2 Bakgrunn
2.1 Kontantenes rolle som betalingsmiddel
I Norge brukes i hovedsak to former for betalingsmidler: kontanter (sentralbankens sedler og mynter) og kontopenger (herunder innskudd på konto i bank og tilgjengelige kredittbeløp). Den teknologiske utviklingen har ført til at kontanter ikke lenger har den sentrale rollen som betalingsmiddel som for noen tiår tilbake. Betalingsvanene har endret seg, og bruken av kontanter har falt som følge av at digitale betalingsløsninger har tatt over som betalingsform. Kontanter i omløp utgjør nå om lag 40 milliarder kroner, mens kontopenger utgjør over 2000 milliarder kroner. En spørreundersøkelse som er foretatt i regi av Norges Bank, viser at rundt tre prosent av de spurte benyttet kontanter ved sin siste betaling på et fysisk utsalgssted, jf. Norges Bank Memo 1/2023. I den nevnte publikasjonen uttaler Norges Bank også at bruken av kontanter har falt gjennom lang tid, men har holdt seg stabil de aller seneste årene. Til tross for lav bruk har etterspørselen etter kontanter økt det siste året, og for første gang på lenge har tallet på uttak fra minibanker og i butikker gått noe opp.
Regjeringen nedsatte 26. mai 2023 et utvalg som skal se på hvordan man kan sikre trygge og enkle betalinger for alle fremover. Utvalgets oppdrag går ut på følgende:
«1) Beskrive og vurdere tilbudet av og muligheten for bruk av kontanter og kontantenes bidrag til trygge og enkle betalinger for alle ved å:
beskrive egenskaper og funksjoner ved kontanter som andre betalingsmidler og -instrumenter ikke har, og vurdere deres betydning for et effektivt og sikkert betalingssystem, herunder betydningen av kontanter for finansiell inkludering, personvern og beredskap,
beskrive og vurdere dagens kontanttjenestetilbud og -infrastruktur og aktørene i dette, samt kostnader ved kontanter og fordelingen av disse, og
foreslå tiltak for å ivareta viktige funksjoner i betalingssystemet, og herunder vurdere:
finansiell inkludering og om forbrukernes rett til å gjøre opp med kontanter bør sikres bedre og hvordan det ev. kan gjøres, og avveie dette mot virksomheters ønsker om og behov for å benytte kontantfrie betalingsløsninger,
tiltak som kan sikre kontantenes rolle som beredskapsløsning, for eksempel ved at uttak og betaling med kontanter i større grad kan gjennomføres uten avhengighet av sårbare elektroniske systemer, og ansvar ved ulike grader av svikt i betalingsinfrastrukturen,
hvordan kontantenes rolle i å beskytte personvernet kan videreføres,
kostnadseffektivitet og
forebygging av hvitvasking, terrorfinansiering, ran, arbeidslivskriminalitet og annen kriminalitet.
2) Beskrive og vurdere hvordan trygge og enkle betalinger for alle på lengre sikt kan ivaretas og utvikles gjennom kontanter og andre løsninger ved å:
beskrive og vurdere hvordan kontanter og andre og eventuelt nye betalingsmidler og -instrumenter kan bidra til at betalingssystemet i fremtiden har ønsket funksjonalitet,
vurdere behovet for, og i tilfelle foreslå, tiltak for å redusere sannsynligheten eller styrke beredskapen for forstyrrelser i betalingssystemet, og
vurdere behovet for regelverksendringer for å legge til rette for eventuell innføring av nye betalingsmidler og -instrumenter, herunder digitale sentralbankpenger.»
I tillegg kan det neves at Norges Bank for tiden utreder om det bør innføres digitale sentralbankpenger i Norge. Med digitale sentralbankpenger siktes det til allment tilgjengelige elektroniske penger som er utstedt av sentralbanken. Utredningsarbeidet ble påbegynt i 2016. I rapporten Finansiell infrastruktur 2023 uttaler banken følgende om dette arbeidet:
«Norges Bank vurderer om publikum i tillegg til kontanter bør ha tilgang til digitale sentralbankpenger. Det kan sikre tilgang på et oppgjørsmiddel alle har tillit til, også på nye betalingsarenaer, og legge til rette for ansvarlig innovasjon og bedre betalingsberedskap. Frem til 2025 vil vi analysere muligheter ved og konsekvenser av å innføre slike penger, samt teste og vurdere løsninger det kan være aktuelt å innføre. Vi vil vurdere ulike former for digitale sentralbankpenger opp mot bruk av andre virkemidler slik som regulering av private betalingsmidler og -systemer. Vurderingen reiser komplekse problemstillinger, og vi har et godt betalingssystem i Norge i dag. Det tilsier at vi ikke bør forhaste oss. Med bakgrunn i fallende kontantbruk, fremvekst av nye penge- og betalingssystemer og arbeid med digitale sentralbankpenger i andre land, anser vi likevel en innføring av slike penger som mer aktuell enn da utredningen startet i 2016.»
