4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i frihandelsavtalen

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia består av ti kapitler og 21 vedlegg (I–XXI). Vedleggene utgjør en integrert del av frihandelsavtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Avtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av frihandelsavtalen. EFTA-statene og Tyrkia ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige forbindelser mellom partene. Partene bekrefter sine forpliktelser til demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), bedrifters samfunnsansvar, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon. Både når det gjelder arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og bedrifters samfunnsansvar vises det til partenes internasjonale forpliktelser på disse områdene. Videre stadfester partene sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

4.2 Generelle bestemmelser

4.2.1 Artikkel 1.1 om formålet med frihandelsavtalen

Artikkel 1.1 fastslår at partene til frihandelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, samt tilknyttede avtaler om landbruksvarer, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier, respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, med siktemål om å bidra til velstand og en bærekraftig utvikling. Videre fastslås det at formålet med frihandelsavtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, forhindre og redusere tekniske handelshindringer og unødvendige veterinærkrav, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterialrett, utforske gjensidig åpning av markedet for offentlige anskaffelser, fremme konkurranse, utvikle internasjonal handel slik at det fremmer bærekraftig utvikling og sikre at dette formålet er integrert i handelssamkvemmet, styrke økonomisk samarbeid og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

4.2.2 Artikkel 1.2 om geografisk virkeområde

Artikkel 1.2 fastslår avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak for handel med varer.

4.2.3 Artikkel 1.3 om handelssamkvem og økonomisk samkvem regulert av denne avtale

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Tyrkia på den andre, men ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

4.2.4 Artikkel 1.4 om forholdet til andre internasjonale avtaler

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som partene er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av frihandelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner.

4.2.5 Artikkel 1.5 om oppfyllelse av forpliktelser

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle avtalens forpliktelser, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

4.2.6 Artikkel 1.6 om åpenhet

Artikkel 1.6 omhandler åpenhet, og viser til at partene skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av avtalen. Partene forplikter seg til omgående å besvare spørsmål og ved forespørsel utlevere informasjon om slikt regelverk, med forbehold om informasjon som er fortrolig under partenes nasjonale lovverk.

4.3 Handel med varer

4.3.1 Artikkel 2.1 om virkeområde

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet dekker handel med industrivarer, bearbeidede landbruksvarer samt fisk og marine produkter, som beskrevet i vedleggene II–IV.

4.3.2 Artikkel 2.2 om handel med basislandbruksvarer

Artikkel 2.2 viser til at Tyrkia og hver EFTA-stat har inngått avtaler om handel med basislandbruksvarer på bilateral basis og at disse avtalene er del av frihandelsområdet.

4.3.3 Artikkel 2.3 om opprinnelsesregler og metoder for administrativt samarbeid

Artikkel 2.3 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler reguleres i vedlegg I. I dette vedlegget fastslås det at opprinnelsesreglene skal reguleres av Konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet (PEM).

4.3.4 Artikkel 2.4 om importavgifter

Artikkel 2.4 omhandler eliminering av importtoll. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all toll for opprinnelsesvarer som er dekket av artikkel 2.1. Videre kan ingen av partene introdusere nye tollsatser overfor hverandre.

4.3.5 Artikkel 2.5 om eksportavgift

Artikkel 2.5 omhandler eliminering av eksporttoll. Når avtalen trer i kraft skal partene eliminere all eksporttoll. Videre skal partene ikke introdusere nye eksportavgifter overfor hverandre.

4.3.6 Artikkel 2.6 om fastsettelse av tollverdi

Artikkel 2.6 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (beregning av tollverdi) og Del I i avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994 kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.7 Artikkel 2.7 om kvantitative restriksjoner

Artikkel 2.7 fastslår at første ledd av artikkel XI i GATT 1994 (kvantitative restriksjoner) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Dette innebærer at partene forplikter seg til å eliminere kvantitative restriksjoner.

4.3.8 Artikkel 2.8 om gebyrer og formaliteter

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (gebyrer og formaliteter) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.9 Artikkel 2.9 om intern beskatning og regulering

Artikkel 2.10 fastslår at artikkel III i GATT 1994 (intern beskatning) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.10 Artikkel 2.10 om betalinger

Artikkel 2.10 fastslår at betalinger og overføringer mellom partene i handelen skal skje uten hindringer, med mindre annet er fastsatt i artikkel 2.22.

