4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det finnes ingen fullstendig nasjonal oversikt over bruk av tolk i ulike deler av offentlig sektor, og heller ingen oversikt over bruk av barn som tolk. Eksakte tall på eventuelle budsjettøkninger eller besparelser for offentlig sektor ved å benytte barn som tolk er dermed ikke mulig å fremskaffe.

Kartlegginger foretatt av IMDi viser at bruk av barn som tolk forekommer i flere deler av offentlig sektor. Barneombudet hadde i 2010 et ekspertmøte med barn og unge som hadde erfaring med å bli benyttet som tolk. Alle hadde blitt brukt som tolk i saker av til dels sensitiv art, som hos lege, i barnevernet, på skolen, hos skatteetaten og i kommunen. Det kom også frem at barn av og til må ta fri fra skolen for å tolke for foreldre eller andre.

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd anslår, på usikkert grunnlag, at offentlig sektors utgifter til tolkeoppdrag i 2013 var på 490 millioner kroner og at utgiftene vil øke til rundt 1 milliard kroner i 2025. Det ble gjennomført ca. 343 000 tolkeoppdrag i 2013. Det anslås at antall oppdrag øker til ca. 647 000 i 2025. Utredningen dokumenterer et underforbruk av kvalifiserte tolker på ca. 20 prosent i fem store offentlige sektorer (NAV, barnevern, helse, justis/utlendingsforvaltning og barnehage/skole). Det er usikkert i hvor mange av tilfellene barn blir brukt som tolk.

Innføring av et forbud mot bruk av barn som tolk kan føre til at det vil være behov for utdanning og autorisasjon av flere tolker. Dette kan få økonomiske og administrative konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren. NOU 2014: 8 dokumenterer at det, uavhengig av et forbud mot bruk av barn som tolk, er behov for å øke kapasiteten i tolkeutdanningen.

Et økende behov for å kvalifisere tolker gjennom Tospråklig test for potensielle tolker (ToSpot) er anslått til en årlig merkostnad på 8 millioner kroner i NOU 2014: 8. En økning fra fire til tolv språk knyttet til statsautorisasjonsordningen (årlig autorisasjonsprøve) vil gi en tilleggskostnad på ca. 2,8 millioner kroner. Det anslås at 10 studieplasser på den nettbaserte grunnutdanningen for tolker ved Høgskolen i Oslo og Akershus koster ca. 540 000 kroner årlig. Denne tolkeutdanningen utdannet i perioden 2007–2013 ca. 520 tolker i 51 språk (ettårig deltidsstudium, 30 studiepoeng). I tillegg gjennomførte nærmere 450 studenter påbygningsemner i tolking (à 15 studiepoeng).

Et forbud mot bruk av barn som tolk kan føre til at flere offentlige sektorer må etablere bestillingssystemer for å få tak i kvalifiserte tolker ved behov. Dette har kun mindre administrative konsekvenser, i og med at det alt finnes tilgjengelige ressurser som Nasjonalt tolkeregister. Dette registeret gir god oversikt over kvalifiserte tolker i ulike språk. Ved utgangen av 2015 var 1 365 tolker i 65 språk oppført i registeret.

På tross av økte utgifter til tolketjenester, som konsekvens av et forbud mot bruk av barn som tolk, vil bruk av kvalifiserte tolker kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av en mer effektiv ressursbruk i offentlig tjenesteyting og færre avgjørelser som fattes på feil grunnlag. I tillegg til at barn ikke utsettes for den påkjenningen det kan være å opptre som tolk vil man, med et forbud, unngå at barn blir tatt ut av undervisningen på skolen for å fungere som tolk. Og, ikke minst, vil man unngå at offentlig sektor bruker barn som ulønnet arbeidskraft.

Samfunnet taper i dag ressurser på å kvalifisere tolker som ikke benyttes i offentlig sektor. Videre vil økt bruk av tolker med tolkeutdanning kunne føre til at flere blir i yrket. Mange tolker sliter med å få fulle arbeidsdager og tolkeyrket er uforutsigbart fordi etterspørsel etter tolking på ulike språk varierer.

NOU 2014: 8 dokumenterer at bruk av kvalifiserte tolker kan være ressurs- og tidsbesparende. Dette i form av flere riktige avgjørelser, færre konsultasjoner, færre runder i rettssystemet og kortere behandlingstid. Utredningen viser at underforbruk og feil bruk av tolker har ført til domsavsigelser på feil grunnlag, feilbehandlinger og saksbehandlingsfeil.

Dette tilsier at et lovforbud mot bruk av barn som tolk totalt sett vil få lave økonomiske og administrative konsekvenser, selv om det ligger noen umiddelbare kostnader i å erstatte barn med voksne tolker med tolkeutdanning.

Bruk av tolketjenester er en nødvendig del av offentlig sektors virksomhet. Det er dokumentert at behovet for slike tjenester vil øke i tiden fremover. Ved at kvaliteten på tolkingen sikres vil offentlige tjenester bli bedre og mer effektive, og tilliten til samfunnet og tjenesteapparatet vil øke. Belastningen, både for de barna som i dag brukes som tolk, for tolkebrukere og for ansatte/tjenesteytere vil bli mindre, og frustrasjonsnivået hos alle parter vil bli lavere.

De virksomhetene som i dag bruker barn som tolk, vil oppleve en kostnadsøkning ved å måtte betale for kvalifiserte tolker. Samtidig vil virksomhetene mest sannsynlig spare tid og ressurser på å ta i bruk tolker med tolkeutdanning. Departementets oppfatning er at utgifter til tolketjenester må ses på som en integrert del av driftsbudsjettene i offentlige virksomheter, og at det er i virksomhetenes egen interesse å innføre gode systemer for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker. En eventuell utgiftsøkning som følge av et forbud mot bruk av barn som tolk er antatt å være såpass lav for den enkelte virksomhet at dette bør kunne dekkes innenfor egne budsjettrammer. Eventuelle merutgifter, blant annet til utdanning av flere tolker, må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.