnettet. Etter elmarkedsdirektivet artikkel 9 nr. 1 (a) skal eier av transmisjonssystem opptre som en operatør av transmisjonssystem. I dette ligger krav om at eieren skal skille ut annen virksomhet. Operatøren av transmisjonssystem må oppfylle de kravene direktivet setter til utførelsen av operatørfunksjonen. Kravene om eiermessig skille er nærmere regulert i § 4-8, som gjennomfører kravene i elmarkedsdirektivet artikkel 9 nr. 1.
I første ledd første punktum gjøres krav til eiermessig skille gjeldende for virksomhet som selv driver produksjon eller omsetning av elektrisk energi, eller som kontrollerer slik virksomhet. Med foretak som «driver» produksjon eller omsetning av elektrisk energi menes enhver aktør som eier eller driver et kraftverk, eller som omsetter kraft. Begrepet «kontroll» er definert i § 1-3.
I annet punktum er tilsvarende krav til eiermessig skille formulert overfor den som eier anlegg i transmisjonsnettet, kontrollerer virksomhet som eier slike anlegg eller som har systemansvar. Departementet anser Statnett SF som eneste operatør av et transmisjonssystem i Norge i dag, og legger til grunn at statsforetaket fortsatt vil være den som innehar denne funksjonen. Krav til Statnett som systemansvarlig følger av energiloven § 6-1. For utenlandsforbindelser gjelder særlige regler som følger av forordningen om grensekryssende krafthandel og muligheten for unntak etter ny § 4-8 sjette ledd.
Departementet legger til grunn at Statnetts eierskap til transmisjonsnett enten kan ligge direkte i statsforetaket, eller indirekte gjennom et datterselskap. Dersom sistnevnte organisering er aktuell, kan ikke departementet se at kravene til eiermessig skille er til hinder for at et vertikalt integrert kraftselskap kan inneha passive minoritetsandeler. Dette har også støtte i Kommisjonens tolkningsmeddelelse av 22. januar 2010. En slik løsning kan tenkes anvendt for å oppnå en lokal forankring av et prosjekt for kraftoverføring i samarbeid med et lokalt eller regionalt nettselskap.
I annet ledd gjennomføres direktivets krav når det gjelder retten til å utnevne personer til nærmere angitte stillinger.
I tredje ledd gjennomføres direktivets tilsvarende krav til hvem som kan inneha ledende stillinger mv. innenfor transmisjon og produksjon eller omsetning av elektrisk kraft.
I fjerde ledd er det nedfelt en plikt til å overdra anlegg i transmisjonsnettet til den systemansvarlige virksomheten. Dersom frivillige forhandlinger om slike overdragelser ikke fører fram, inneholder ny § 4-9 hjemmel for samtykke til ekspropriasjon av anlegg i transmisjonsnettet.
I femte ledd gis departementet en hjemmel for å gi eventuelle nærmere bestemmelser om eiermessig skille i enkeltvedtak eller forskrift. Det er også hjemmel for å sette en nærmere tidsfrist i tråd med Norges forpliktelser til gjennomføring av kravene til eiermessig skille etter tredje elmarkedsdirektiv og EØS-tilpasningene. I EØS-tilpasningene til tredje elmarkedsdirektiv er det satt en frist på ett år for gjennomføring av kravene til eiermessig skille, jf. direktivet artikkel 9 nr. 1, regnet fra ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning.
I sjette ledd gis departementet en hjemmel til å gi forskrift som gjør unntak fra kravene om eiermessig skille. Dette skal sikre at det ikke oppstår motstrid mellom krav til eiermessig skille etter elmarkedsdirektivet artikkel 9 og eventuelle unntak som kan gis etter forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel. Nevnte forordning gjennomføres i norsk rett som forskrift.
Til ny § 4-9 (Ekspropriasjon av anlegg i transmisjonsnett)
Formålet med bestemmelsen er å sikre at nødvendige overdragelser av anlegg i transmisjonsnettet kan gjennomføres ved ekspropriasjon dersom frivillige løsninger ikke når fram. Det legges til grunn at Statnett på eget initiativ søker om ekspropriasjon dersom partene ikke blir enige på frivillig grunnlag.
Departementet kan etter søknad gi samtykke til ekspropriasjon, med de rettigheter og forpliktelser dette medfører for Statnett som ekspropriant. Det foreslås også at departementet gis myndighet til å gi samtykke til forhåndstiltredelse før det foreligger rettskraftig skjønn, jf. lov 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) § 25. Adgangen til ekspropriasjon vil være begrenset til «anlegg i transmisjonsnett». Dersom Statnett SF på eget initiativ ikke søker om ekspropriasjon, kan departementet gjennom foretaksmøtet pålegge foretaket å søke, jf. statsforetaksloven § 38.
