5 Merknader til bestemmelsen

Til ny § 8 a

Etter bestemmelsens første ledd kan enhver ansatt i kriminalomsorgen gjøre krav på erstatning for skader som skyldes pålagt organisert trening og øvelse i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner i kriminalomsorgen, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11. Formålet med bestemmelsen er å sikre skadelidte erstatning for skader som oppstår under pålagt trening og øvelse i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner i kriminalomsorgen, men som ikke anerkjennes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. Hvis skaden dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven, faller den utenfor bestemmelsen. Dette illustrerer ordningens subsidiære karakter. Kravet til årsakssammenheng som ligger i «skyldes» skal forstås som en henvisning til alminnelige erstatningsrettslige årsaksregler.

Første ledd andre punktum avgrenser særordningen mot lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd. Denne bestemmelsen fastslår at belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet ikke regnes som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Slike belastningslidelser faller under enhver omstendighet utenfor arbeidsulykkebegrepet, og omfattes heller ikke av de ordinære yrkesskadereglene i yrkesskadeforsikringsloven. Første ledd andre punktum klargjør at samme avgrensning gjelder for særordningen etter straffegjennomføringsloven § 8 a, som ikke er koblet til arbeidsulykkebegrepet.

Andre ledd første punktum fastslår at erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Det innebærer at utmålingsreglene i yrkesskadeforsikringsloven § 13 og forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring (standardiseringsforskriften), herunder § 1-2 om tilleggserstatning, kommer til anvendelse.

Andre ledd andre punktum fastslår at yrkesskadeforsikringsloven § 14 om medvirkning og § 15 om foreldelse gjelder tilsvarende for søknader om erstatning etter straffegjennomføringsloven § 8 a. Etter yrkesskadeforsikringsloven § 14 kan erstatningen settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Det følger også av bestemmelsen at skadeserstatningsloven § 5-1 om den skadelidtes medvirkning gjelder tilsvarende så langt den passer. Foreldelsesfristen i § 15 innebærer at krav må fremmes innen tre år for å unngå foreldelse. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

Tredje ledd fastslår at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV til VI ikke kommer til anvendelse for behandlingen av krav om erstatning etter § 8 a. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 3.3.3.

Fjerde ledd fastslår at formuleringen av personkretsen som omfattes av den utvidede erstatningsordningen tilsvarer definisjonen av begrepet «arbeidstaker» i yrkesskadeforsikringsloven § 2, jf. også de generelle merknadene i punkt 3.4.3. Enhver som er ansatt i kriminalomsorgen, herunder aspiranter og ansatte ved Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter KRUS, vil omfattes av ordningen dersom den aktuelle treningen eller øvelsen faller innenfor ordlyden i bestemmelsen.

Med hjemmel i femte ledd kan departementet gi nærmere regler i forskrift om retten til erstatning etter bestemmelsen, herunder om blant annet vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 3.2.3, 3.3.3 og 3.4.3.