5 Oppheving av Norske Lov 2-1

5.1 Bakgrunn og gjeldande rett

Norske Lov 2-1 frå 1687 gjer greie for læregrunnlaget for den evangelisk-lutherske kyrkja i Noreg. Kyrkjerådet tok i brev 24. august 2022 til orde for å oppheve Norske Lov 2-1. Det heitte her:

Da kirkeordning for Den norske kirke trådte i kraft 1. januar 2021, ble Den norske kirkes læregrunnlag forankret i § 1 i dette regelverk. Kirkerådet viser til at det er Kirkemøtet som har myndighet til å beslutte om Den norske kirkes læregrunnlag, slik det altså har gjort i kirkeordningen. For Den norske kirkes del er det ikke behov for å videreføre NL 2-1. Kirkerådet mener derfor at bestemmelsen bør oppheves.

I Prop. 130 L (2018–2019) punkt 20.3.1 uttalte departementet:

Opplistingen av bekjennelsesskrifter i Kong Christian den Femtis Norske Lov fra 1687 Anden Bog, 1 Cap. (NL 2-1) har vært regnet som den rettslige forankringen av Den norske kirkes læregrunnlag. Bestemmelsen ble ikke endret i forbindelse med grunnlovsendringene i 2012. Det har historisk vært ulike oppfatninger om, og i tilfellet på hvilken måte, bekjennelsesgrunnlaget i NL 2-1 kan endres. Departementet har lagt til grunn at bestemmelsen i NL 2-1 ikke har grunnlovs rang, jf. Prop. 71 L (2011–2012) s. 27.

5.2 Departementets vurdering og framlegg

Etter trossamfunnsloven § 12 er det Kyrkjemøtet som fastset læra i Den norske kyrkja: «Kirkemøtet fastsetter kirkens grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker.» Kyrkjemøtet har i kyrkjeordninga § 1 fastsett det same læregrunnlaget som NL 2-1. Fordi kyrkjemøtet fastset læra i Den norske kyrkja, bør NL 2-1 etter departementets vurdering opphevast.

Framlegget om å oppheve føresegna har ikkje vore på høyring. Endringa er ein konsekvens av vedtak Stortinget allereie har gjort, og departementet legg til grunn at ei høyring ville vore å rekne som «åpenbart unødvendig», jf. utgreiingsinstruksen punkt 3-3 andre ledd tredje kulepunkt.