3 Gjeldende rett

Folketrygdloven yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog på nærmere bestemte vilkår, jf. folketrygdloven § 5-7. I forskrift 10. juli 2014 nr. 970 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog er det fastsatt utfyllende regler.

Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist enten fra lege eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Det ytes likevel stønad for opptil tre undersøkelser eller samtaler uten henvisning.

I tillegg er det en forutsetning at behandlende psykolog er spesialist i klinisk psykologi og har avtale om driftstilskudd med regionale helseforetak, jf. annet ledd. Etter § 5-7 femte ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak som utvider kretsen av psykologer etter annet ledd. Dette er gjort i forskrift 18. juni 1998 nr. 590 om trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter. Etter forskriften § 1 nr. 5 yter trygden stønad hos spesialist i klinisk psykologi ved pasientbehandling hos utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner. Videre fastsetter forskriften § 2 at trygden i en overgangsperiode yter stønad for undersøkelse og behandling hos spesialist i klinisk psykologi som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt retten fram til forskriftens ikrafttredelse. Stønaden ytes ved pasientbehandling hos yrkesutøver som har fylt 62 år før 1. juli 1998 og ved pasientbehandling hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi.

Det rettslige utgangspunktet i folketrygdloven (ftrl.) kap. 5 er at medlemmet er gitt rettigheter til stønad til dekning av utgifter til de helsetjenester som omfattes av bestemmelsene i kapittelet. Det er imidlertid, i medhold av ftrl. § 22-2 første ledd første punktum, inngått en rekke avtaler om direkte oppgjør med aktørene som yter slike helsetjenester. Ved avtale om direkte oppgjør blir stønaden utbetalt direkte til behandleren eller tjenesteyteren, samtidig som medlemmets betalingsplikt blir tilsvarende redusert, jf. ftrl. § 22-2 første ledd annet og tredje punktum.