2 Om Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Selskapet ble stiftet i 1916 og har kullgruvedrift på Svalbard som sin hovedvirksomhet. I 1973 ervervet staten en tredjedel av aksjene i selskapet og fra 1976 eide staten 99,94 pst. jf. St.prp. nr. 125 (1975–76). Staten eier i dag 100 pst. av aksjene, etter at de resterende aksjeeierne ble innløst i juni 2015, jf. Prop. 118 S (2014–2015). Konsernet består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, med de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og Store Norske Boliger AS, samt datterselskapet Pole Position Logistics AS hvor SNSK eier 65 pst. av aksjene. SNSKs hovedkontor ligger i Longyearbyen.

Gruvevirksomheten foregår i Svea Nord og i Gruve 7 nær Longyearbyen. Om lag 35 pst. av kullet fra Gruve 7 selges til det lokale energiverket. Produksjonen i den nye gruven i Lunckefjell nordøst for Svea er innstilt.

Etter selskapets vurdering hadde Gruve 7 en samlet kullreserve ved utgangen av 2014 på 1,9 mill. tonn og en forventet levetid, gitt to skift, på om lag ti år. I tillegg kommer indikerte ressurser på 2,0 mill. tonn. De indikerte ressursene er ventet å ha høyere svovelinnhold og dermed lavere kvalitet enn dagens kullreserve. Gitt at det vurderes forretningsmessig lønnsomt å hente ut indikerte ressurser kan det være produksjon i Gruve 7 også etter 2025.

SNSK eier ca. 380 boliger i Longyearbyen gjennom Store Norske Boliger AS. SNSK-konsernet er også den største innehaveren av utmål på Svalbard, med 324 utmål.

Det er redegjort nærmere for utviklingen i selskapet frem til 2010 i Prop. 118 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – eiendommer og gruvedrift).

Styret i SNSK vedtok i 2010 en forretningsplan for kullgruven i Lunckefjell, og søkte om tillatelse til relevante aktiviteter hos Sysselmannen. Sysselmannen anbefalte i 2011 til daværende Miljøverndepartementet at SNSG fikk åpne kullgruve i Lunckefjell, og det ble gitt tillatelse til dette i desember 2011. Med bakgrunn i forretningsmessige vurderinger bl.a. basert på en bedriftsøkonomisk vurdering foretatt av Deloitte, meddelte daværende Nærings- og handelsdepartementet styret i SNSK at departementet ikke ville motsette seg selskapets planer for åpning av kullgruve i Lunckefjell. Det første kullet ble tatt ut av Lunckefjell i oktober 2013. Samlet investeringskostnad ble beregnet til om lag 1,2 mrd. kroner. Selskapet finansierte prosjektet gjennom opparbeidet egenkapital. Kullreserven i Lunckefjell er om lag 8 mill. tonn.

Styret i SNSK henvendte seg 16.1.2015 til staten som eier, og anmodet om eiers medvirkning til gjennomføring av en tiltaksplan. Styret hadde konkludert med at det kraftige fallet i kullprisene gjennom 2014, i kombinasjon med store urealiserte tap i inngåtte valutaterminer, tilsa at det ikke var grunnlag for videre drift uten ny tilførsel av kapital. Stortinget sluttet seg til departementets forslag om å bevilge 295 mill. kroner til eiendomskjøp fra konsernet og om å gi et lån på 205 mill. kroner til SNSK. Det var en forutsetning at kapitalen skulle kanaliseres til SNSG, hovedsakelig gjennom et lån fra SNSK til SNSG. SNSK ble samtidig, på visse vilkår, gitt anledning til å forvalte grunneiendommer og infrastruktur som staten kjøpte. Lånet fra staten til SNSK ble gitt til markedsvilkår, og slik at SNSKs betjening av det tilsvarer, og avhenger av, SNSGs renter og avdrag til SNSK.

Løsningen innebar at staten fikk direkte eierskap til grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard som tidligere var eid av SNSK-konsernet. Samtidig ble det inngått en restruktureringsavtale mellom SNSK, SNSG, staten som eier og SNSGs bankforbindelse (DNB). Avtalen innebar bl.a. at deler av terminkontraktene på valuta ble terminert, og der bankforbindelsen bidro til en løsning. I forbindelse med restruktureringsprosessen er driften i selskapet redusert til minimum, hvilket innebærer at driften i Lunckefjellgruven er midlertidig avsluttet.

Statens mål med eierskapet i SNSK ble i Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, som ble behandlet av Stortinget i februar 2015 jf. Innst. 140 S (2014–2015), formulert slik: «Målet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. Statens mål med eierskapet ivaretas gjennom at staten er eier i selskapet og ikke ved særskilte føringer fra eier på selskapets operative virksomhet.»