5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige ved etableringen av et nasjonalt klageorgan og utpeking av et håndhevingsorgan. Transportklagenemnda vil utpekes som nasjonalt klageorgan, og vil ha behov for økte ressurser. Kostnadene vil dekkes inn gjennom gebyr som pålegges bussnæringen. Det legges opp til at Statens vegvesen utpekes som nasjonalt håndhevingsorgan med ansvar for å håndheve reglene i forordningen. Dette forventes å få mindre budsjettmessige konsekvenser. Det forventes at tilsynsoppgavene vil medføre behov for 1-2 årsverk i Statens vegvesen. Det vil være behov for å øke budsjettrammene til Statens vegvesen tilsvarende. Kostnadene vil bli dekket over Samferdselsdepartementets budsjett.

Gjennomføring av forordningen vil medføre at i tillegg til busselskapene vil bussterminaloperatører, reisebyrå og turoperatører pålegges nye plikter i den grad slike aktører har plikter overfor busspassasjerene. På enkelte utpekte bussterminaler skal det tilbys kostnadsfri assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.

Private aktører som blir berørt, er i første rekke transportører og terminaloperatører. På de terminalene som blir utpekt til å ha pliktig assistanse vil det påføres kostnader ved etablering av assistansetjeneste. Terminalene vil dekke dette inn gjennom økning av vederlaget som kreves inn fra busselskapene som bruker terminalen.

For de enkelte busselskapene vil pålegg om gebyr for finansiering av en nasjonal klagenemnd medføre økte kostnader, samt økte kostnader for bruk av terminaler. Busselskapene har plikt til å etablere egne klageordninger for passasjerene. I tillegg skal selskapene oppfylle de pliktene som forordningen pålegger om informasjon, samt plikter i forbindelse med kansellering/forsinkelse mv. Dette er ordninger som i hovedsak er etablert, og disse kravene vil i liten grad medføre økte kostnader for busselskapene. Når det gjelder forordningens krav til opplæring av personell vil merkostnadene være begrenset fordi kravene legges inn i eksisterende yrkessjåføropplæring uten at dette innebærer vesentlige utvidelser av denne.

En vesentlig del av den rutegående busstransporten inngår i fylkeskommunenes kjøp av kollektivtjenester. Økte kostnader for bussnæringen i slik transport vil derfor også medføre tilsvarende økning i utgiftene for fylkeskommunene.