5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er knyttet usikkerhet til kostnadene ved gjennomføring av ny forordning. Anslaget er om lag 11 mill. kroner, inkludert et usikkerhetspåslag på 40 prosent. Beløpet knytter seg til lovpålagte tiltak (dvs. tiltak som er nødvendige for korrekt systemtilpasning og nyutvikling for å sikre en riktig anvendelse av forordningen). Kostnader som vil påløpe i forbindelse med den delen Norge ennå ikke er tilsluttet (rettshåndhevende myndigheters tilgang til Eurodac) inngår ikke i dette estimatet. Drift og vedlikehold av de nasjonale tekniske løsningene anslås til om lag 10 prosent av utviklingskostnadene. Kostnader som knytter seg til utvikling og drift av den sentrale Eurodac-løsningen dekkes av medlemsstatene etter en avtalt fordelingsnøkkel (Norges andel er i dag 4,999 prosent av de samlede kostnadene). Lovendringsforslaget her medfører ikke endringer knyttet til dette.

Departementet skrev i høringsnotatets kapittel 6 at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å anslå utgiftene knyttet til gjennomføringen av ny forordning. Gjennomføringskostnadene ble grovt anslått til å være i størrelsesorden 4 mill. kroner, med en fordeling på 2015 og 2016. Merkostnader i forbindelse med tilpasninger i nasjonale løsninger knyttet til kommunikasjon ble anslått å komme opp i en størrelsesorden på 4 til 5 mill. kroner.

Nyere anslag tilsier at utgiftene til nødvendig systemtilpasning og nyutvikling for en riktig implementering og anvendelse av Eurodac-forordningen 2013 vil bli høyere, om lag 11 mill. kroner for lovpålagte tiltak. Anslaget er endret fordi man nå vet mer om hvilke endringer og tiltak som er nødvendige, blant annet på bakgrunn av senere informasjon fra EUs organer. I tillegg opereres det med et høyere usikkerhetspåslag.

I tillegg til de nødvendige systemendringene er det identifisert flere prosessforbedrende tiltak relatert til den daglige anvendelsen av Eurodac-systemet i UDI og politiet, og mellom etatene. Disse tiltakene er isolert sett ikke nødvendige for å oppfylle Norges lovpålagte forpliktelser etter forordningen, men kan bidra til en mer effektiv, og dermed mindre ressurskrevende, bruk av Eurodac-systemet i etatenes daglige virke. Beregninger tilsier at disse prosessforbedringstiltakene vil beløpe seg til om lag 10 mill. kroner, gitt at de gjennomføres samtidig som de nødvendige systemtilpasningene. Utgiftene til nødvendige systemtilpasninger vil i all hovedsak komme i 2015.

Departementet legger til grunn at de nødvendige systemtilpasningene i forbindelse med de lovpålagte oppgavene gjennomføres innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer innen ny forordning får virkning fra 20. juli 2015. Den endelige fordelingen av kostnadene mellom etatene er på nåværende tidspunkt ikke beregnet nøyaktig. Fordelingen skjer etter retningslinjer i etatenes databehandleravtale og innebærer konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet. Departementet understreker at det ikke vurderes som et alternativ ikke å gjennomføre disse endringene, da det er en forutsetning for å kunne følge opp forpliktelsene i forordningen. Som UDI påpeker i sin høringsuttalelse, vil dagens tekniske løsning for søk og registreringer i Eurodac ikke kunne benyttes etter 20. juli 2015. Departementet viser for øvrig til at UDI fra 2014 fikk bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med IKT-utvikling, hovedsakelig som følge av forpliktelser knyttet til internasjonale fellesløsninger innenfor Schengen- og Dublin-samarbeidet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Drift og vedlikehold av de nasjonale tekniske løsningene anslås til om lag 10 prosent av utviklingskostnadene, og dette forutsettes også dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

De nevnte prosessforbedringstiltakene vil eventuelt bli vurdert nærmere, men de er ikke en forutsetning for implementeringen.