7 Konklusjon og tilrådning

Det overordnede formålet med håndhevingsdirektivet er å styrke håndhevingen og etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår som følger av utsendingsdirektivet. Intensjonen med direktiv 2014/67/EU er således å balansere statenes behov for å ha effektive kontrolltiltak og mekanismer som hindrer at utsendte arbeidstakere utsettes for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, mot utsendingsvirksomhetenes behov for forutsigbarhet og klarhet med hensyn til hvilke regler som gjelder når de yter tjenester på tvers av landegrensene. Direktivet etablerer et felles rammeverk for samarbeid og utveksling av informasjon, gjennom et felleseuropeiske verktøy – IMI. Styrking av det internasjonale samarbeidet er sentralt i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Utsending er per definisjon et internasjonalt fenomen, og felles regler i Europa på dette området er derfor viktig og ønskelig. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er viktig for at norske myndigheter fullt ut skal kunne utnytte de samarbeidsmekanismene direktivet etablerer. Dette gjelder særlig tilgang til informasjon fra andre land gjennom IMI, og bistand fra andre land til å underrette om og kreve inn administrative gebyrer som er ilagt for brudd på reglene om utsendte arbeidstakere.

Arbeids- og sosialdepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/67/EU om håndheving av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI-forordningen). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.