2 EFTA-statenes frihandelsforhandlinger med Tyrkia

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA-statene og Tyrkia ble påbegynt i juni 2014 og ble i hovedsak avsluttet i november 2017. Avsluttende tekniske møter ble gjennomført våren 2018, der utestående spørsmål ble løst. Det ble i alt avholdt seks fulle forhandlingsrunder, samt en rekke møter og videokonferanser mellom eksperter. Norge opptrådte som talsperson for EFTA-statene.

Den bilaterale Landbruksprotokollen av 10. desember 1991 innebærer at Tyrkia gis ensidige konsesjoner for ubearbeidede landbruksvarer inn til Norge. Instrument om endring av Landbruksprotokollen innebærer at Landbruksprotokollen vil bli videreført under den nye frihandelsavtalen, med den endring at opprinnelsesreglene for ubearbeidede landbruksvarer inn til Norge harmoniseres med opprinnelsesreglene for øvrige varer under den nye frihandelsavtalen.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt talspersonansvaret for EFTA-statene i forhandlingene om handel med varer, veterinære og plantesanitære tiltak, handelstiltak og handelsfasilitering. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolldirektoratet

• Bestemmelsene om handel med landbruksvarer: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om veitransport: Samferdselsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justisdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt i mandat fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Handelen mellom EFTA-statene og Tyrkia

EFTA-statene har en samlet befolkning på i overkant av 13 millioner. Målt i handel med varer er EFTA-statene som samlet gruppe verdens niende største. EFTA-statene er dessuten en tung aktør i handelen med tjenester, og står for betydelige direkte investeringer utenlands. I 2017 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Tyrkia en verdi på om lag 8 mrd. euro. Vareeksporten fra EFTA-statene til Tyrkia bestod hovedsakelig av metaller, farmasøytiske produkter, klokker, maskiner og petroleumsprodukter, mens de viktigste importproduktene fra Tyrkia til EFTA-statene var kjøretøy, skip og klær.

2.3 Handelen mellom Norge og Tyrkia

Den samlede varehandelen med Tyrkia var i 2017 i underkant av 14 milliarder kroner, hvorav norsk eksport utgjorde i overkant av 5,9 milliarder kroner. De viktigste eksportproduktene var gass, sjømat, plastråstoff, maskiner og metaller. De viktigste importvarene fra Tyrkia er kjøretøy, maskiner, elektriske apparater, varer av metaller, samt frukt og nøtter.

2.4 Forholdet mellom Norge og Tyrkia

Norge har et normalt godt bilateralt forhold til Tyrkia. Diplomatiske relasjoner mellom Norge og Tyrkia ble opprettet i 1926, tre år etter grunnleggingen av republikken Tyrkia. Antallet tyrkere bosatt i Norge er om lag 22 000. Antall norske turister som besøker Tyrkia sank betraktelig etter kuppforsøket i 2016 og ulike terrorhandlinger, men har tatt seg opp igjen. Innovasjon Norge, som har vært representert i Istanbul siden 2008, besluttet å legge ned kontoret i juni 2017.

2.5 Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia

Tyrkias menneskerettighetssituasjon er bekymringsfull. I kjølvannet av kuppforsøket i juli 2016 har et stort antall av Gülen-nettverkets støttespillere og andre politiske rivaler blitt utsatt for arrestasjoner og midlertidig og varig utestengning fra arbeidsplassen.

Fetullah Gülen og hans tilhengere er anklaget for å stå bak kuppforsøket, og «FETÖ» (myndighetenes betegnelse på Fetullah Gülens organisasjon) er definert som en terrororganisasjon på linje med den kurdiske organisasjonen PKK, som er terrorlistet både i Tyrkia, EU og USA. Rettsstatlige prinsipper og rettssikkerhetsgarantier er under sterkt press. Under unntakstilstanden har flere enn 110 000 personer blitt suspendert fra sine stillinger, herunder tusenvis av dommere og andre offentlige tjenestemenn. Mer enn 50 000 sitter varetekstfengslet for antatt tilknytning til Gülen-nettverket. Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt bekymring for situasjonen, og tar situasjonen opp både direkte med tyrkiske myndigheter og i internasjonale organisasjoner som arbeider med menneskerettsspørsmål.

Unntakstilstanden ble opphevet i juli 2018. Det skaper forhåpninger om noen forbedringer i MR-situasjonen.

2.6 Den økonomiske og politiske utviklingen i Tyrkia

Tyrkia har i etterkrigstiden vært en del av det vestlige samarbeidet. Samarbeidet har imidlertid ikke alltid vært knirkefritt og til tider preget av tilbakeskritt og problemer. Tyrkia tok et konkret skritt mot vestlig samarbeid da de meldte seg inn i NATO i 1952. Likeså da landet åpnet medlemskapsforhandlinger med EU i 2005. Landet ligger på grensen mellom øst og vest og trekkes politisk i begge retninger. Tyrkia har en overveiende sunnimuslimsk befolkning og har lenge vært et sekulært demokrati i en region med mye uro.

Tyrkia står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer. Innenfor landets grenser har det de siste årene vært åpne kamper mellom myndighetene og den kurdiske organisasjonen PKK. I juli 2016 ble det gjennomført et kuppforsøk. Konfliktene i nabolandene Irak og Syria, og kampen mot Isil har vært utfordrende.

Tyrkia var lenge den hurtigst voksende økonomien i OECD og landet er med i G20. Tyrkia er viktig i et energiperspektiv, både fordi det skjer storstilt utbygging av energiinfrastruktur i landet, men også på grunn av den strategiske beliggenheten. Tyrkia er et stort marked i utvikling. For Tyrkia er det europeiske markedet det viktigste.

Tyrkias økonomi har i de senere år slitt med høy inflasjon, arbeidsledighet og historisk svak lire. Etter at kuppforsøket i 2016 satte bremser på økonomien, styrket den seg betydelig i 2017 takket være sterk finanspolitisk stimulans og gunstige eksterne forhold, men med stigende inflasjon som resultat og uten særlig reduksjon i den høye arbeidsledigheten. Utviklingen i 2018 var svært negativ, og sommeren 2018 falt liren dramatisk – også på grunn av Tyrkias bilaterale problemer med USA. Liren har falt kraftig mot euro og dollar, noe som har forverret inflasjonstendensene i den tyrkiske økonomien. IMF antar at inflasjonen vil forbli høy, samt at underskuddet i betalingsbalansen vil øke.

EU-medlemskap er fortsatt myndighetenes uttalte mål, selv om EU nå har lagt forhandlingene både om medlemskap og en modernisering av tollunionen mellom EU og Tyrkia på is.