6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 101

Første ledd gjør Eurodac-forordningen 2013 til norsk rett innenfor rammen av hva Norge har tilsluttet seg i tilknytningsavtalen til Dublin-samarbeidet. Henvisningen viser til avtale inngått 19. januar 2001 til Dublin-konvensjonen av 15. juni 1990, senere avløst av rådsforordning (EF) nr. 343/2003 (Dublin II-forordningen), som igjen er avløst av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 (Dublin III-forordningen). Tilknytningsavtalen gjelder også for rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 (Eurodac-forordningen), som senere er avløst av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac-forordningen 2013). Det er gjort unntak for artikkel 1 nr. 2, 5, 6, 7 nr. 2, 8 nr. 1 bokstav h og i, 18 nr. 2, 19 til 22, 32 nr. 2, 33, 39 nr. 3 siste del, 40 nr.7 og 43, da disse gjelder rettshåndhevende myndigheters adgang til å anmode om sammenligning av fingeravtrykksopplysninger, noe som faller utenfor Norges nåværende tilknytningsavtale. Videre er det gjort unntak for artikkel 2 nr. 1 bokstav a, c, f, j og k og nr. 4, 3 nr. 5, 18 nr. 3, 36 og 38, som gjør henvisninger til regelverk som Norge ikke er tilsluttet. For øvrig vises det til de alminnelige motiver i punkt 4.2.3.

I annet ledd videreføres gjeldende lovs § 101 fjerde ledd noe forkortet. Endringen er ikke ment å gi bestemmelsen nytt meningsinnhold; regulering i forskrift vil kunne skje i samme utstrekning som tidligere.