4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil medføre økte utbetalinger til erstatningsberettigede som etter dagens regelverk har et begrenset erstatningsvern. Hvor høye utbetalinger det vil være snakk om er vanskelig å beregne, men på bakgrunn av tallene for årene 2018, 2019 og 2020 har Statens pensjonskasse gjort et anslag.

I løpet av de foregående tre årene behandlet Statens pensjonskasse 36 saker etter yrkesskadeforsikringsloven der den skadde var en vernepliktig. Av disse fikk 22 vernepliktige avslag fordi de ikke oppfylte vilkårene i loven. Dersom alle som faller utenfor yrkesskadeforsikringsloven skulle vært omfattet av lovens utmålingsregler, har Statens pensjonskasse på bakgrunn av eksisterende tallgrunnlag for foregående år, forsiktig anslått at de økte utbetalingene ville ligget i størrelsesorden 5–10 millioner kroner per år. Ettersom den foreslåtte regelen ikke vil gjelde alle skader som oppstår mens den førstegangstjenestegjørende er i tjeneste, er det antatt at de økte utbetalingene vil bli mindre enn 5–10 millioner kroner per år. Utgiftene vil dekkes innenfor Forsvarets gjeldende budsjettrammer, kap. 1720 post 01 Driftsutgifter. Det foreslås i første omgang at dette løses ved at Forsvaret gir SPK en belastningsfullmakt. Etter noen år, når det foreligger et forsvarlig grunnlag for prisfastsettelse, foreslås å øke premien som Forsvaret betaler til Statens pensjonskasse for dekning etter yrkesskadeforsikringen.

Det er ikke antatt at endringen vil medføre noen særskilt merbelastning for Statens pensjonskasse, all den tid de allerede behandler erstatningskrav fra vernepliktige etter forsvarsloven § 33 og yrkesskadeforsikringsloven. Det antas derfor at endringen ikke vil få noen administrative konsekvenser.