1 Forsvarssjefens kommentarer til regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret

Innledning

8. oktober 2019 fremmet jeg mitt fagmilitære råd – Et styrket forsvar – som beskrev fire helhetlige og skalerbare alternativer for en styrking av Forsvaret. Rådet baserte seg på det mandatet jeg mottok 5. april samme år. Her ble følgende forhold vektlagt:

• Den sikkerhetspolitiske situasjonen var mer alvorlig og de mulige trusler mer utfordrende enn tidligere.

• Regjeringen ønsket å ta et større ansvar i våre nærområder og bidra mer til NATOs kollektive forsvar.

• Regjeringen ønsket å bevege seg ytterligere mot målet om å bruke 2 % av BNP på Forsvaret.

Rådet søkte å svare på utfordringer innen følgende områder:

• Økte krav til militær tilstedeværelse i våre nærområder.

• Økte krav til bidrag i NATOs styrkestruktur og operasjoner.

• Større behov knyttet til kravene for nasjonale bidrag ved mottak av allierte forsterkninger.

Alternativene i rådet svarte på utfordringene og var basert på ulike operative og økonomiske ambisjonsnivå. Alternativene var:

• Alternativ A som «Møter sikkerhetssituasjonen»,

• Alternativ B som er «Styrking av utvalgte områder – land eller sjø»,

• Alternativ C som «Styrker NATOs kollektive forsvar» og

• Alternativ D som gir en «Tilpasset nasjonal evne».

Alternativ A var det høyeste ambisjonsnivået og min anbefaling, da dette svarte til ambisjonene gitt i mandatet. Alternativ D var det laveste ambisjonsnivået som dekker behovet innenfor dagens planverk. Også dette alternativet betyr en betydelig videre satsing på Forsvaret.

Regjeringens anbefaling i denne langtidsplanen innebærer en fortsatt styrking av Forsvaret og beveger seg ytterligere mot målet om å innfri 2 % av BNP. Et mål som i henhold til anbefalingen oppnås i 2028.

Regjeringen anbefaler en struktur som i hovedsak er i tråd med det laveste ambisjonsnivået i mitt fagmilitære råd, men oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn ønskelig fra et fagmilitært ståsted. Mine kommentarer vektlegger konsekvensene av regjeringens prioriteringer.

Operativ struktur

Regjeringens valg av ambisjonsnivå gjør det vanskelig å ta særlig større ansvar i egne nærområder utover det som ligger til grunn i dagens plan. Bidragene til NATOs styrkestruktur og operasjoner kan opprettholdes på dagens nivå, men vil kunne gå på bekostning av den nasjonale beredskapen.

For å bedre reaksjonsevnen og utholdenheten i Forsvaret og få maksimalt ut av dagens struktur, er det behov for en betydelig bemanningsøkning de første årene. Regjeringen anbefaler en bemanningsøkning som er lavere og skjøvet lengre ut i tid enn det mitt råd anbefaler. Det innebærer at samtidighetsutfordringene knyttet til å løse Forsvarets viktigste oppgaver vil vedvare i flere år fremover. En redusert bemanningsøkning vil dermed medføre en risiko for at operative leveranser svekkes i de nærmeste årene.

Regjeringens anbefaling innebærer både en utsatt innføring og en lavere satsing på luftvern enn hva jeg anbefalte. Dette vil medføre at Forsvaret på kort og mellomlang sikt vil ha mangelfull beskyttelse mot trusler fra langtrekkende presisjonsild. Dette øker sårbarheten særlig mot F-35, deres baser og tilhørende støttestruktur.

En styrking av Brigade Nord med økt ildkraft og fire mekaniserte manøverbataljoner innfrir et sentralt NATO kapabilitetsmål til Norge og vil styrke Brigadens operative evne.

Regjeringens anbefaling om å videreføre Skjold-klassen til 2030 opprettholder et helt nødvendig volum av maritime enheter. Utviklingen av Marinen etter 2030 er imidlertid vagt beskrevet, men med en intensjon om avklaring i løpet av planperioden. Investeringer i maritime plattformer er en tidkrevende prosess og disse avklaringene må derfor komme i løpet av de aller nærmeste årene.

Regjeringen vil erstatte de aldrende Bell 412 helikoptrene med en ny helikopterkapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkene. Dette er en helt nødvendig modernisering og i tråd med min anbefaling. Regjeringen anbefaler derimot ikke helikopter til Hæren.

Spesialstyrkene styrkes med en innsatsskvadron, noe som vil gi økt evne til å løse nasjonale og internasjonale oppgaver.

Regjeringens satsing på cyberområdet vil styrke den operative evnen og redusere Forsvarets sårbarheter i cyberdomenet. En videreført satsing på logistikkunderstøttelse og beredskapsbeholdninger vil bedre utholdenheten og bidra til at det forsvaret vi har skal fungere som forutsatt. Erfaringer viser at satsingen på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger har vært riktig og at det er et vedvarende behov for fortsatt å prioritere disse områdene.

Anbefalingen om å trekke grunnutdanningen ut av de operative avdelingene vil bidra til å øke reaksjonsevnen til disse avdelingene og derved styrke den operative evnen.

Økonomi

Regjeringens anbefaling medfører en langsiktig økonomisk prioritering av Forsvaret. En gradvis økonomisk opptrapping de neste 8 årene er et godt grunnlag for å utvikle en fremtidig bærekraftig forsvarsstruktur. Langtidsplanen erkjenner at en rekke forhold, herunder høyere valutautgifter, gir økte driftskostnader. Planen prioriterer å finansiere driften av Forsvaret og søker å sikre en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette er meget bra, og jeg vil understreke viktigheten av at eventuelle fremtidige økninger i ambisjonsnivå eller tillegg av kapasiteter finansieres tilsvarende.

Regjeringens anbefaling forutsetter at forsvarssektoren skal frigjøre i underkant av 2 milliarder kroner innen 2024 gjennom ytterligere effektivisering. Det er ikke angitt hvordan denne forbedringen og effektiviseringen skal fordeles i sektoren eller hvor mye som skal effektiviseres på hvilke områder. Forsvaret viderefører arbeidet med forbedring og effektivisering, men jeg anser en frigjøring av 2 milliarder kroner de neste fire årene til å være for ambisiøst og utfordrende til å la seg realisere. Dette fordi Forsvaret har gjennomført betydelige effektiviseringstiltak gjennom mange år.

Avslutning

Norge står overfor en mer krevende sikkerhetssituasjon. Økte krav fra NATO om militære styrkebidrag til beredskap og operasjoner utfordrer den samlede kapasiteten i Forsvaret. Regjeringens anbefaling til langtidsproposisjon svarer ut sentrale krav fra NATO og medfører et betydelig og nødvendig økonomisk løft for Forsvaret. Forsvaret vil med denne planen få en økt evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene sammenlignet med dagens nivå.

Planen skyver sentrale fornyelser av militære kapasiteter og oppbemanningen av Forsvaret ut i tid. Dette gir økt risiko for vår operative evne de nærmeste årene. Regjeringens anbefalte langtidsplan bygger videre på gjeldende plan, og på en nøktern og trinnvis måte legger den grunnlaget for den videre utviklingen av et forsvar med relevant operativ evne. En slik trinnvis oppbygging gir også mulighet for ytterligere styrking dersom regjeringen finner rom til det. Denne planen finansierer driften av den forsvarsstrukturen som anbefales og den søker å sikre en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Dette er meget bra.