6 Eksterne vurderinger
Finansielle vurderinger
Deloitte har på oppdrag fra departementet vurdert de forretningsmessige sidene av styrets henvendelse og alternativer. De peker på følgende hovedpunkter:
Markedsforholdene for kulldrift har utviklet seg negativt det siste året og utsiktene fremover ser krevende ut.
Produksjonen i Svea og Lunckefjell skulle etter avtalen mellom DNB, SNSK, SNSG og staten være sluttført i februar 2016, men vil, grunnet mer krevende produksjon enn forutsatt, trolig først avsluttes i april.
Etter ytterligere reduksjon i kullprisene forventes videre drift i Gruve 7 med to skift å bli forretningsmessig ulønnsomt. Denne vurderingen er følsom for utviklingen i kullprisene, der relativt små endringer kan gi betydelige utslag. Drift i Gruve 7 med to skift er økonomisk mer rasjonelt enn med ett skift. Overgang til to skift forutsetter tilgang til drifts- og arbeidskapitalfinansiering, estimert til 47 mill. kroner, inkludert en viss sikkerhetsmargin. Drift i Gruve 7 med to skift vil beskjeftige 41 ansatte.
Driftshvile i Svea og Lunckefjell på inntil tre år kan ikke forsvares forretningsmessig, gitt dagens prisutsikter. Driftshvile gir en opsjon på oppstart innenfor driftshvileperioden. Selv om sannsynligheten for at prisene stiger tilstrekkelig til at oppstart kan forsvares forretningsmessig anses som meget liten, kan det ikke utelukkes innenfor driftshvileperioden.
Driftshvile er ifølge selskapet mulig i maksimalt tre år, 2017–2019. Driftshvile ventes å kreve en kapitaltilførsel på 144 mill. kroner pr. år, dvs. inntil 432 mill. kroner over perioden. Dette inkluderer bl.a. lønn, ordinære pensjonskostnader til nåværende innskuddspensjonsordninger samt en viss sikkerhetsmargin. Driftshvile forventes å beskjeftige 46 ansatte i Svea i 2017–2019. I tillegg vil det arbeide ca. fem i administrasjonen.
Ved eventuell oppstart vil det i tillegg påløpe kostnader på om lag 30 mill. kroner (avhengig av tidspunkt), og det vil kreve betydelig likviditet. Behovet vil variere med kullpris, men kan bli over 1 mrd. kroner, der deler trolig kan finansieres eksternt, gitt at oppstart skjer som følge av at prisene er steget slik at det forventes lønnsom drift.
Som eier av infrastruktur og grunn i Svea, må staten påregne kostnader til vedlikehold. Dette inngår i finansieringsbehovet for driftshvile som beskrevet over, men nivået vil avhenge av statens ambisjonsnivå.
Utvidelse til to skift i Gruve 7 og forberedelse til driftshvile i Svea og Lunckefjell vil medføre kostnader som påløper i 2016 og som SNSGs bankforbindelse ikke er forpliktet til å bidra med finansiering til i henhold til restruktureringsavtalen fra juni 2015. Den foreslåtte løsningen krever derfor at eier tilfører kapital for å legge til rette for dette. Dette kapitalbehovet er beregnet til 37 mill. kroner.
Pr. 31.12.2015 hadde SNSG 88 mill. kroner i usikrede førtidspensjonsforpliktelser. Av disse påløper 11 mill. kroner i 2016 og vil dermed finansieres over drift i henhold til minimumsdriftsalternativet. Av de 77 mill. kroner som påløper etter 2016, og som selskapet ikke har kapital til å innfri, oppgis 39 mill. kroner av selskapet som juridisk bindende, hvorav 21 mill. kroner påløper i driftshvileperioden. Styret har bedt staten om å bidra med kapital til å dekke de bindende forpliktelsene som påløper i driftshvileperioden, samt ytterligere 7 mill. kroner knyttet til de ansatte som av selskapet beskrives som særlig sårbare ved oppsigelse i 2016. Samlet kapitalbehov til førtidspensjoner i henhold til styrets forespørsel er dermed 28 mill. kroner. For staten, som en ansvarlig eier, synes det i tråd med hva andre ansvarlige eiere kunne gjort å dekke de 7 mill. kronene i ikke-bindende forpliktelser slik styret foreslår.
SNSKs planer for ny virksomhet er vurdert. Selskapet synes å ha kommet lengst med utvikling av muligheter for bl.a. forskningsaktivitet i Svea (SARI-prosjektet), men dette fremstår foreløpig ikke som lønnsomt. Utvikling av planer for eiendomsutvikling på Hotellneset pågår og kan synes forretningsmessig interessant. Styret har også foreslått 30 mill. kroner til kapitalisering av nytt selskap til nye aktiviteter uten at det nå er mulig å vurdere dette nærmere.
Som følge av tap i SNSG er det behov for å tapsføre konserninterne fordringer og investeringer i SNSKs selskapsregnskap. Dette innebærer at den forventede egenkapitalen i SNSK ved årsslutt 2015 er marginalt negativ. For å styrke egenkapitalen og soliditeten i SNSK vil det være rasjonelt for staten som eier å konvertere det ansvarlige lånet fra departementet på 205 mill. kroner, med tillegg av renter, til egenkapital i SNSK. Påløpte renter pr. 31.12.2015 var om lag 18 mill. kroner.
