12 Merknader til lovforslaget

Pengespilloven § 32 a

Første ledd første punktum i ny § 32 a i pengespilloven fastsetter at Lotteritilsynet kan pålegge en internettilbyder å gjennomføre DNS-blokkering av et nettsted, dersom nettstedet tilbyr pengespill som er rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter denne loven. Med «internettilbyder» menes nasjonale tilbydere av internettilgangstjenester. Med «internettilgangstjeneste» menes en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste som gir tilgang til internett, uavhengig av hvilken nettverksteknologi og hvilket terminalutstyr som brukes. Dette sammenfaller med definisjonen av «internet access service» (IAS) i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2120 av 25. november 2015, jf. artikkel 2 (2).

Bestemmelsen oppstiller videre tre kumulative vilkår for at Lotteritilsynet kan pålegge en internettilbyder å gjennomføre DNS-blokkering av et nettsted.

Nettstedet må for det første tilby pengespill. Med «pengespill» menes den etablerte definisjonen som følger av pengespilloven § 2, hvor de tre elementene innsats, helt eller delvis tilfeldig resultat og en premie av økonomisk verdi må være tilstede. Det vises til Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven) pkt. 5.2.5 til 5.2.4 for en nærmere redegjørelse av hva som inngår i disse tre elementene.

For det andre må pengespillet som tilbys være rettet mot det norske markedet. Dette beror på en helhetsvurdering av flere momenter, for eksempel om nettstedet anvender norsk språk, norsk valuta, om spilltilbudet markedsføres i norske kanaler eller bruker norske personer i markedsføringen, om spilltilbudet viser til norske hjelpetilbud eller om spillselskapet aktivt forsøker å omgå betalingsformidlingsforbudet. Det finnes ikke en uttømmende liste over momenter, og det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak. For en nærmere beskrivelse av hvorvidt et pengespill er rettet mot Norge, vises til Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven), pkt. 7.1.4.2.

Det tredje vilkåret er at pengespillet mangler tillatelse etter pengespilloven. Dette utelukker de lovlige pengespillene som tilbys av enerettstilbyderne Norsk Tipping og Norsk Rikstoto eller som tilbys av private etter pengespilloven kapittel 4.

Første ledd andre punktum fastslår at Lotteritilsynet i pålegget kan fastsette innholdet i og formen på landingssiden som driftes av internettilbyderen. Med «landingssiden» menes nettstedet som brukeren blir videresendt til i stedet for det blokkerte pengespillnettstedet, og som inneholder informasjon om at nettstedet som brukeren har forsøkt å kontakte er ulovlig og dermed blokkert. Landingssiden skal eies og driftes av internettilbyderen, men Lotteritilsynet kan fastsette innholdet i og formen på siden.

Andre ledd første punktum slår fast at før et pålegg kan gis etter første ledd, må hensynene som taler for at pålegg gis, veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Dette innebærer at Lotteritilsynet, før det kan fatte et vedtak om pålegg, vil måtte foreta en interesseavveining mellom hensynene som taler for blokkering, og de interessene som berøres av et slikt pålegg. Lotteritilsynet kan bare gå videre med et pålegg dersom hensynene som taler for at pålegg gis, veier tyngre enn ulempene ved et pålegg.

Andre ledd andre punktum oppstiller hvilke momenter som skal vektlegges i interesseavveiningen som skal foretas etter andre ledd første punktum. Ved vurderingen skal interessene som tilsier at nettstedet DNS-blokkeres, avveies mot andre interesser som berøres av et slikt pålegg, herunder interessene til den pålegget retter seg mot og innehaveren av nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. Interessene som tilsier at nettstedet blokkeres, vil omfatte hensynet til å forebygge og redusere spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, gjennom å kanalisere spillelysten inn i ansvarlige former. Andre interesser som berøres av et pålegg, og som må avveies mot hensynene som taler for blokkering, er interessene til internettleverandøren som pålegget retter seg mot, innehaveren av nettstedet og publikum som får sin informasjonsfrihet begrenset. I tillegg må inngrepet vurderes opp mot ytringsfrihetens funksjon generelt i et demokratisk samfunn, noe som allerede følger av kravet til nødvendighet og forholdsmessighet etter Grl. § 100 og EMK art. 10.

Tredje ledd fastslår at dersom det foreligger endrede forhold som godtgjør at grunnlaget for pålegget ikke lenger er til stede, skal Lotteritilsynet på begjæring fra tilbyderen av nettstedet oppheve pålegget. Endrede forhold som gjør at et pålegg må oppheves, vil typisk være at tilbyderen bak nettstedet har foretatt endringer som gjør at pengespilltilbudet ikke lenger kan anses for å være rettet mot det norske markedet, som for eksempel å fjerne norsk språk og betalingsløsninger som er tilrettelagt for å omgå det norske betalingsformidlingsforbudet. I slike tilfeller kan tilbyderen begjære Lotteritilsynet om å oppheve pålegget. Lotteritilsynet vil da måtte foreta en ny vurdering av om vilkårene for et pålegg om blokkering av nettstedet fortsatt er til stede.

Fjerde ledd åpner for at det kan gis forskrift med nærmere bestemmelser om pålegg om og gjennomføringen av DNS-blokkering.

Oppheving av § 9 i lov om økonomisk støtte til mediene

Forslaget innebærer at § 9 i lov 18. desember 2020 nr. 153 om økonomisk støtte til mediene oppheves.

Bakgrunnen for forslaget er at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) vedtok å avvikle distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark fra og med 2023.

Oppheving av lov om endringer i medieeierskapsloven

Forslaget innebærer at lov 21. juni 2013 nr. 97 om endringer i medieeierskapsloven oppheves.

Denne loven gjaldt endringer i lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven), men som følge av regjeringsskiftet høsten 2013 ble endringsloven aldri satt i kraft. Senere ble medieeierskapsloven opphevet, jf. lov 17. juni 2016 nr. 63. Endringsloven fra 2013 ble imidlertid aldri formelt opphevet.