7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formålet med å gjeninnføre bestemmelsen om søksmålsrett for fagforeninger ved ulovlig innleie er å bidra til at regelverket etterleves og å redusere de samfunnsmessig uheldige konsekvensene av ulovlig innleie. Kartlegginger tyder på at arbeidstakere som er ansatt i bemanningsforetak, vegrer seg for å ta opp spørsmål om eventuelle brudd på regelverket av frykt for å miste fremtidige oppdrag. I de tilfeller hvor saker følges opp, skjer det gjerne med støtte fra en fagforening. Forslaget vil kunne styrke arbeidstakernes beskyttelse mot ulovlig innleie og bidra til å øke mulighetene for at slike saker faktisk tas opp. Departementet vil følge opp med kartlegging av hvordan bestemmelsen benyttes.

Forslaget kan innebære at det reises flere krav mot virksomheter når det gjelder ulovlig innleie og føre til økte prosesskostnader. For domstolene kan det komme noen flere saker, men neppe i et slikt omfang at det påvirker deres ressurssituasjon vesentlig. I sitt høringssvar peker Domstoladministrasjonen på at en eventuell økt saksinngang til domstolene kan føre til at deres samlede saksbehandlingstid øker, dersom det ikke tilføres økte ressurser. Basert på tidligere erfaringer med en tilsvarende bestemmelse vurderer departementet det som lite sannsynlig at denne skulle føre til en merkbar økt saksinngang som skulle tilsi slike konsekvenser. Eventuelle merutgifter må dekkes innen gjeldende budsjettrammer.

Det nevnes fra blant annet NHO at forslaget vil kunne ha noen negative konsekvenser knyttet til etablerte drøftelses- og tvisteløsningsmekanismer mellom partene i arbeidslivet, ved at oppmerksomheten flyttes fra dialog og tvisteløsning og over på et rettslig spor om å prøve sakene for domstolene. NHO uttrykker bekymring for at forslaget kan være konfliktskapende og at det vil kunne forrykke balansen i det partsutviklede samarbeidet. Departementet viser til kartlegginger som tyder på at drøftingsbestemmelser som følger av lov og avtale har mindre gjennomslag i enkelte deler av arbeidslivet, og at det kan fremstå som særlig krevende for arbeidstakere i bemanningsforetak å selv skulle følge opp saker som gjelder eventuelle brudd på regelverket.

Resultater fra ulike kartlegginger kan tyde på at det forekommer en del brudd på regelverket når det gjelder innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Over tid må det antas at forslaget vil kunne bidra til økt etterlevelse av regelverket i berørte næringer.