5 Forslag om endringer vedrørende oppnevningen av nemndmedlemmer til UNE mv.

5.1 Bakgrunn

Forslagene her har bakgrunn i erfaringer fra prosessen med å oppnevne de nåværende nemndmedlemmene for perioden 2021–2024. Det foreslås i all hovedsak endringer som gjelder rent praktiske sider ved oppnevningen.

Endringene vil først være aktuelle i forbindelse med oppnevningen av nye nemndmedlemmer høsten 2024 for perioden 2025–2028.

5.2 Gjeldende rett

I dag oppnevnes nemndmedlemmene i UNE av Justis- og beredskapsdepartementet, etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og et utvalg humanitære organisasjoner. Det stilles visse vilkår for å kunne oppnevnes som nemndmedlem.

Utlendingsloven § 77 fjerde ledd lyder:

«Utlendingsnemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av departementet etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og humanitære organisasjoner. Medlemmene oppnevnes for fire år. Vervet er frivillig, og den enkelte må derfor si seg villig til å påta seg vervet. Nemndmedlemmene skal opptre uavhengige og uten bindinger til den aktør som har foreslått dem. Gjenoppnevning kan foretas én gang. Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene.»

I henhold til lovens § 77 sjette ledd er det enkelte yrkeskategorier som ikke kan oppnevnes:

«Ansatte i departementene, praktiserende advokater og advokatfullmektiger kan ikke være nemndmedlemmer.»

Det er departementet som har hovedansvaret for utlendingsforvaltningen som fastsetter hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett, jf. utlendingsforskriften § 16-3 annet ledd, som lyder:

«Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.»

I forbindelse med oppnevningen høsten 2020 for perioden 2021–2024 ble følgende organisasjoner ansett å jobbe på flyktning-, asyl- og innvandringsområdet, og dermed invitert til å være forslagsstillere: Amnesty International Norge, Antirasistisk senter (ARS), Caritas Norge, Flyktninghjelpen, Født Fri, Human Rights Service (HRS), Innvandrernes landsorganisasjon (INLO), Kristent interkulturelt arbeid (KIA), LIM – likestilling, integrering, mangfold, Mellomkirkelig råd, Minotenk – minoritetspolitisk tenketank, Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk, Norsk Folkehjelp, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd Barna, Norges Røde Kors, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD), MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Stefanusalliansen og Stiftelsen Fargespill.

I utlendingsforskriften § 16-3 første ledd er det lagt opp til at antallet nemndmedlemmer som skal oppnevnes, fordeles likt mellom dem som er foreslått av de ulike gruppene forslagsstillere:

«Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år. Antallet fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne til sammen, og de humanitære organisasjonene. Nemndmedlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene, jf. likestillingsloven § 13 første ledd bokstav e.»

Departementet oppnevnte for nåværende fireårsperiode 323 av de 370 forslåtte kandidatene til vervet som nemndmedlem. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene. Alle de foreslåtte kandidatene ble ikke oppnevnt, da det var flere kvinner enn menn som ble foreslått til vervet. Det var også enkelte av de foreslåtte kandidatene som ikke oppfylte vilkårene for å bli nemndmedlem (alder, gjenoppnevnt tidligere, yrkeskategori etc.).

Departementet oppnevner også nemndmedlemmer til stornemnd. I invitasjonen til å fremme forslag til nemndmedlemmer ber departementet om at forslagsstillerne også spiller inn kandidater som kan være aktuelle som stornemndmedlemmer. Utlendingsloven § 78 første og annet ledd lyder:

«I den enkelte saken deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer, jf. likevel annet og tredje ledd. Det ene nemndmedlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. Det andre nemndmedlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Den enkelte nemndsamlingen kan behandle flere saker.

Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer. To av nemndmedlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund og Samfunnsviterne. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Nemndlederne deltar i, og en av dem leder, stornemnda i henhold til fastsatt ordning. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes av departementet for fire år. Kongen kan gi regler om hvilke saker som skal behandles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvorvidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda, skal antas til behandling.»

Av de 323 nemndmedlemmene som ble oppnevnt for inneværende periode, ble 17 oppnevnt av departementet til å være stornemndmedlemmer, herunder fire faste nemndmedlemmer og de øvrige som varamedlemmer.

