7 Departementets vurderinger

7.1 Overordnede avveininger

Staten har ulike hensyn med eierskapet i SNSK. På den ene side skal eierskapet bidra til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Selskapets gruvedrift har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. SNSK har også inngått avtaler med staten om drift og vedlikehold av deler av statens grunneiendommer på Svalbard. På den annen side har statens mål med eierskapet i SNSK vært at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. Dette har vist seg krevende de siste årene bl.a. som følge av krevende markedsforhold og betydelige tap på valutasikringsavtaler.

Regjeringen anser at staten som eier nå står overfor to hovedalternativer for kullgruvedriften i SNSK-konsernet: 1) Driftshvile som foreslått av styret med mulighet for senere oppstart, inkludert utvidelse til to skift i, og videre drift av, Gruve 7. 2) Avvikling av kulldriften i Svea og Lunckefjell nå, men videre drift av, og utvidelse til to skift i, Gruve 7.

Departementet deler rådgivers vurdering av videre drift i Gruve 7 som forretningsmessig ulønnsomt, men at to skift er mer bedriftsøkonomisk rasjonelt enn ett skift. Etter selskapets vurdering hadde Gruve 7 en samlet kullreserve ved utgangen av 2014 på 1,9 mill. tonn og en forventet levetid, gitt to skift, på om lag ti år. Det er fremover betydelig usikkerhet rundt kullpris og vilkår for videre drift for øvrig. De relativt begrensede investeringene som er vurdert som nødvendige for å muliggjøre videre drift i Gruve 7 synes imidlertid som en akseptabel kostnad for bl.a. å sikre leveranse av kull til kraftverket i Longyearbyen og opprettholde en viss sysselsetting der.

Departementet deler også rådgivers vurdering om at driftshvile i Svea og Lunckefjell fremstår som forretningsmessig ulønnsomt, også tatt hensyn til at staten som grunneier vil ha visse kostnader ved forvaltning og vedlikehold av sine eiendommer i Svea (kostnadene vil avhenge av hvilket ambisjonsnivå staten vil ha for Svea). Lønnsom oppstart vil kreve kullpris godt over dagens og markedets forventninger, og departementet erkjenner at utsiktene for senere oppstart ikke er gode, selv om dette ikke kan utelukkes. Den finansielle kostnaden må veies mot fordeler ved fortsatt norsk aktivitet knyttet til kullgruvene i Svea-området etter utløpet av minimumsdriftperioden 2016.

Samlet sett ser regjeringen gode grunner for å velge driftshvile fremfor avvikling, særlig begrunnet i hensynet til svalbardsamfunnet og målet om opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

Selv om svalbardsamfunnet har utviklet flere ben å stå på og kan absorbere pågående nedtrapping av antall ansatte i SNSK, ville en avvikling av kulldriften i Svea få konsekvenser for samfunnet. Flere ansatte i SNSG pendler til og fra fastlandet, men SNSG har etter regjeringens vurdering fortsatt stor betydning for svalbardsamfunnet. Stortinget har ved flere anledninger vist til betydningen av opprettholdelse av norske samfunn på Svalbard, bl.a. ved behandling av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009).

Departementet viser til at selskapet opplyser om at skiftordning i forbindelse med driftshvile i Svea i størst mulig grad vil legges opp slik at det vil være mest naturlig for de ansatte å være bosatt i Longyearbyen, og at utvidelse til to skift i Gruve 7 vil gi økt bosetting og aktivitet i Longyearbyen ved at ansatte vil jobbe og bo i byen. Departementet legger til grunn at selskapet følger dette opp.

Situasjonen rundt SNSK-konsernet understreker behovet for omstilling og videreutvikling av svalbardsamfunnet. Regjeringen tar en aktiv rolle i dette. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget allerede bevilget 50 mill. kroner til arbeidsplasser og omstilling i Longyearbyen over statsbudsjettet 2015. Regjeringen vil også fremme en egen stortingsmelding om Svalbard våren 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å tilføre SNSK midler til å gjennomføre nye prosjekter.