4.3.11 Artikkel 2.11 om veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 2.11 fastslår at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Artikkelen fastsetter at partene skal utveksle informasjon om kontaktpunkter. En part som mener at en annen avtalepart har truffet tiltak som kan medføre handelshindringer, kan be om konsultasjoner. Slike konsultasjoner skal finne sted uten unødig opphold, særlig der saken gjelder bedervelige varer. Dersom konsultasjonene finner sted utenfor Blandet komité, skal komiteen informeres. Konsultasjonene kan skje på enhver avtalt måte.

Etter forslag fra en part, skal partene i fellesskap gjennomgå artikkelen med sikte på å gi hverandre slik behandling som de gir EU.

4.3.12 Artikkel 2.12 om tekniske forskrifter

Artikkel 2.12 fastslår at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår partenes plikt til å konsultere når en part anser at en annen part har innført eller vurderer et tiltak som ikke er i tråd med TBT-avtalen. Videre skal partene utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre. Artikkelen viser videre til de forpliktelser som partene har påtatt seg om gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger i vedlegg V.

Vedlegg V innebærer at resultatene av samsvarsvurdering for en vare gjort av et samsvarsvurderingsorgan i Norge utpekt i henhold til EØS-regelverket, også aksepteres av Tyrkia. Norge skal tilsvarende akseptere resultatene av samsvarsvurderinger gjort av samsvarsvurderingsorganer i Tyrkia utpekt etter avtalen om tollunion mellom EU og Tyrkia.

4.3.13 Artikkel 2.13 om handelsfasilitering

Artikkel 2.13 viser de regler om handelsfasilitering som er fastsatt i vedlegg VI.

4.3.14 Artikkel 2.14 om gjensidig administrativ bistand i tollsaker

Artikkel 2.14 viser de regler om gjensidig bistand i tollsaker som er fastsatt i vedlegg VII.

4.3.15 Artikkel 2.15 om underkomité for tollsaker

Artikkel 2.15 fastslår at det opprettes en underkomité for tollsaker, med et mandat som følger av vedlegg VIII.

4.3.16 Artikkel 2.16 om statlige handelsforetak

Artikkel 2.16 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (statlige handelsforetak) og avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.17 Artikkel 2.17 om subsidier og utjevningstiltak

Artikkel 2.17 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser om subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser, skal den skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse og sette av 45 dager til konsultasjoner med sikte på å finne en omforent løsning.

4.3.18 Artikkel 2.18 om antidumping

Artikkel 2.18 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser om antidumpingtiltak skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med mindre annet er bestemt i frihandelsavtalen. Videre at partene skal tilstrebe å ikke iverksette antidumpingprosedyrer mot hverandre i medhold av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping. Dersom en part mottar søknad fra sin hjemmeindustri om å iverksette en undersøkelse, skal parten skriftlig notifisere parten som anklages for dumping før undersøkelser iverksettes. Dersom en part beslutter å pålegge antidumpingsavgifter oppfordres den til ikke å anvende hele dumpingmarginen som grunnlag for tiltaket, men kun en antidumpingavgift som er tilstrekkelig for å hindre skade på hjemmeindustrien.

4.3.19 Artikkel 2.19 om globale beskyttelsestiltak

Artikkel 2.19 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Dersom en part starter undersøkelser om slike beskyttelsestiltak, skal den informere avtaleparter som er gjenstand for undersøkelsene og gi rimelig anledning til konsultasjoner.

4.3.20 Artikkel 2.20 om generelle unntak

Artikkel 2.20 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (generelle unntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.21 Artikkel 2.21 om sikkerhetsunntak

Artikkel 2.21 fastslår artikkel XXI i GATT 1994 (sikkerhetsunntak) kommer til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen.

4.3.22 Artikkel 2.22 om betalingsbalansen

Artikkel 2.22 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne i tråd med vilkårene i GATT 1994 kan iverksette handelsbegrensninger. Slike tiltak skal være tidsbegrensede og ikke-diskriminerende, og ikke være mer omfattende enn nødvendige.

4.4 Handel med tjenester

4.4.1 Artikkel 3.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 3.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår videre at kapitlet ikke skaper forpliktelser for partene med hensyn til lufttransporttjenester utover hva som følger av avsnitt 3 i GATS-vedlegget om lufttransporttjenester, samt at definisjoner i avsnitt 6 i GATS-vedlegget innlemmes i og gjøres til en del avtalen.

