5 Høringsinstansenes syn

Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, med unntak av Akademikerne, støtter i hovedsak forslaget. Også NITO, Forskerforbundet, NTL Skatt, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Jussbuss og Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget.

LOs erfaring er at det tross innstrammingene i arbeidsmiljøloven, fortsatt foregår ulovlig innleie i et betydelig omfang. Det er derfor viktig med flere virkemidler for å hindre ulovlig innleie. LO viser til at organisasjonsgraden blant ansatte i bemanningsforetak er relativt lav, og at det ikke kan forventes at ulovlig innleie vil bli hindret av uorganiserte arbeidstakere med kortvarige innleieforhold. Når det gjelder detaljer i forslaget, har LO innvendinger mot at kravet til rettslig interesse skal foreligge frem til domstidspunktet. Mange innleieforhold er av kort varighet, og LO mener en slik regel åpner for at innleievirksomheten kan tilpasse situasjonen i perioden mellom stevning og hovedforhandling. LO mener det bør inntas en bestemmelse i lovteksten som uttrykkelig sier at kollektive søksmål også kan reises etter at de omstridte innleieavtalene er avviklet. Alternativt må det presiseres at kravet til aktualitet må være oppfylt på søksmålstidspunktet. Når det gjelder forslaget om avbrytelse av søksmålsfristen for erstatningssøksmål, mener LO blant annet at denne også må omfatte retten til fast ansettelse.

Unio mener kollektiv søksmålsrett er et av flere virkemidler i arbeidet for å sikre etterlevelse av innleiereglene og styrke hovedregelen om fast ansettelse og et seriøst arbeidsliv i Norge. Unio mener at gode grunner taler for at fagforening som har medlemmer i et bemanningsforetak som leier ut arbeidstakere også bør kunne reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Etter Unios oppfatning bør reglene om kollektiv søksmålsrett også gjøres gjeldende for statlig sektor, og det bør vurderes å innføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger om ulovlige midlertidige ansettelser.

Akademikerne støtter fullt ut intensjonen om å komme ulovlig innleie til livs, men kan ikke stille seg bak et forslag som innebærer at ansatte skal kunne bli omfattet av søksmål mot sin vilje av en fagforening de ikke er medlem av.

YS er opptatt av å begrense omfanget av innleie, og mener innleie er negativt for den innleide og for det organiserte arbeidslivet. YS påpeker at innleide sjelden er organisert og at de tillitsvalgte i innleievirksomheten ikke vil ha rett til å representere den innleide, ettersom vedkommende formelt er ansatt i en annen virksomhet. YS mener fordelene ved å gjeninnføre den kollektive søksmålsretten er langt større enn ulempene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget og peker på at forslaget vil være med på å flytte byrden fra enkeltpersoner som ofte vil være i en marginalisert posisjon på arbeidsmarkedet, over til mer ressurssterke aktører som fagforeninger. En regel om kollektiv søksmålsrett vil også kunne virke preventivt og bidra til mindre ulovlig innleie.

Organisasjonene på arbeidsgiversiden går imot forslaget. Hovedorganisasjonene fremhever særlig at forslaget innebærer et brudd med tvistelovens grunnleggende krav om partstilknytning, jf. tvisteloven § 1-3. De mener det ikke er behov for å innføre kollektiv søksmålsrett, ettersom fagforeningene allerede har mulighet til å gå til søksmål etter gjeldende regler i tvisteloven, jf. tvisteloven §§ 1-3 og 1-4.

NHO viser til at innleieregelverket har vært gjenstand for flere innstramminger siden 2013 og at Arbeidstilsynet er gitt tilsynskompetanse med innleiereglene. NHO mener disse innstrammingene må ses i sammenheng og gis tid til å virke og evalueres før det vurderes å innføre kollektiv søksmålsrett. NHO mener forslaget bryter med grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper. NHO viser til at forslaget innebærer at fagforeningen gis herredømme til å iverksette søksmål uten den innleides samtykke og mot den innleides eget ønske. Videre mener NHO at forslaget undergraver tariffbaserte tvisteløsningsordninger, og at det vil være konflikt- og prosesskapende. Det vises til at partene i arbeidslivet har utviklet gode mekanismer for drøftelser og tvisteløsning gjennom tariffavtaleverket, uten involvering av de ordinære domstoler. Ifølge NHO vil forslaget innebære at fagforeninger tillegges tilsynsoppgaver, som overlapper med Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet, ved saklig uenighet om innleie. Forslaget vil derfor være konflikt- og prosesskapende.

KS viser til at Arbeidstilsynet har fått myndighet til å føre tilsyn med innleiereglene, og at behovet for en kollektiv søksmålsadgang derfor ikke er like stort som tidligere. Det vil også føre til et tosporet system hvor Arbeidstilsynet har kompetanse til å gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr, og fagforeninger har adgang til å ta ut søksmål om de samme forhold. KS fremhever at forslaget reiser prinsipielle spørsmål knyttet den innleides personvern, ved at det ikke er behov for den innleides samtykke før sak reises.

Virke mener at behovet for kollektiv søksmålsrett ikke er tilstrekkelig dokumentert. Etter det Virke kjenner til, foreligger det ingen evaluering av Arbeidstilsynets utvidede kompetanse som tilsier at det er nødvendig med en søksmålsadgang for fagforeningene. Virke mener forslaget bryter med grunnleggende prosessprinsipper og personvernhensyn.

Spekter mener at forslaget setter til side Tvistemålsutvalgets forutsetninger om videreutvikling av søksmålsreglene gjennom rettspraksis på et mer skjønnsmessig grunnlag. Spekter støtter ikke forslaget om avbrytelse av søksmålsfristen for det individuelle erstatningskravet. Spekter peker på at dagens fristregler er fastsatt ut fra en avveining av hensyn til begge parter, og mener det bærende prinsipp må være at det enkelte rettssubjekt avbryter egen søksmålsfrist.

Rederiforbundet viser til at deres erfaring med kollektiv søksmålsrett fra den korte perioden disse reglene gjaldt tilsier at forslaget vil føre til økt rettsliggjøring på bekostning av partssamarbeidet og at domstolene i større grad vil bli en arena for politiske kamper og interessetvister.

Advokatforeningen mener at lovforslaget bryter med grunnleggende sivilprosessuelle og arbeidsrettslige prinsipper. Fagforeningene har tilstrekkelige muligheter innenfor dagens regelverk og tariffestede ordninger til å løfte frem og forfølge mulig ulovlig innleie. Styrkingen av materielle verneregler vil redusere behovet for ekstraordinære, prosessuelle regler for å ivareta arbeidstakerinteresser i innleiespørsmål. Det vises også til at Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet er tillagt tilsyn med om vilkårene for innleie er oppfylt, samt at fagforeninger har mulighet til å varsle direkte til tilsynsmyndigheten dersom man mener reglene brytes.

Flere høringsinstanser, herunder NHO, KS, Virke, Rederiforbundet og Advokatforeningen viser til at forslaget kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 11 om negativ organisasjonsfrihet. Virke, Advokatforeningen og Rederiforbundet mener også at forslaget potensielt bryter med retten til rettferdig rettergang etter EMK artikkel 6.