Til ny § 4-10 (Sertifisering som operatør av transmisjonssystem (TSO))
Etter første ledd må aktører som eier anlegg i transmisjonsnettet søke om sertifisering som operatør av transmisjonssystem (TSO). I praksis vil dette gjelde Statnett SF. Bestemmelsen gjennomfører krav om sertifisering av eiere av transmisjonssystem, jf. elmarkedsdirektivet artikkel 10 og 11. Gjennom prosedyren for sertifisering vil reguleringsmyndigheten og EFTAs overvåkingsorgan føre kontroll med kravene til eiermessig skille som er gjennomført i § 4-8. For aktører som er i prosess med overdragelse av transmisjonsnettsanlegg til Statnett vil kravet om sertifisering ikke gjelde.
Etter annet ledd skal enhver senere transaksjon knyttet til eierskap av transmisjonssystem meldes til reguleringsmyndigheten, jf. artikkel 10 nr. 3. I tråd med direktivet omfatter meldeplikten enhver transaksjon som nødvendiggjør ny vurdering under artikkel 9.
I tredje ledd fastsettes når reguleringsmyndigheten skal igangsette sertifiseringsprosedyre. I tråd med direktivet skal prosedyren igangsettes ved mottatt melding, på eget initiativ eller ved begrunnet forespørsel fra EFTAs overvåkingsorgan. Frist for å fatte vedtak og automatisk innvilgelse som konsekvens dersom fristen oversittes, følger av direktivet artikkel 10 nr. 5.
I fjerde ledd fastsettes reguleringsmyndighetens plikt til å melde vedtak om sertifisering av operatør for transmisjonssystem til EFTAs overvåkingsorgan, jf. direktivet artikkel 10 nr. 6, samt plikten til å gi relevant informasjon etter artikkel 10 nr. 7.
I femte ledd er det hjemmel for at departementet kan gi utfyllende forskrifter. Dette kan omfatte frist for sertifisering. Etter elmarkedsdirektivet artikkel 11 gjelder det særlige bestemmelser om sertifisering av eier eller operatør av transmisjonssystem utenfor EØS (tredjeland). Nærmere bestemmelser om sertifisering av foretak hjemmehørende i tredjeland som eier transmisjonsnett i Norge, kan fastsettes i forskrift.
Til ny § 4-11 (Reguleringsmyndighetens forskrifter)
Det foreslås en ny bestemmelse som sier at departementet kan gi forskrift om at reguleringsmyndigheten kan gi forskrift på nærmere angitte områder. Dette er områder hvor NVE i dag har forskriftskompetanse, tildelt av departementet. Denne kompetansen bør legges til reguleringsmyndigheten, og knytter seg til områder hvor direktivet krever at reguleringsmyndigheten skal utføre forhåndsregulering. Se nærmere omtale i punkt 3.2.2.
I første ledd gis og avgrenses reguleringsmyndighetens forskriftskompetanse til områdene som er nevnt i bestemmelsen. Departementet gir i medhold av § 2-3 også forskrift om de generelle rammene for reguleringsmyndighetens oppgaver og myndighet. Gjennom en slik forskrift kan grenseflatene mellom kompetansen som skal ligge hos reguleringsmyndigheten (regulatorfunksjonen i NVE), departementet og NVE for øvrig klargjøres ytterligere på generelt grunnlag.
Begrepene måling, avregning og fakturering er anvendt i loven og i forskrift av 11. mars 1999 nr. 301. Dette betyr ikke uten videre at reguleringsmyndigheten gis forskriftskompetanse om alle typer forhold som i dag er omfattet av forskriften.
Reguleringsmyndighetens forskrifter vil fastsettes til utfylling av og i tråd med forskrifter gitt av departementet. Når den uavhengige reguleringsmyndigheten gis kompetanse til å fastsette forskrifter, vil generell politisk styring sikres gjennom føringer på overordnet nivå i energiloven og departementets forskrifter. Også i dag er det slik at departementet har vedtatt energilovforskriften til utfylling av energiloven, mens kompetansen til å utferdige ytterligere forskrifter på nærmere områder er delegert til NVE, jf. energilovforskriften § 9-1.
Det er i annet ledd presisert at vilkår som reguleringsmyndigheten setter i konsesjon skal være i samsvar med fastsatt forskrift.