Samlet kapitalbehov i 2016, for utvidelse til to skift i Gruve 7 og fremtidig arbeidskapitalbehov der (samt videreføring av drift i gruven), forberedelse til driftshvile i Svea og Lunckefjell samt for dekning av førtidspensjonskostnader i driftshvileperioden i henhold til styrets forslag utgjør til sammen 112 mill. kroner. Det er tatt hensyn til en viss sikkerhetsmargin for eventuell forverring av bl.a. valutakurs og kullpriser, samt operasjonell risiko.
Konsernet vil ved utløpet av 2016 ha behov for ytterligere likviditet bl.a. for å kunne betjene fordringer på 74 mill. kroner som SNSG har på morselskapet, og eventuelle krav mot SNSG fra selskapets bankforbindelse og øvrige kreditorer som vil avhenge av den økonomiske utviklingen i selskapet i 2016. Løsninger for dette bør vurderes i løpet av 2016 slik at konsernet og eier kan tilpasse seg forretningsmessig rasjonelt og i henhold til statens mål med eierskapet i SNSK.
Fremtidig struktur for, og organisering av, virksomheten i Gruve 7, driftshvileaktivitetene i Svea og Lunckefjell og øvrig virksomhet i SNSK-konsernet bør vurderes i løpet av 2016.
Omfang og tidspunkt for oppryddingskostnader avhenger av bl.a. et eventuelt pålegg fra miljøvernmyndighetene. Kostnadene er foreløpig ikke kvantifisert, vil uansett påløpe på et tidspunkt og påvirker ikke beslutningen om utvidelse til to skift i Gruve 7 og forberedelse til driftshvile i Svea og Lunckefjell.
Staten som grunneier vil ha visse kostnader ved forvaltning og vedlikehold av sine eiendommer i Svea. SNSK-konsernet forestår i dag denne forvaltningen og vedlikeholdet på vegne av staten. Dette er kostnader som vil bli dekket inn ved en eventuell bevilgning til driftshvile, og som staten vil måtte finansiere uavhengig av SNSK-konsernets videre utvikling. Konsulentselskapet Sweco har på oppdrag fra departementet gjort vurderinger av driftskostnader og vedlikeholdsbehov for bygningsmasse og infrastruktur som staten eier i Svea. Sweco peker på følgende hovedpunkter:
Det er betydelige kostnader knyttet til drift og vedlikehold av infrastruktur og bygningsmassen som staten i dag eier, gitt at bygningsmassen og infrastrukturen skal driftes videre i samme omfang som i dag og med dagens/normal standard.
Legges et slikt ambisjonsnivå til grunn, er anslag på årlige kostnader for staten om lag 55 mill. kroner. De største kostnadselementene er drift av kraftanlegget og lønnskostnader. Dersom man legger et annet ambisjonsnivå til grunn, kan kostnadene bli vesentlig annerledes.
I tillegg er kostnader ved akutte utbedringstiltak anslått til om lag 15 mill. kroner (engangskostnad).
Juridiske vurderinger
Advokatfirmaet Wiersholm har på oppdrag fra departementet vurdert juridiske problemstillinger knyttet til henvendelsen fra styret og alternativer. Vurderingen har bl.a. omfattet spørsmål rundt restrukturering, kontraktsrett, statsstøtte og miljørett. Wiersholm peker på følgende hovedpunkter:
Selskapets forpliktelser overfor bankforbindelsen etter minimumsløsningen nedfelt i restruktureringsavtalen forfaller 31.12.2016. Den avtalerettslige situasjonen på dette tidspunktet (og dermed selskapets eventuelle behov for likviditet) avhenger av en rekke forhold, slik som for eksempel likviditeten i selskapet samt om og hvordan selskapet eventuelt skal drive videre eller avvikles.
Avvik fra restruktureringsavtalen krever samtykke fra partene.
Styrets forslag om driftshvile i Svea og Lunckefjell og videre drift i Gruve 7 med to skift vil innebære et avvik fra restruktureringsavtalen. For å akseptere et slikt avvik, har DNB gjennom tillegg til restruktureringsavtalen betinget seg at bankens eksponering skal være den samme som om avviket ikke hadde funnet sted. Wiersholms vurdering er at en slik løsning fremstår som rimelig.
De ulike hensynene staten har med eierskapet i SNSK kan tilsi at det bør gjøres en nærmere vurdering av hva som vil være en hensiktsmessig selskapsstruktur for konsernet etter 31.12.2016.
Det foreligger en rekke miljørettslige forpliktelser som blir aktuelle ved en eventuell avvikling av gruvedriften og eventuell innføring av driftshvile. Dersom selskapet går konkurs eller av andre årsaker ikke er i stand til å gjennomføre de aktuelle forpliktelser, er det sannsynlig at slike forpliktelser gjøres gjeldende overfor SNSK eller staten. Det er også nærliggende at staten og/eller SNSK kan anses som ansvarlige i forbindelse med opprydding av gruvevirksomheten Svea og Lunckefjell, selv om det er SNSG som er pliktsubjekt etter tillatelsene.
Det følger av svalbardmiljøloven § 64 (2) at dersom virksomheten har vært stanset (som ved driftshvile) i mer enn to år, må melding om oppstart sendes til Sysselmannen, som kan bestemme at det må søkes om ny tillatelse før virksomheten igangsettes igjen. Det er ingen rettslig automatikk i at SNSG får innvilget tillatelse til kullgruvedrift på nytt.
Hvilke av selskapets forpliktelser staten er forpliktet til å dekke ved en eventuell avvikling av selskapet, vil avhenge av hvordan en slik avvikling struktureres og hvilken avtale man eventuelt kan inngå med selskapets kreditorer.
EØS-avtalens regler om offentlig støtte kommer ikke til anvendelse på Svalbard.