5.3 Forslagene i høringsnotatet

5.3.1 Forslag om å endre betegnelsen «humanitære organisasjoner» til «frivillige organisasjoner»

I utlendingsloven § 77 fjerde ledd er én av gruppene av forslagsstillere omtalt som «humanitære organisasjoner». Disse organisasjonene må «arbeide på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet» jf. utlendingsforskriften § 16-3 annet ledd. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse i forarbeidene for valget av betegnelsen «humanitære organisasjoner», men flyktning- og asylområdet har ofte en humanitær side, særlig i internasjonal sammenheng.

I første oppnevningsrunde i 2000 var det Amnesty, Antirasistisk senter, Flyktninghjelpen, INLO, KIA, MiRA, Norsk Folkehjelp, NOAS, OMOD, Redd Barna, Røde Kors, Mellomkirkelig Råd, SEIF og SOS Rasisme som ble invitert til å være forslagsstillere. Flertallet av disse kan sies å ha en tydelig humanitær profil. I forbindelse med oppnevningen for perioden 2017–2020 var det viktig å få flere organisasjoner enn tidligere til å foreslå nemndmedlemmer, bl.a. fordi det var behov for flere kandidater fra denne gruppen forslagsstillere (de humanitære organisasjonene). Det ble da sett hen til de organisasjonene som får tilskudd fra Stortinget på posten «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet», og som i tillegg kunne sies å oppfylle kriteriet i utlendingsforskriften § 16-3. Disse ble invitert til å foreslå kandidater til vervet.

Gruppen av organisasjoner som var forslagsstillere ved siste oppnevningsrunde i 2020 arbeider alle på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet, men de har ulik vinkling, målgruppe og arbeidsform. I høringsnotatet foreslo departementet å endre betegnelsen på organisasjonene til «frivillige organisasjoner». Departementet viste til at den foreslåtte betegnelsen på en bedre måte gjenspeiler mangfoldet blant organisasjonene som blir spurt om å være forslagsstillere. Den foreslåtte endringen av betegnelsen vil ikke ha noen konsekvenser for oppnevningen, da vilkåret i utlendingsforskriften § 16-3 annet ledd om at organisasjonene må arbeide på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet, er uforandret og gir grunnlaget for den reelle avgrensingen av hvem som kan være forslagsstiller.

5.3.2 Forslag til justering i vilkårene for å kunne oppnevnes som nemndmedlem

I høringsnotatet foreslo departementet at politiadvokater ikke kan oppnevnes som nemndmedlemmer til UNE. Advokater og advokatfullmektiger er allerede unntatt fra å kunne oppnevnes som nemndmedlem. Det ble i høringsnotatet særlig vist til at disse kan komme i en rollekonflikt, og derfor også eksplisitt bør nevnes i lovens § 77 sjette ledd.

5.3.3 Forslag om endring av oppnevning av stornemndmedlemmer

Departementet foreslo i høringsnotatet å gå bort fra dagens ordning med at departementet oppnevner faste nemndmedlemmer til stornemnda. Spørsmålet om hvilke nemndmedlemmer som skal delta i stornemndmøter burde iht. forslaget i stedet avgjøres ved at UNE trekker ut nemndmedlemmer på samme måte som til nemndmøter ellers. For å sikre at de nemndmedlemmene som deltar i stornemndmøter har erfaring med utøvelse av vervet, ble det foreslått at det trekkes ut nemndmedlemmer som allerede har hatt vervet som nemndmedlem i en tidligere fireårsperiode. De fleste nemndmedlemmer sitter i to perioder, og departementet mente derfor at det ville være tilstrekkelig med aktuelle kandidater selv med denne avgrensningen.

5.4 Høringsinstansenes syn

Det var fire høringsinstanser som kom med innspill til de foreslåtte endringene relatert til oppnevning av nemndmedlemmer til UNE. Disse var i all hovedsak enige i de foreslåtte endringene, men det var enkelte innvendinger til noen av forslagene.

5.4.1 Forslag om å endre betegnelsen «humanitære organisasjoner» til «frivillige organisasjoner»

Det er kun Rettspolitisk forening som har merknader til forslaget om å endre betegnelsen «humanitære organisasjoner» i utlendingsloven § 77 fjerde ledd til «frivillige organisasjoner». Rettspolitisk forening foreslår i stedet betegnelsen «ideelle organisasjoner», som de mener passer bedre som betegnelse på flere av organisasjonene som nå opptrer som forslagsstillere. Rettspolitisk forening argumenterer med at betegnelsen «ideelle organisasjoner» ikke forutsetter at organisasjonene utelukkende er motivert av frivillighet. NOAS har på sin side ikke meldt innsigelser mot å bruke betegnelsen «frivillige organisasjoner», men viser til departementets merknad om at endringen ikke har noen annen praktisk konsekvens enn at den bedre gjenspeiler mangfoldet i organisasjonene som foreslår nemndmedlemmer.