For å kunne videreføre drift i Gruve 7 og gjennomføre driftshvile i Svea og Lunckefjell, vil SNSK-konsernet ved utløpet av 2016 ha behov for ytterligere likviditet. Likviditeten er bl.a. nødvendig for å kunne betjene fordringer SNSG har på morselskapet, og eksterne kreditorers krav mot SNSG som vil avhenge av den økonomiske utviklingen i selskapet i 2016. Alternativet til å tilføre kapital kan innebære konkurs i gruveselskapet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om dette innen utløpet av 2016.

Departementet vil vurdere alternative løsninger og de strukturelle rammene for konsernets videre virksomhet, herunder også alternative løsninger for eventuell videreføring av virksomhet i Svea og Lunckefjell, og vil ha en dialog med styret om dette.

Regjeringen viser til at etter EØS-avtalen protokoll 40 kommer ikke EØS-avtalen til anvendelse på Svalbard. Regjeringen mener derfor at EØS-avtalens artikkel 61 ikke er til hinder for regjeringens forslag slik det fremgår av denne proposisjonen.

7.2 Nærmere om departementets forslag

Driftshvile i Svea og Lunckefjell, utvidelse til to skift og videre drift i Gruve 7

Iverksettelse av to skift i Gruve 7 og forberedelse til driftshvile i Svea og Lunckefjell vil medføre kostnader som påløper i 2016, som SNSGs bank ikke er forpliktet til å bidra med finansiering til i henhold til restruktureringsavtalen fra juni 2015. Den foreslåtte løsningen krever at det inngås en tilleggsavtale med banken som bl.a. innebærer at SNSK gjøres finansielt ansvarlig for gjennomføring av tiltakene og at eier tilfører kapital til SNSK for å tilrettelegge for dette. Finansieringsbehovet er av rådgiver beregnet til 37 mill. kroner.

I tillegg er det behov for driftsfinansiering av Gruve 7 for den kommende tiårsperioden. Slik finansiering, inkludert en viss sikkerhetsmargin, krever en tilførsel på om lag 47 mill. kroner til SNSK. Det vil likevel være betydelig finansiell og operasjonell risiko ved aktivitetene i Gruve 7, som kan medføre at behovet for driftsfinansiering endrer seg vesentlig.

Selskapet anslår kostnadene for driftshvile til om lag 144 mill. kroner årlig fra 2017, dvs. totalt 432 mill. kroner for 2017–2019 forutsatt driftshvile i hele perioden. Rådgiver har kvalitetssikret dette. De største kostnadselementene er drift av infrastruktur i Svea, herunder kraftanlegget, og lønnskostnader.

Pensjoner

Styret har bedt eier om å bidra med 28 mill. kroner til finansiering av usikrede førtidspensjonsforpliktelser i driftshvileperioden. Det er selskapets ansvar å sørge for at de ansattes rettigheter blir sikret og finansiert på en hensiktsmessig måte. Departementet viser samtidig til rådgivers vurdering om at det ikke er uvanlig at ansvarlige eiere bidrar til å finansiere usikrede pensjonsforpliktelser i særlig krevende situasjoner for et selskap.

Det er departementets vurdering at situasjonen i SNSG er så spesiell at staten, som eier, innenfor de rammene styret foreslår, bør kunne bidra til finansiering av usikrede førtidspensjonsforpliktelser til ansatte i driftshvileperioden. Dette utgjør 28 mill. kroner hvorav 7 mill. kroner ikke er juridisk bindende for selskapet, men kan bidra til løsninger for spesielt utsatte ansatte.

SNSK-konsernets usikrede førtidspensjoner utgjør til sammen 77 mill. kroner pr. 31.12.2016. Konsernet kan således også ved utløpet av driftshvileperioden ha gjenstående forpliktelser, i dag anslått til 49 mill. kroner. Styret har ikke bedt om kapitaltilførsel til dette nå. En eventuell oppstart i løpet av driftshvileperioden vil forutsette at nødvendig finansiering, herunder også av pensjonsforpliktelser, er til stede. Departementet legger til grunn at styret vil søke å finne hensiktsmessige ordninger for håndtering av pensjonsordninger.