Til endret § 6-1 (Systemansvaret)
I nytt fjerde ledd bokstav a til b foreslås bestemmelser om reguleringsmyndighetens kompetanse til forhåndsregulering hva gjelder ulike oppgaver og virksomhet knyttet til systemansvaret. Dette skal skje ved enkeltvedtak om å fastsette eller godkjenne vilkår som den systemansvarlige vil gjøre gjeldende overfor nettselskaper eller markedsaktører (bokstav a). Alternativt kan reguleringsmyndigheten i enkeltvedtak fastsette eller godkjenne metoder som den systemansvarlige vil anvende for å fastsette slike vilkår (bokstav b). Med «vilkår» omfattes også godkjenning av de relevante deler av den systemansvarliges avtaler hvor vilkårene inngår. Også senere endringer i slike avtaler er omfattet. Den systemansvarlige kan være tjent med å informere reguleringsmyndigheten om nye avtaler eller planlagte endringer i god tid før disse skal tre i kraft.
Fjerde ledd bokstav a nr. 1 gjelder forhåndsregulering av system- og balansetjenester, jf. elmarkedsdirektivet artikkel 37 nr. 6 (b). NVE har i forskrift 7. mai 2002 nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemet (systemansvarsforskriften) gitt bestemmelser som angir virkemidlene som systemansvarlig har til rådighet for å sikre den momentane balansen, som omfatter både anskaffelse av automatiske og manuelle reserver. Forskriften inneholder generelle prinsipper om at systemansvarlig skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende, og i størst mulig grad benytte markedsbaserte virkemidler ved anskaffelse av balansetjenester.
Den foreslåtte lovendringen vil innebære at reguleringsmyndigheten i større grad enn hittil må utføre formell kontroll med innholdet i avtaler, vilkår eller metoder som den systemansvarlig bruker for å fastsette vilkår om frekvensstyrte reserver, innfasingsreserver, regulerkraftmarkedet, belastningsfrakoblinger og spesialregulering etter systemansvarsforskriften. Slik forhåndsregulering vil også omfatte kontroll med endring og vilkår i den nordiske systemdriftsavtalens bestemmelser om samordning av reguleringsressurser i Norge.
Nytt fjerde ledd bokstav a nr. 2 gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å fastsette eller godkjenne vilkår om planlegging, idriftsettelse eller tilknytning av anlegg i kraftsystemet, herunder bruk av standardvilkår. Etter direktivet artikkel 37 nr. 6 (a) skal reguleringsmyndigheten forhåndsregulere nettselskapenes vilkår overfor brukerne av nettet. Reguleringsmyndigheten gis kompetanse til å godkjenne funksjonskrav til anlegg, som settes av den systemansvarlige for å gi nettilknytning. I praksis kan dette gjøres ved at den systemansvarlige innhenter en godkjenning av de standardiserte avtaler eller vilkår eller metoder for å fastsette vilkår som skal anvendes.
Nytt fjerde ledd bokstav a nr. 3 åpner for at reguleringsmyndigheten skal kunne utøve forhåndsregulering av den systemansvarliges kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering i overføringsnettet, blant annet for utenlandsforbindelser etter § 4-2. Krav til forhåndsregulering følger av direktivet artikkel 37 nr. 6 (c). I utførelsen av slik kontroll vil forordning 714/2009 og vilkår som er satt i markedsplasskonsesjon etter § 4-5 stå sentralt.
Nytt fjerde ledd bokstav a nr. 4 gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å godkjenne avtaler om utøvelsen av systemansvaret. Dette innbefatter for eksempel godkjenning av avtale om systemdrift mellom nordiske TSOer (systemdriftsavtalen). Utøvelsen av systemansvaret skal forøvrig skje i henhold til de prinsipper som er nedfelt i forskrifter om systemansvaret i medhold av energiloven § 6-1 første ledd.
Nytt fjerde ledd bokstav b gir reguleringsmyndigheten kompetanse til å fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår om forhold som nevnt i bokstav a.
Fjerde ledd bokstav a og b gir uttrykk for alternativer.
Til endret § 10-1 (Kontroll)
For å sikre at reguleringsmyndigheten har nødvendig kompetanse til å håndheve alle relevante bestemmelser i og i medhold av energiloven, legges det inn en henvisning til reguleringsmyndigheten i første, tredje og fjerde ledd. Kompetanse etter lovbestemmelsen er i dag delegert til NVE. Kompetansen for den uavhengige reguleringsmyndigheten bør forankres direkte i loven.
I første ledd gis reguleringsmyndigheten kompetanse til å gi nødvendige pålegg til gjennomføring av bestemmelser i eller i medhold av energiloven. Kompetansen omfatter myndighet til å gi pålegg som skal sikre at lov, forskrifter og vilkår i konsesjon overholdes. Det gjøres ingen endring i kompetansens innhold. Hvilke pålegg som kan fattes av henholdsvis departementet og reguleringsmyndigheten vil følge av den funksjonsfordelingen som fremgår av de enkelte bestemmelsene i loven, og som blir ytterligere klarlagt i forskrift etter § 2-3. I første ledd siste punktum presiseres det at klagenemnda kan gi pålegg om utlevering av informasjon, se også tredje ledd.