5.4.2 Forslag til justering i vilkårene for å kunne oppnevnes som nemndmedlem

Riksadvokaten påpeker at politiadvokat kun er én av flere stillinger som hører til påtalemyndighetene i politiet. Dersom disse skal utelukkes fra å kunne bli oppnevnt som nemndmedlemmer, bør derfor det samme gjelde for påtalemyndighetenes øvrige tjenestepersoner i politiet. Det bør ev. også vurderes om ansatte i den høyere påtalemyndighet bør unntas på tilsvarende måte, og Riksadvokaten viser til at samme formulering som i domstolsloven § 71 nr. 5, «ansatte ved påtalemyndigheten», kan brukes.

UNE viser til at en rekke offentlige organer har advokater til meget avgrensede oppgaver, f.eks. Stasforvalteren og Helsedirektoratet, og at en slik stilling tilnærmet aldri vil komme i konflikt med å være nemndmedlem i UNE. De viser også til at tidligere UNE-ansatte er blitt oppnevnt etter forslag fra forslagsstillere. UNE viser videre til at det kan skape utfordringer at nemndmedlemmer i løpet av fireårsperioden skifter jobb til advokat, og at det er vanskelig å ha oversikt over og kontroll på dette. UNE ber departementet vurdere hvorvidt vedtak fattet i nemnda kan bli ugyldig dersom nemndmedlemmet ikke oppfyller vilkårene for vervet.

5.4.3 Forslag om endring av oppnevning av stornemndmedlemmer

NOAS er kritiske til departementets forslag om å endre hvordan stornemndmedlemmer blir oppnevnt. De mener at det vil innebære en klar svekkelse av stornemnd som behandlingsform dersom nemndmedlemmene trekkes ut på tilsvarende måte som til de ordinære nemndmøtene. NOAS viser til at stornemndmedlemmene blir oppnevnt i kraft av den erfaring og kompetanse de har tilegnet seg før de ble foreslått som nemndmedlemmer. Det er nettopp denne erfaringen og kompetansen som er grunnlaget for at de ble foreslått som stornemndmedlem i utgangspunktet. NOAS viser til at de som i dag er foreslått som stornemndmedlemmer har erfaringen, kunnskapen og engasjementet for feltet som gjør dem i stand til å gjøre kvalitativt gode vurderinger av prinsipielle spørsmål, og at dette ikke kan erstattes ved å innkalle tilfeldige medlemmer til stornemnd. NOAS mener at departementets forslag i ytterste konsekvens kan føre til at en stornemndsak avgjøres av tre svært erfarne nemndledere på den ene siden, og fire nemndmedlemmer som ikke har erfaring fra utlendingsretten på den andre. Dette vil igjen innebære en betydelig forskyvning av innflytelse over avgjørelsenes innhold i nemndledernes favør, og det vil bety en anselig svekkelse av muligheten til at det legges vekt på andre perspektiver enn nemndas egne. Etter NOAS syn vil forslaget innebære en betydelig risiko for at kvaliteten på stornemndas avgjørelse reduseres. NOAS mener det er sannsynlig at stornemndas legitimitet svekkes, fordi viktige synspunkter og perspektiver ikke er inkludert i vurderingene. NOAS fraråder derfor å gjøre endringen i oppnevningen av stornemndmedlemmer slik som foreslått.

Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til forslaget departementet sendte på høring.

5.5 Departementets vurdering

5.5.1 Forslag om å endre betegnelsen «humanitære organisasjoner» til «frivillige organisasjoner»

Med utgangspunkt i hvilke organisasjoner det er aktuelt å invitere til å fremme forslag til nemndmedlemmer, mener departementet at både betegnelsen «frivillige organisasjoner» og «ideelle organisasjoner» er mer treffende enn betegnelsen «humanitære organisasjoner», som i dag er brukt i utlendingsloven § 77 fjerde ledd. I henhold til lov om register for frivillig virksomhet § 4 første ledd kan følgende virksomheter registreres som «frivillig organisasjon» i registeret:

«Som registreringsenhet regnes:

• a. ikke-økonomisk (ideell forening),

• b. alminnelig stiftelse som ikke foretar utdelinger, eller som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet,

• c. næringsdrivende stiftelser som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet,

• d. aksjeselskap som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet.»

