6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia vil legge til rette for økt handel og investeringer mellom Norge og Tyrkia. Videreføring av den bilaterale Landbruksprotokollen mellom Norge og Tyrkia vil legge til rette for videreføring av betingelsene for import av ubearbeidede landbruksvarer fra Tyrkia til Norge under harmoniserte opprinnelsesregler.

Det vil ikke bli ikke provenytap som følge av tollkonsesjonene i frihandelsavtalen, fordi avtalen ikke medfører nevneverdige reduksjoner i tollsatser mellom Tyrkia og Norge sammenlignet med den tidligere frihandelsavtalen av 1991. Frihandelsavtalen har heller ikke andre budsjettmessige konsekvenser for Norge. De vanlige oppgaver i forbindelse med toll- og opprinnelsesrelaterte oppgaver og forberedelser til og gjennomføring av møter i Blandet komité og i underkomiteer, og da særlig Underkomiteen for tollsaker, er omtrent de samme som i den tidligere frihandelsavtalen fra 1991.

Frihandelsavtalen vil få positive konsekvenser for norske eksportører av varer idet den sørger for enklere tollprosedyrer og mer forutsigbare vilkår med hensyn til tekniske handelshindre og mattrygghetskrav.

Frihandelsavtalen gir bedre og mer forutsigbare vilkår for handelen med tjenester. Tyrkia har påtatt seg langt mer omfattende forpliktelser på dette området enn i WTO, og reduserer risikoen for at norske bedrifter blir diskriminert i Tyrkia, og for at norske tjenesteytere får dårligere behandling enn tjenesteytere fra andre land.

Avtalen krever ikke lovendring. Da frihandelsavtalen med tilhørende vedlegg må anses å være av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd.