5 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i garantiavtalen

Avtalen består av en fortale og 15 artikler samt to vedlegg.

I fortalen refereres det til at Norge og EU inngår bidragsavtalen over og hensikten med den. I tillegg redegjøres det for «rygg-mot-rygg-garantien» Norge stiller og at hensikten med garantiavtalen er å gi nærmere føringer for Norges plikter og garantivilkårene.

Artikkel 1 omhandler oppbygningen av avtalen og viser til at fortalen skal være en integrert del av avtalen, at alle begreper som skrives med store bokstaver skal ha samme definisjon som i bidragsavtalen mv. Virkemidler og andre dokumenter som refereres i avtalen skal tolkes som referanser til de gjeldende avtalene, virkemidlene eller andre dokumenter.

Artikkel 2 slår fast at Europakommisjonen skal gi umiddelbar beskjed til Norge dersom vilkårene for å utløse garantien utløses, herunder at EU ser behov for å øke tapsfondet knyttet til programmet. Norge skal i så fall øke sitt kontantbidrag til programmet i løpet av 15 virkedager. Økningen i kontantbidraget fra Norge skal regnes ut på bakgrunn av andelen Norges garanti utgjør av den samlede garantien for programmet.

Artikkel 3 slår fast at Norge gir en «rygg-mot-rygg-garanti» på 276,7 mill. euro.

Artikkel 4 gir nærmere betalingsbetingelser for at Europakommisjonen kan kreve innfrielse av garantien, og at innbetalinger fra Norge ikke skal overstige det gjenstående garantibeløpet, og at alle innbetalinger skal redusere den gjenstående garantien i samme omfang.

Artikkel 5 slår fast at Norge ikke kan motregne eller trekke beløp fra innbetalingene på grunnlag av at EU skylder Norge penger mv.

Artikkel 6 fastsetter at Norges forpliktelser etter avtalen ikke skal bli oppfylt, svekket eller påvirket av ettergivelse, fraskrivelse eller samtykker som gis i henhold til bidragsavtalen, eller at det gjøres endringer i bidragsavtalen eller garantiavtalen. Men slik manglende oppfyllelse fra EUs side kan heller ikke øke Norges garantiansvar.

Artikkel 7 sier at dersom Norge ikke klarer å overholde sine forpliktelser etter avtalen, skal Norges forpliktelser likebehandles med eventuelle andre nåværende og fremtidige lignende usikrede forpliktelser som inngås etter garantiavtalen.

Artikkel 8 sier at Norge ikke kan overføre rettigheter eller garantiansvaret til en annen part.

Artikkel 9 omhandler garantiens utløp, og sier at garantien opphører når Norge har innfridd alle sine forpliktelse i bidragsavtalen og at dette er bekreftet fra Europakommisjonen. Det står videre at garantien gjelder uavhengig av andre forhold Norge har med Europakommisjonen og Europakommisjonens forhold til de gjennomførende partnerne.

Artikkel 10 slår fast at dersom enkelte av bestemmelsene i garantiavtalen skulle vise seg å være ugyldige e.l., så vil de andre bestemmelsene og forpliktelsene i avtalen fremdeles gjelde. De ugyldige forpliktelsene skal også tolkes og etterleves i tråd med intensjonen i avtalen.

Artikkel 11 viser til at avtalen skal være underlagt og tolkes i samsvar med EØS-avtalen og om nødvendig Luxembougs rett. Det slås fast at eventuelle tvister hører under Den europeiske unions domstol.

Artikkel 12 sier at avtalen trer i kraft når den siste av partene har undertegnet, og at dette senest må skje på samme dag som bidragsavtalen trer i kraft.

Artikkel 13 sier at endringer i avtalen må skje skriftlig og være basert på at partene har fullmakter til å gjøre endringene.

Artikkel 14 omhandler hvem som er kontaktpunkt for avtalene i EU og Norge. Disse er de samme som i artikkel 19 i bidragsavtalen.

Artikkel 15 angir to vedlegg med maler for Europakommisjonens bekjentgjøring av endringer for kontantbidragets størrelse i forhold til den garantien og for å be om ytterligere innbetalinger av kontantbidrag.