Artikkelen slår videre fast at artiklene om bestevilkårsbehandling (MFN), markedsadgang og nasjonal behandling ikke får virkning for lovgivning som regulerer offentlige anskaffelser av tjenester.

4.4.2 Artikkel 3.2 om definisjoner

Artikkel 3.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

4.4.3 Artikkel 3.3 om bestevilkårsbehandling

Artikkel 3.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg IX, til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår gitt av en part på grunnlag av andre frihandelsavtaler som er notifisert i henhold til GATS artikkel V (økonomisk integrasjon) eller artikkel V bis (arbeidsmarkedsintegrasjonsavtaler). Men ved inngåelse av en ny slik avtale med en tredjepart, skal den part som har inngått avtalen gi den andre part anledning til å forhandle om å inkorporere tilsvarende forpliktelser i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår videre at partenes plikter og rettigheter når det gjelder fordeler som gis til naboland, reguleres av avsnitt 3 av artikkel II i GATS, og innlemmer og gjør denne til en del av kapitlet.

4.4.4 Artikkel 3.4 om markedsadgang

Artikkel 3.4 forplikter partene til å tilby hverandres tjenester og tjenesteytere markedsadgang i tråd med vedlegg XII.

4.4.5 Artikkel 3.5 om nasjonal behandling

Artikkel 3.5 forplikter partene til å tilby hverandres tjenester og tjenesteytere nasjonal behandling i tråd med vedlegg XII.

4.4.6 Artikkel 3.6 om tilleggsforpliktelser

Artikkel 3.6 fastslår at partene kan forhandle om tilleggsforpliktelser som verken er markedsadgang eller nasjonal behandling. Også slike tilleggsforpliktelser skal føres inn i vedlegg XII.

4.4.7 Artikkel 3.7 om innenlandsk regulering

Artikkel 3.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og -prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

4.4.8 Artikkel 3.8 om godkjenning

Artikkel 3.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjenning av utdanning, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til frihandelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII avsnitt 3.

4.4.9 Artikkel 3.9 om bevegelighet for fysiske personer

Artikkel 3.9 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis.

4.4.10 Artikkel 3.10 om åpenhet

Artikkel 3.10 pålegger partene å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester.

4.4.11 Artikkel 3.11 om monopoler og tjenesteytere som har enerett

Artikkel 3.11 pålegger partene å sikre at en tjenesteyter som har monopol ikke handler i strid med partenes forpliktelser om bestevilkårsbehandling og forpliktelsene som følger av vedlegg XII. Artikkelen pålegger partene å sikre at en monopolist som skal tilby en tjeneste utenfor monopolmarkedet, ikke misbruker sin posisjon som monopolist på en måte som er i strid med partenes forpliktelser i vedlegg XII.

4.4.12 Artikkel 3.12 om forretningsmetoder

Artikkel 3.12 bekrefter at det kan finnes andre former for forretningsskikk enn de som omtales i artikkel 3.11, som kan hindre konkurranse. Partene forplikter seg til å godta konsultasjoner med sikte på å fjerne uønskede former for konkurransehindrende forretningsskikk.

4.4.13 Artikkel 3.13 om betalinger og overføringer

Artikkel 3.13 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 3.14, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Ingenting i dette kapitlet skal innvirke på partenes rettigheter og plikter under avtalen som regulerer det Internasjonale pengefondet (IMF).

4.4.14 Artikkel 3.14 om restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen

Artikkel 3.14 pålegger partene å etterstrebe å unngå innføring av restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Dette gjelder ikke restriksjoner gjennomført eller videreført i medhold av GATS artikkel XII. Parter skal notifiseres ved restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen.

4.4.15 Artikkel 3.15 om subsidier

Artikkel 3.15 fastslår at dersom en av partene mener seg negativt påvirket av subsidie i en annen part, kan den anmode om konsultasjoner. Partene skal vurdere bestemmelser som det oppnås enighet om under artikkel XV i GATS med tanke på å innta disse i kapitlet.

4.4.16 Artikkel 3.16 om generelle unntak

Artikkel 3.16 stadfester at kapitlet ikke forhindrer parter fra å treffe nødvendige tiltak til beskyttelse av offentlig moral og menneskers, dyrs og planters liv og helse, samt gjennomføring av regelverk som er i overensstemmelse med kapitlet og skatteregelverk.