I tredje ledd er det lagt inn en henvisning til klagenemnda slik at denne, i likhet med departementet og reguleringsmyndigheten, uten hinder av taushetsplikt får tilgang til opplysninger som er nødvendige for utøvelse av myndighet etter loven. Unntaket fra taushetsplikt i tredje ledd første punktum gjelder taushetsplikt som følger av lov eller avtale, og er ikke avgrenset til nærmere bestemte regler.
I fjerde ledd foreslås i tillegg en endring i lovteksten for å sikre at reguleringsmyndigheten skal kunne utlevere informasjon til ACER for å sikre reguleringsmyndigheten deltagelse i byrået, og informasjon skal også kunne utleveres til EFTAs overvåkingsorgan.
I femte ledd er det presisert at det ved utlevering av taushetsbelagte opplysninger jf. tredje og fjerde ledd skal stilles krav om at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra det organet som utleverte opplysningene.
Bestemmelsene i energiloven om innhenting og utlevering av informasjon er endret flere ganger. En effektiv kontroll er avhengig av at myndighetene får tilstrekkelig informasjon, og dette behovet ivaretas av regler om opplysningsplikt for aktørene. § 10-1 tredje ledd er generell, og kommer til anvendelse på alle aktører, ikke bare konsesjonærer. Bestemmelsen gir hjemmel for at myndighetene kan innhente opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av myndighet etter loven, jf. Ot.prp. nr. 56 (2005–2006). Bestemmelsene i tredje ledd annet punktum, fjerde ledd og femte ledd ble tilføyd blant annet for å gjennomføre europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkårene for adgang til nett for overføring av elektrisk energi over landegrensene. Denne forordningen er erstattet av forordning nr. 714/2009. Bestemmelsene ble også innført for å styrke det nasjonale tilsynet med kraftmarkedet.
Til endret § 10-6 (Forskrifter)
I første ledd videreføres departementets kompetanse til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven. I tillegg foreslås det en lovfestet adgang for departementet til å delegere myndighet til reguleringsmyndigheten til å gi forskrift. Denne kompetansen kommer i tillegg til forskriftskompetansen som legges til reguleringsmyndigheten etter § 4-11.
Det kan kan være hensiktsmessig at reguleringsmyndigheten fastsetter nærmere forskrift om forhold som krever særlig teknisk faginnsikt. Slike forskrifter skal fastsettes til utfylling av og i tråd med forskrifter gitt av departementet. Lovbestemmelsen forutsetter en videreføring av det gjeldende rangforholdet mellom departementets forskrifter og NVEs forskrifter i medhold av energiloven som eksisterer i dag. I bestemmelsen er begrepet «forskrift» benyttet i entall, slik at lovens terminologi gjøres mer ensartet.
I annet ledd foreslås endringer i ordlyden for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for innlemmelse av forordningen om grensekryssende krafthandel og forordningen om opprettelse av byrået for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER). Departementet legger også opp til at transparensforordningen (som endrer vedlegg i grensehandelsforordningen) innlemmes med hjemmel i § 10-6. Departementet har lagt til grunn den samme gjennomføringsteknikken for disse forordningene som i dag, og som er anvendt for å gjennomføre blant annet nåværende forordning om grensekryssende krafthandel.
Til endret § 10-7 (Overtredelsesgebyr)
For å sikre reguleringsmyndigheten hjemmel for effektiv kontroll foreslås det at denne kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på vedtak fattet av reguleringsmyndigheten. Det er lagt inn henvisning til de bestemmelsene i loven som gir RME vedtaksmyndighet. Slike vedtak kan påklages til klagenemnda, som dermed også kan ilegge overtredelsesgebyr. Kompetansen til reguleringsmyndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr er presisert i nytt annet ledd. Med «enkeltvedtak» omfattes også vilkår satt i konsesjon.
I nytt sjette ledd legges kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pålegg om utlevering av informasjon til EFTAs overvåkingsorgan. Bestemmelsen knytter seg til pålegg etter forordning 714/2009 artikkel 20 og 22. Bestemmelsen gjennomfører EØS-tilpasningene til nevnte forordning. Nærmere vilkår og prosedyre for et pålegg om å utlevere informasjon og for reaksjon ved brudd på slik opplysningsplikt, følger av artikkel 20 og 22 i forordningen. Disse bestemmelsene er videreført fra forordning 1228/2003, og omtales i Prop. 4 S (2017–2018).