Kapitalbehov i SNSK

På grunn av den negative utviklingen i SNSG oppstår det et behov for å nedskrive kapitalen i SNSK i forbindelse med regnskapsavleggelsen for 2015. Egenkapitalen i SNSK blir da negativ. Departementet deler rådgivers vurdering av at det er rasjonelt å konvertere statens ansvarlige lån til SNSK på 205 mill. kroner med tillegg av netto renteforpliktelser til egenkapital, slik at egenkapitalen og soliditeten i SNSK styrkes. En konvertering vil ikke ha noen kontanteffekt, men vil bidra til å redusere konkursrisikoen i SNSK.

Kapitalbehovet i 2016 til forberedelse av driftshvile, videreføring av driften i Gruve 7 og finansiering av førtidspensjoner i driftshvileperioden utgjør i henhold til rådgivers vurderinger 112 mill. kroner, inkludert en viss sikkerhetsmargin. Med bakgrunn i SNSK-konsernets begrensede evne til å betjene nye lån uten å selge aktiva samt krevende finansielle utsikter, deler departementet rådgivers vurdering om at beløpet bør tilføres som ny egenkapital.

Kapitalbehovet beskrevet ovenfor inkluderer ikke likviditetsbehovet SNSK-konsernet vil ha ved utløpet av 2016 bl.a. for å kunne betjene fordringer SNSG har på morselskapet, som er delvis pantsatt til DNB, og eksterne kreditorers krav mot SNSG, som vil avhenge av den økonomiske utviklingen i selskapet i 2016. Dersom dette behovet ikke kan dekkes, kan alternativet bli konkurs i gruveselskapet. Iverksettelse av driftshvile i Svea og Lunckefjell forutsetter i tillegg en årlig bevilgning på om lag 144 mill. kroner fra og med 2017. Ovennevnte likviditetsbehov må også dekkes for å kunne videreføre drift i Gruve 7 og gjennomføre driftshvile i Svea og Lunckefjell.

Oppryddingskostnader som kan påløpe når produksjonen i Svea og Lunckefjell midlertidig eller permanent opphører, er heller ikke inkludert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom dette skulle bli aktuelt, og også dersom det skulle bli aktuelt innenfor driftshvileperioden å gjenoppta driften i Svea og Lunckefjell.

Struktur SNSK

Med bakgrunn i at det nå er lav sannsynlighet for videreføring av SNSGs hovedvirksomhet i Svea og Lunckefjell ut over 2016, vil departementet ha en dialog med styret i SNSK om konsernets organisering og de strukturelle rammene for den virksomheten som skal videreføres etter utløpet av 2016. Departementet deler rådgivers vurdering av at det er flere hensyn som tilsier at det i løpet av 2016 bør gjøres en nærmere vurdering av hva som vil være hensiktsmessig selskapsstruktur for SNSK. Fra et kommersielt og rettslig ståsted kan det bl.a. være hensiktsmessig å skille ut virksomheter på eller etter restruktureringsavtalens forfallsdato 31.12.2016, noe også styret i SNSK har signalisert. En mulig omorganisering av virksomhetene i SNSK-konsernet kan gjennomføres på flere måter, herunder gjennom styrt avvikling av SNSG før virksomhetsområder videreføres. Dersom det skulle bli aktuelt å gjøre dette og det vil kreve kapital fra staten, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget.

Omstillingsprosjekter

Styret i SNSK har bedt eier om kapital til å realisere flere omstillingsprosjekter, herunder videreføring og utvidelse av virksomhet i Svea knyttet til forskning og utdanning, utvikling av Hotellneset og tilrettelegge for ny virksomhet der gjennom bl.a. innbygging av kullager og etablering et nytt selskap som skal muliggjøre etablering av annen type virksomhet. Foreløpige vurderinger tilsier varierende modenhet og forventet lønnsomhet i omstillingsplanene styret har fremlagt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir aktuelt å tilføre selskapet midler til å gjennomføre nye prosjekter.

Kategorisering

For bedre å reflektere de ulike hensynene staten har som eier i SNSK, vil regjeringen endre kategoriseringen av statens eierskap i selskapet. Regjeringen vil flytte SNSK fra kategori 3 – forretningsmessige mål og spesifikt definerte mål, til kategori 4 – sektorpolitiske mål. Dagens rammer for eierstyringen av selskapet ut over dette videreføres. Det stilles krav om effektiv drift.