2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for et forbud
Bruk av tolketjenester er en nødvendig del av offentlig sektors virksomhet. Kartlegginger gjennomført av IMDi viser at barn blir brukt som tolk i flere offentlige sektorer, som hos fastleger, i barnevernet, i straffesakskjeden, i grunnskolen og ved NAV-kontorene.
Det er i dag ikke lovfestet noe forbud mot bruk av barn som tolk i gjeldende lovgivning. Forvaltningsorganer har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, og skal sørge for at saker er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak, jf. forvaltningsloven §§ 11, 16 og 17. Tolkefunksjonen nevnes særskilt i domstolloven og i enkelte andre lover og forskrifter.
Tolking er et fag som det kreves tolkefaglige kvalifikasjoner for å utøve. Barn har ikke disse kvalifikasjonene. Når kvalifisert tolk ikke blir brukt i møte med offentlig forvaltning, kan informasjon misoppfattes av begge parter og man kan risikere at saken ikke blir godt nok opplyst.
Det følger av Grunnloven § 104 annet ledd at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnets beste er et grunnprinsipp i FNs barnekonvensjon, jf. artikkel 3. Artikkel 36 lyder: «Partene skal beskytte barnet mot alle former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel.»
Barnekonvensjonen gjelder som norsk rett og skal gå foran annen lovgivning dersom bestemmelsene er i strid med barnekonvensjonens bestemmelser, jf. menneskerettsloven § 2 og § 3. Alle offentlige organer har plikt til å oppfylle og respektere barnets rettigheter etter konvensjonen. Det følger av konvensjonens artikkel 3 at ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Når et barn blir satt til å tolke, eller formidle informasjon mellom et forvaltningsorgan og en privat person, kan barnet bli utsatt for en vanskelig rollekonflikt og en forventning om å ivareta interessene til voksne familiemedlemmer i deres kontakt med forvaltningen. Mange forvaltningssaker gjelder vanskelige sider ved de voksnes livssituasjon som barn ikke bør involveres i eller oppleve noe ansvar for. Det å bruke et barn som tolk vil ofte ikke være til barnets beste.
2.2 Høringsnotatet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 28. mai 2014 ut høringsnotat med forslag om å innføre et forbud mot bruk av barn som tolk i forvaltningsloven. Høringsfristen var 12. september 2014. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Helse Midt RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oslo Universitetssykehus v/Tolkesentralen
Politidirektoratet
Sametinget
Statistisk sentralbyrå
Statens helsetilsyn
Universiteter og høyskoler
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Vox
Fylkeskommunene
Kommunene
Advokatforeningen
Akademikerne
Dommerforeningen
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring
KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Legeforeningen
Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk
Norges døveforbund
Norges Røde Kors
Norske Kvinners sanitetsforening
Norsk Folkehjelp
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk tolkeforening
Norsk sykepleierforbund
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Politiets fellesforbund
Redd Barna
Statsautoriserte tolkers forening
Studieforbundet Folkeuniversitetet
Tolkeforbundet
Tolkebyråenes bransjeforening
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Voksenopplæringsforbundet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Følgende instanser hadde merknader til forslagene:
Kunnskapsdepartementet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Domstoladministrasjonen
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Foreldreutvalget for barnehager
Fylkesmannen i Nordland
Fylkesmannen i Rogaland
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Mangfoldsrådet i Trondheim
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Oslo Universitetssykehus HF
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Sametinget
Statistisk sentralbyrå
Sykehuset Østfold
Sørlandet Sykehus HF
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Asker barneverntjeneste
Oslo kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Kreftforeningen
NOAS
Norges Døveforbund
Norsk Psykologforening
Norsk tolkeforening
Redd Barna
Statsautoriserte tolkers forening
Tolkeforbundet
Utdanningsforbundet
Følgende instanser uttalte at de ikke ville gi uttalelse i saken eller at de ikke hadde merknader til forslagene:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Akershus Universitetssykehus
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge
Politidirektoratet