7 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 8 første ledd bokstav a – opphevelse av gebyrhjemmel
Bestemmelsen forenkles slik at det ikke lenger kan tas gebyr for behandling av melding for virksomhet som vil tilby vilkårsparkering, ved at passusen «og gebyr for behandling av melding» fjernes fra bestemmelsen.
Til § 8 første ledd bokstav d – sektoravgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter
Bestemmelsen gir hjemmel for å innføre gebyr og/eller avgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter. Det er de totale inntektene fra gebyr og/eller avgift som skal dekke kostnadene med tilsyn med parkeringsvirksomhetene. Kostnadene skal fastsettes i tråd med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering. Avgift vil i første rekke være sektoravgift, jf. omtalen i punkt 4. Begrepet «avgift» benyttes slik at det ikke er et gyldighetsvilkår at de avgifter som fastsettes er å anse som «sektoravgift».
Til § 8 første ledd bokstav g – parkeringsavgift for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn
Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om at avgift for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på alle eller visse avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser ikke skal overstige halvparten av den laveste taksten på det aktuelle parkeringsområdet for bensin- eller dieseldrevet motorvogn.
Bestemmelsen gjelder elektriske og hydrogendrevne motorvogner og gir hydrogendrevne motorvogner tilsvarende fordeler som elektriske motorvogner. Den omfatter ikke hybridmotorvogner.
Med avgift forstås betaling for bruken av parkeringsarealet. Dette omfatter ikke eventuelle tilleggstjenester på parkeringsområdet, for eksempel lading. Tilbyderen vil ved behov måtte dokumentere at prisen for parkeringen ikke overstiger halvparten av prisen for parkering av en bensin- eller dieseldrevet motorvogn på samme sted.
Begrepet «avgift» benyttes, jf. også begrepsbruken i Prop 93 L (2014–2015) om endringer vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering). Selv om det kan anses mer dekkende å bruke begrepet «gebyr» i denne sammenheng, er «avgift» i denne betydningen innarbeidet begrepsbruk i vegtrafikkloven. Bruk av «parkeringsgebyr» kan skape uklarhet særlig om forholdet til gebyr for parkeringsovertredelser når det ikke er presisert som overtredelsesgebyr etter vegtrafikkloven § 31 a. En eventuell omlegging av begrepsbruken vil kreve en mer omfattende gjennomgang av vegtrafikkloven enn det departementet nå legger opp til.
Det kan gis nærmere bestemmelser om hvilke avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser som skal omfattes, herunder hvorvidt det skal omfatte plasser langs offentlig ferdselsåre, knyttes til bruken av skilt etter skiltforskriften eller parkeringsforskriften, være uavhengig av dette eller om det skal omfatte alle kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser, jf. omtale i punkt 3.3.
Det kan også gis nærmere bestemmelser blant annet om betalingsløsning, herunder at den reduserte prisen bare er tilgjengelig på visse, eksempelvis mobiltelefonbaserte, betalingsløsninger. Det kan også fastsettes nærmere bestemmelser om at slike betalingsløsninger vil måtte være på plass før det kan tas betalt for elektriske og hydrogendrevne motorvogner. Det kan gis bestemmelser om overgangsordninger for kommuner som allerede har innført betaling enten helt eller delvis. Det kan også gis bestemmelser om at ordinær betaling til automat skal være tilgjengelig for nye automater som settes opp etter en nærmere fastsatt frist, og at alternative betalingsløsninger til eksempelvis mobiltelefonbaserte betalingsløsninger skal være tilgjengelig etter en nærmere fastsatt frist, jf. omtale i punkt 3.5.
Kravet om at prisen ikke skal overstige halvparten av den laveste taksten for bensin- og dieseldrevne motorvogner innebærer at dersom det differensieres på pris mellom diesel og bensindrevne motorvogner, så skal elektriske og hydrogendrevne motorvogner ikke betale mer enn halvparten av den laveste prisen som tilbys for bensin eller dieseldrevne motorvogner.
Det kan også differensieres på pris mellom elektriske og hydrogendrevne motorvogner. Også da må imidlertid et forholdsmessig skille til prisen for bensin eller dieseldrevne motorvogner opprettholdes.
Hva som er det aktuelle parkeringsområdet vil i hovedsak være klart gjennom kommunale vedtak mv. Prisen vil fortsatt kunne differensiere mellom kommuner, vegstrekninger, parkeringsområder, soner o.l.