Det nevnte regjeringsoppnevnte utvalget skal vurdere temaer som kan ha betydning for finansavtalelovens bestemmelse om forbrukeres rett til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren. Departementet vurderer det likevel slik at det uavhengig av denne prosessen er behov for å se nærmere på utformingen av bestemmelsen. I proposisjonen til den nye finansavtaleloven (Prop. 92 LS (2019–2020) side 48) gis det uttrykk for at departementet vil komme tilbake med en nærmere vurdering av bestemmelsen om retten til kontant betaling, blant annet fordi den reiser en rekke tolkningsspørsmål. Dette følges opp i proposisjonen her. Når det gjelder digitale sentralbankpenger, viser departementet til at slike sentralbankpenger, blant annet ifølge Norges Banks høringsuttalelse, ikke er ment å skulle være en erstatning for kontanter, men derimot et supplement til kontanter. En eventuell innføring av digitale sentralbankpenger ligger dessuten et godt stykke frem i tid.
2.2 Høringsnotatet 1. september 2022
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 1. september 2022 på høring et høringsnotat om endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør. Formålet med forslaget var å styrke forbrukeres rett til å betale med kontanter. Høringsfristen var 19. desember 2022. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Eldreombudet
Finanstilsynet
Forbrukerklageutvalget
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Namsfogden i Oslo
Norges Bank
Norges institusjon for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Senteret for et aldersvennlig Norge
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse for utdanning
Statens sivilrettsforvaltning
Statsforvalterne
Økokrim
Advokatforeningen
American Express
Autismeforeningen i Norge
Bank Norwegian AS
Circle K AS
Coop Norge Handel AS
EnterCard Norge
Enterprise Europe Network
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Gjeldsoffer-Alliansen
Handikappede barns foreldreforening
Hovedorganisasjonen Virke
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
IKT Norge
Innovasjon Norge
JA til kontanter
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KLP – Kommunal Landspensjonskasse
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Komplett Bank ASA
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Landsforeningen We Shall Overcome
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lendo AS
Mastercard
Mental helse
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Nordax Bank AB
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk organisasjon for asylsøkere NOAS
Norsk Pasientforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk regnesentral
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
Norske Finansanalytikeres forening
Norske Kredittopplysningsbyråers forening
NorStella
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Oslo Børs ASA
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon
Protector Forsikring ASA
Redd Barna
Resurs Bank
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn
Santander Consumer Bank AS
Senior Norge
Seniorporten
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Spillavhengighet Norge
Standard Norge
Stiftelsen Barnas rettigheter
Telenor
Telia Norge
ULOBA
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Eldreombudet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Jernbanedirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Merkur-programmet
Nasjonalt senter for aldring og helse
Norges Bank
Regelrådet
Skatteetaten
Økokrim
Innlandet fylkeskommune, Innlandet fylkes eldreråd
Trøndelag fylkeskommune, Seksjon regnskap
Viken fylkeskommune
Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans
Verdal kommune
Advokatforeningen
Autismeforeningen i Norge
Demokratene
Demokratene Fredrikstad
Den norske legeforening
Elektronisk Forpost Norge
EnTur AS
Espos Norge AS
Fellesforbundet
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Fredrikstad Coaching og Reiki
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Hovedorganisasjonen Virke
IKT Norge
Industri og næringspartiet i Oslo
Italienske Delikatesser
JA til kontanter
Jussformidlingen
Kollektivtrafikkforeningen
Konservativt
Loomis Norge AS
Mat-Norge AS
NHO Reiseliv
NHO Service og Handel
NHO Sjøfart
NHO Transport
Norges Kvinne- og familieforbund
Norled
Norsk Bobilforening
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norske Kulturarrangører
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Handelsstands Forening
Prepper.no
Prostituertes interesseorganisasjon i Norge
Rettspolitisk forening
Senior Norge
Visa Europe
Yrkestrafikkforbundet
I tillegg har det kommet inn et stort antall høringsuttalelser fra privatpersoner (godt over 400). Det store flertallet av disse uttrykker støtte til retten til å betale med kontanter. Mange uttaler seg svært kortfattet, men uttalelsene sett samlet fremhever blant annet følgende hensyn:
beredskapshensyn
hensyn til personvern og privatliv
hensyn til tilliten mellom befolkningen og myndighetene
selvbestemmelse og frihet, muligheten til å være anonym
demokratihensyn og ivaretakelse av forbrukerrettigheter; det vises til at bankene har for stor makt
hensynet til å inkludere alle i samfunnet, herunder særlig eldre som ikke klarer å tilpasse seg digitale løsninger, og svaksynte
at det med kontanter er enklere å holde oversikt over økonomien og enklere å lære barn om økonomi ved bruk av kontanter
at kontanter innebærer en enkel måte å overføre penger på, for eksempel ved gaver og betaling for små tjenester
at det er mindre risikabelt å låne bort kontanter enn kort med kode hvis man har behov for hjelp til innkjøp
at betaling med kort og gjennom applikasjoner gir høyere kostnader for betaleren, blant annet gjennom årsgebyr på betalingskort og fordi det krever tilgang til en smarttelefon og mobilt internett.
