3 Prosessen for navnevalg

3.1 Overordnete prinsipper

Det har vært et mål for departementet at fylkestingene selv kommer fram til et navneforslag med god lokal forankring. Departementet viser i den sammenheng til omtalen om det fylkeskommunale selvstyret i punkt 2.1. Departementet har også lagt vekt på at det nye fylkesnavnet skal være mest mulig samlende, ettersom fylkesnavnet og prosessen for fastsetting av nytt navn er viktig når en skal bygge et nytt fylke og en felles identitet.

3.2 Språkrådets rådgivning

Dersom fylkeskommunene ønsker et navn som ikke er i bruk i dag eller dersom fylkeskommunene er uenige om navnevalget, skal navnespørsmålet forelegges Språkrådet. Språkrådets tilrådning vil være en del av den samlede vurderingen når navnet skal fastsettes. Språkrådet gir råd i spørsmål om stedsnavn med bistand fra Stedsnavntjenesten, som består av navnekonsulenter innenfor ulike geografiske områder. Stedsnavntjenesten gir råd om skrivemåten, navnsetting av stedsnavn og stedsnavnbruk generelt.

Departementet har bedt Språkrådet om å vurdere navnespørsmålet ved flere av fylkeskommunesammenslåingene. Rådet viser i flere uttalelser til det sentrale prinsipp i stedsnavnloven § 1 første ledd om å ta vare på tradisjonelle stedsnavn:

Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.

Språkrådet foreslår i flere tilfeller også nye tradisjonsbundne navn som ikke tidligere har vært fylkesnavn.

Departementet har også bedt fylkeskommunene vurdere om det er ønskelig å ha et offisielt samisk eller et kvensk parallellnavn på den nye fylkeskommunen. Hvis en fylkeskommune vil ha et samisk navn eller et kvensk navn, skal henholdsvis den samiske eller den kvenske stedsnavntjenesten uttale seg om navnevalget.

3.3 Sametinget

Sametinget har avgitt en tilrådning om skrivemåten for Troms og Finnmark og om genitivsformen. Sametinget har også avgitt en uttalelse om sørsamisk navn på Trøndelag fylke. Dette er nærmere omtalt i Språkrådets uttalelser om navnevalg for de to nye fylkene.

3.4 Høring

Etter utredningsinstruksen pkt. 3-3 skal forslag til lovendringer normalt sendes på alminnelig høring. Høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses som åpenbart unødvendig.

I den pågående prosessen med valg av fylkesnavn for nye sammenslåtte fylker, har det vært en lang og åpen prosess i de respektive fylkeskommunene. Departementet har mottatt et stort antall henvendelser med synspunkter fra private personer og organisasjoner om alternative navnevalg. Språkrådets uttalelse har også vært gjenstand for offentlig debatt. Navnespørsmålet har videre vært grundig referert både i nasjonale medier og i lokalpressen.

Departementet viser for øvrig til at Prop. 130 LS (2015–2016) Sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, ikke ble sendt på alminnelig høring. Heller ikke vedtakene om navnene på nye kommuner og de nærmere reglene for kommunesammenslåingene har vært sendt på høring, men fastsatt i kongelige resolusjoner og forskrifter om sammenslåingen. Departementet legger derfor til grunn at en alminnelig høring ikke er nødvendig.