Betegnelsen «frivillige organisasjoner» fremstår etter dette som noe videre enn betegnelsen «ideelle organisasjoner» og er etter departementets vurdering den mest hensiktsmessige betegnelsen. Departementet viser til at det må tas høyde for at det kan skje endringer i hvilke organisasjoner som er aktuelle, og det er ønskelig å unngå for snevre rammer eller uklare grensedragninger. Etter utlendingsforskriften § 16-3 annet ledd er det uansett bare organisasjoner som «arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet» som kan delta som forslagsstillere.

5.5.2 Forslag til justering i vilkårene for å kunne oppnevnes som nemndmedlem

Loven fastsetter i dag at verken departementsansatte eller praktiserende advokater (eller advokatfullmektiger) kan oppnevnes som nemndmedlemmer.

Domstolloven § 71 opererer med langt flere unntak fra hvem som kan oppnevnes som meddommere i domstolen. Bestemmelsen lyder som følger:

«Utelukket fra valg på grunn av stilling er:

• 1. Stortingets representanter og vararepresentanter,

• 2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor,

• 3. statsforvaltere og assisterende statsforvaltere,

• 4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,

• 5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet,

• 6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre,

• 7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,

• 8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger,

• 9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.»

Klagesaksbehandlingen i UNE gjelder et langt mer begrenset saksfelt enn det som håndteres av domstolene, og det er ikke behov for en like omfattende liste av unntakskategorier for oppnevning av nemndmedlemmer.

I høringen foreslo imidlertid departementet å tilføye at også politiadvokater bør utelukkes fra vervet som nemndmedlemmer, på lik linje med advokater ellers. Mens formålet med å utelukke advokater i dagens lovbestemmelse først og fremst har vært å sikre et tydelig skille mellom dem som kan opptre på vegne av utlendingen og dem som kan ta del i avgjørelsen, jf. Prop. 50 L (2019–2020), er det andre hensyn som taler for at også politiadvokater bør utelukkes. Politiadvokater vil i mange tilfeller kunne ha en rolle i saker etter utlendingsloven, ved at de må treffe beslutninger om bruk av tvangsmidler mv. Også for politiadvokater kan det derfor oppstå en rollekonflikt. Det ble heller ikke oppnevnt politiadvokater som nemndmedlemmer ved siste oppnevning.

Departementet har merket seg at det ikke har fremkommet innvendinger i høringen som gir grunn til å endre departementets forslag om at politiadvokater bør utelukkes fra å kunne ta verv som nemndmedlemmer, og departementet fastholder forslaget. I tråd med den løsningen som er valgt i domstolloven § 71 nr. 5 og Riksadvokatens innspill, fastsettes det at unntaket gjelder for «ansatte ved påtalemyndigheten».

Selv om det ikke ble foreslått direkte i høringen, ser departementet at det også er grunn til å regelfeste et uttrykkelig unntak fra muligheten til å bli oppnevnt som nemndmedlem for ansatte i UNE og UDI. Det samme bør gjelde for ansatte i politiet som arbeider med utlendingssaker, uavhengig av om de arbeider i førstelinje under faglig styring fra UDI eller om de arbeider i styringslinje til Politidirektoratet, f.eks. i forbindelse med tvangsreturer mv. For alle disse ansattekategoriene vil det kunne oppstå uheldige rollekonflikter.

For å unngå at det oppstår uklare grenselinjer, og for å oppnå et klart og enkelt regelverk, foreslår departementet at det på samme måte som i domstolloven § 71 nr. 5 gjøres unntak for «ansatte i politiet og personer som er tildelt begrenset politimyndighet».

Til forskjell fra domstolloven § 71 nr. 5 foreslås det imidlertid ikke unntak for ansatte i kriminalomsorgen. Det vises til at et ansettelsesforhold i kriminalomsorgen ikke innebærer noen særskilt risiko for rolleuklarhet på utlendingsfeltet.