Det pekes også på at det i forlengelsen av dette er behov for å få tilbake flere minibanker i gatebildet, at det ikke bør gjøres unntak for kollektivtransport, og at det bør bli enklere for næringsdrivende å sette kontanter inn i banken. Videre gir enkelte uttrykk for at det nærmere forholdet mellom forslaget og gjeldende regler om tvungne betalingsmidler må klargjøres. Enkelte mener det må gjelde en ubetinget rett til å betale kontant ved alle betalingssteder, som hos lege og på kollektivtransport.
De som går imot en styrking av retten til kontant betaling, viser til at andre betalingsløsninger er enklere for forbrukerne, og at kontanter tilhører fortiden. Det vises også til faren for ran, og at et krav om kontant betaling medfører store utgifter for små butikker.
2.3 Høringsnotatet 20. mai 2022
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. mai 2022 på høring forslag til en ny forskrift om finansavtaler. I høringsnotatet punkt 2.1 ble det reist spørsmål om man burde endre virkeområdet for finansavtaleloven kapittel 2, slik at reglene i dette kapittelet ikke lenger skulle være begrenset til å gjelde betalingsoppgjør og pengekrav «på formuerettens område». Hensikten skulle være å la reglene i finansavtaleloven kapittel 2 gjelde for betalingsoppgjør og pengekrav i sin alminnelighet.
Høringsfristen var 19. august 2022. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finanstilsynet
Forbrukerklageutvalget
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Namsfogden i Oslo
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Norges Bank
Norges institusjon for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Post- og teletilsynet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Senteret for et aldersvennlig Norge
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Språkrådet
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse for utdanning
Statens pensjonskasse
Statens sivilrettsforvaltning
Statsforvalterne
Verdipapirsentralen
ØKOKRIM
Aconto.no AS
Advokatforeningen
Affinion International
Ambita
American Express
Autismeforeningen i Norge
Bank Norwegian AS
BankID Norge AS
BlueStep Bank AB
Boligprodusentenes forening
Circle K AS
Coop Norge Handel AS
eforum
Eiendom Norge
EnterCard Norge
Enterprise Europe Network
EVRY Norge AS
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Finansnæringens autorisasjonsordninger
Forbruker Europa
Forbrukeradvokaten
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Gjeldsoffer-Alliansen
Handikappede barns foreldreforening
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Alert Norway
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
Ice Communication Norge AS
IKT Norge
Inka Management AS
Innovasjon Norge
Iper Direkte AS
Juridisk rådgivning for kvinner – JURK
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Klarna Bank AB
KLP – Kommunal Landspensjonskasse
Kommunalbanken AS
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Komplett Bank ASA
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Landsforeningen We Shall Overcome
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lendo AS
LittExtra AS
Mastercard
Mental helse
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Nordax Bank AB
Nordic Trustee AS
Norges forskningsråd
Norges Handikapforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Markedsføringsforbund
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Direkte Markedsføringsforening
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Pasientforening
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Regnesentral
Norsk Takst
Norsk tele- og informasjonsbrukerforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres forening
Norske Kredittopplysningsbyråers forening
NorStella
Norwegian Air Shuttle ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Oslo Børs ASA
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Perx Folkefinansiering AS
Posten Norge AS
Profesjonelle Vergers Interesseorganisasjon
Protector Forsikring ASA
Redd Barna
Resurs Bank AB NUF
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn
Santander Consumer Bank AS
Scandinavian Airlines System AB
SEB Kort Bank AB, Oslofilialen
Senior Norge
SMB Norge
Solid Offshore Technology AS
Sparebankforeningen i Norge
Spillavhengighet Norge
Standard Norge
Stiftelsen Barnas rettigheter
Strex AS
Telenor Norge AS
Telia Norge AS
Trustly Group AB
ULOBA
Verdipapirfondenes forening (VFF)
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen ASA
Virke Inkasso
YA Bank
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø
Handelshøyskolen BI
Norges handelshøyskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse til spørsmålet om virkeområdet for finansavtaleloven kapittel 2:
Finansdepartementet
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Skattedirektoratet