UNE har tatt opp spørsmålet om hva som vil være konsekvensen dersom noen feilaktig blir oppnevnt i strid med vilkårene, eller dersom noen etter oppnevningen skifter til et ansettelsesforhold e.l. som innebærer at de ikke lenger har adgang til å inneha vervet, uten at dette blir oppdaget.

Departementet er enig i at det bør reguleres nærmere hva som skal være konsekvensen dersom noen har deltatt i avgjørelsen av en eller flere saker i strid med vilkårene for å inneha vervet, og forslag til forskriftsbestemmelser om dette planlegges sendt på høring. Hovedinnholdet i forskriftsforslaget vil være at utlendingen i de aktuelle tilfellene bør kunne begjære ny behandling av saken, med mindre ny behandling er åpenbart unødvendig fordi feilen ikke kan ha hatt innvirkning på avgjørelsen. Et eksempel på det siste (at ny behandling vil være åpenbart unødvendig), kan f.eks. være følgende:

Nemndmedlem A har vært ansatt som jurist i en offentlig etat uten berøring med utlendingsfeltet. Underveis i oppnevningsperioden blir A ansatt som advokat i et forsikringsfirma, og vedkommende er med i avgjørelsen av to asylsaker i UNE.

Selv om advokater ikke skal kunne oppnevnes som nemndmedlemmer fordi de – dersom de behandler utlendingssaker i sitt virke – kan komme i en situasjon hvor det blir tvil om rolleuavhengighet, vil det i eksempelet over være vanskelig å se noen grunn til bekymring for at As inntreden i stillingen som forsikringsadvokat kan ha hatt innvirkning på resultatet i de to asylsakene vedkommende har vært med å behandle.

5.5.3 Forslag om styrket rett for utlendingen, advokater og partshjelpere til å møte for stornemnda

Departementet ser at det ut fra hensynet til rettssikkerhet og tillit kan være grunn til å styrke retten for utlendingen selv, utlendingens advokat, og ev. «partshjelpere» til å møte for stornemnda og inngi muntlige innlegg.

Statistikken viser at klager så langt bare er gitt rett til personlig fremmøte i 12 av de 42 stornemndsakene som har vært avholdt fra stornemndas etablering og fram t.o.m. 2022. Siden det i utgangspunktet er prinsipielle spørsmål som skal drøftes i stornemnda, er det ut i fra dagens regelverk forståelig at UNE bare har funnet grunnlag for å tillate personlig fremmøte i et mindretall av sakene. Departementet mener imidlertid at det vil være en styrke for stornemndordningen dersom utlendingen selv, utlendingens advokat og til en viss grad også andre «partshjelpere» gis større rett enn i dag til å kunne møte og fremlegge sine hovedsynspunkter muntlig for stornemnda. Dette vil også gjøre det mulig for nemndledere og nemndmedlemmer å stille spørsmål til utlendingen og advokaten, og til ev. «partshjelpere» som er gitt adgang til å opptre i saken.

Departementet vil derfor utarbeide et forslag til endringer i utlendingsforskriften som innebærer at det i større grad skal gis møterett for utlendingen selv og utlendingens advokat. Antallet timer fritt rettsråd vil også bli foreslått økt i denne forbindelse. Videre vil departementet utforme forslag til regler om adgang til partshjelp, slik at bl.a. organisasjoner som NOAS m.fl. på nærmere vilkår kan få rett til å delta med innlegg i stornemndsaker.

5.5.4 Endring i reglene om oppnevning av lekmedlemmer til stornemnda

Når det gjelder forslaget i høringen om at lekmedlemmer til stornemndmøtene skal trekkes ut fra det samme utvalget og etter samme tilfeldighetsprinsipp som lekmedlemmer til nemndmøtene ellers, har departementet merket seg at NOAS har stilt seg kritisk til dette. NOAS mener at det bør sikres en utvelgelse av nemndmedlemmer til stornemnda som har en «erfaring og kompetanse som gjør dem skikket til å gjøre grundige og ofte juridisk kompliserte vurderinger».

Departementet er enig i at stornemnda må kunne operere med særlig tyngde når det gjelder juridisk kompetanse og utlendingsrettslig erfaring. Derfor er det også fastsatt i gjeldende regelverk at det skal delta tre nemndledere i stornemndmøtene. Og som det fremgår i punkt 5.5.3 over, vil departementet styrke retten til personlig fremmøte og retten til å møte for utlendingens advokat og ev. partshjelpere. Departementet er imidlertid ikke enig i at det ved utvelgelsen av nemndmedlemmer til stornemnda skal vurderes om den enkelte har særlige forutsetninger for «juridisk kompliserte vurderinger». Departementet viser til at nemndmedlemmene oppnevnes som lekfolk.

Det gjelder ingen særskilte kvalifikasjonskrav for hvem som kan foreslås til vervet, og det forutsettes ikke at de organene som fremmer forslag foretar noen form for kvalifikasjonskontroll med grunnlag i den enkeltes utdanning, erfaringsbakgrunn, særskilte personlige kvalifikasjoner mv. Det vil også være uklart og svært varierende hva slags erfaringsbakgrunn som vil være relevant for den enkelte sak:

• Noen av dem som foreslås som nemndmedlemmer kan ha særskilte kunnskaper om et bestemt landområde eller en bestemt folkegruppe, men slik kunnskap har mindre relevans for behandlingen av asylsaker for søkere fra et helt annet landområde.

• Noen nemndmedlemmer har særskilt barnefaglig kompetanse, men slik kompetanse har i første rekke relevans i saker som berører barn.

• Noen nemndmedlemmer har særskilt religionskompetanse, men slik kompetanse har i første rekke betydning i saker som gjelder religionsfaglige spørsmål.

• Noen nemndmedlemmer har særskilt juridisk kompetanse, men dette er kompetanse som i utgangspunktet skal ivaretas av nemndleder, advokat og UNEs sekretariat, og rettsikkerheten i UNEs saksbehandling kan ikke baseres på om nemndmedlemmene i den enkelte sak tilfeldigvis har juridisk kompetanse eller ikke.

• Noen nemndmedlemmer har helsefaglig kompetanse, men slik kompetanse har i første rekke betydning i saker som involverer helsefaglige spørsmål.

Etter departementets vurdering må det både når det gjelder nemndmøter i sin alminnelighet, og når det gjelder stornemndmøter, tas utgangspunkt i følgende:

• Saksansvaret og ledelsen av nemndmøter er lagt til nemndledere som må være erfarne jurister.

• UNE er bemannet med et stort og meget kompetent faglig sekretariat, hvor det er rekruttert ansatte med ulik fagbakgrunn.

• Når saker tas opp til nemndmøtebehandling, gis det rett til flere timer ekstra med fritt rettsråd fra en advokat.

• Nemndmedlemmenes rolle er – på samme måte som når meddommere deltar i domstolene – å bringe et lekmannsskjønn inn i bevis- og skjønnsvurderinger, samt å skape den tillit som følger med at lekfolk involveres i saksprosessen.

Det er etter departementets vurdering ikke et praktisk eller hensiktsmessig alternativ å ha en rekrutteringsprosess til vervet som nemndmedlem hvor det oppstilles kriterier med krav til erfaringsbakgrunn mv., og hvor de organene som fremmer forslag til kandidater skal pålegges å foreta kontroll av kvalifikasjoner og ev. rangering av kandidater. Departementet viser i denne sammenheng til at det også under dagens ordning – hvor det ikke gjelder noen særskilte kvalifikasjonskrav mv. – har vært betydelige utfordringer med å få inn et tilstrekkelig antall forslag til kandidater til vervet som nemndmedlem.

Den type kvalifikasjonsvurdering som NOAS argumenterer for, forutsetter en helt annen innretning på nemndordningen enn i dag, hvor man har en ren «ekspertnemnd».

Departementet ser heller ikke at det er noen god ordning å engasjere særskilte «eksperter» til vervet som nemndmedlem i stornemnda spesielt. Stornemnda bør ha samme type personsammensetning som nemndmøtene ellers, med lekfolk som skal ivareta lekfolksskjønnet også i tilknytning til avgjørelser av prinsippspørsmål. Og på samme måte som når det gjelder nemndlederne, bør det for nemndmedlemmenes del rulleres på hvem som deltar. Departementet mener imidlertid at det bør oppstilles vilkår som sikrer at nemndmedlemmene som deltar i stornemnda har en viss erfaring fra tidligere utøvelse av vervet som nemndmedlem. Hvordan dette best skal sikres, bør overlates til UNE. Departementet vil derfor nøye seg med å forskriftsfeste at UNE skal fastsette rutiner om at de som velges ut har tidligere erfaring fra utøvelse av vervet som nemndmedlem.