4.4.17 Artikkel 3.17 om sikkerhetsunntak

Artikkel 3.17 stadfester at ingenting i kapitlet skal innebære at en part må gi informasjon som vil være i strid med sine sikkerhetsinteresser, hindre en part i å treffe nødvendige tiltak for å beskytte sikkerhetsinteresser eller tiltak i henhold til partens forpliktelser under FN.

4.4.18 Artikkel 3.18 om bindingslister over spesifikke forpliktelser

Artikkel 3.18 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 3.4 (markedsadgang), 3.5 (nasjonal behandling) og 3.6 (tilleggsforpliktelser), fremgår av vedlegg XII (bindingsliste).

4.4.19 Artikkel 3.19 om endring av bindingslister

Artikkel 3.19 fastslår at partene etter en parts skriftlige forespørsel innen tre måneder skal holde konsultasjoner for vurdering av endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse med sikte på å oppnå et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 8.1 (Blandet komité) og artikkel 10.1 (Endringer) får anvendelse på endring av bindingslister.

4.4.20 Artikkel 3.20 om gjennomgang

Artikkel 3.20 forplikter partene til jevnlig å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest innen fem år etter avtalens ikrafttredelse.

4.4.21 Artikkel 3.21 om vedlegg

Artikkel 3.21 fastslår at vedleggene IX (unntak fra bestevilkårsbehandling), X (anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner), XI (personbevegelser), XII (konsesjonslister), XIII (elektronisk handel), XIV (telekommunikasjonstjenester), XV (samproduksjon), XVI (finansielle tjenester), XVII (helsetjenester – bilateralt vedlegg mellom Sveits og Tyrkia), XVIII (turisme- og reisetjenester), XIX (internasjonal veitransport og logistikktjenester) utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.5 Vern av immaterialrett

4.5.1 Artikkel 4 om immaterialrettslig vern

Artikkel 4 forplikter partene til effektiv og ikke-diskriminerende beskyttelse og håndheving av immaterialrett i samsvar med artikkelen selv, vedlegg XX og de internasjonale avtaler som det er vist til i vedlegget. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling (MFN), med de unntak som WTO-avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i vedlegg XX fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige typer immaterialrett. Partene er enige om, på oppfordring fra en part i Blandet komité, å vurdere muligheten for å videreutvikle partenes forpliktelser i dette kapitlet og vedlegg XX.

4.6 Offentlige anskaffelser

4.6.1 Artikkel 5 om offentlige anskaffelser

Artikkel 5 fastslår at partene skal styrke hverandres forståelse av sine respektive regelverk om offentlige anskaffelser. Videre skal partene offentliggjøre sitt regelverk for offentlige anskaffelser og gjøre tilgjengelig administrative beslutninger og internasjonale avtaler som kan påvirke deres markedet for offentlige anskaffelser.

Partene skal gjennomgå artikkelen om offentlige anskaffelser i Blandet komité innen tre år etter at frihandelsavtalen trer i kraft, i lys av utvikling i internasjonale relasjoner, eksempelvis i WTO og i andre frihandelsavtaler, vurdere mulighetene for å styrke samarbeidet under frihandelsavtalen.

4.7 Konkurranse

4.7.1 Artikkel 6.1 om konkurranseregler for foretak

Artikkel 6.1 fastslår at konkurransebegrensende adferd vil være uforenlig med avtalens funksjon i den utstrekning den kan påvirke handelen mellom avtalepartene. Konkurransebegrensende adferd defineres som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller redusere konkurransen, (b) utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling som forhindrer eller begrenser konkurranse og (c) selskapssammenslutninger som regnes som konkurransebegrensende i henhold til nasjonale reguleringer. Med foretak regnes også offentlige foretak og foretak som av partene er gitt særlige eller eksklusive rettigheter, med mindre konkurranse forhindrer deres utførelse av de offentlige oppgavene de er tillagt.

Artikkelen understreker at bestemmelsene i kapitlet ikke pålegger noen direkte forpliktelser for foretak.

4.7.2 Artikkel 6.2 om samarbeid og konsultasjoner

Artikkel 6.2 bekrefter at partene vektlegger samarbeid og koordinering mellom sine respektive konkurransemyndigheter for å styrke gjennomføringen av konkurranselovgivning og formålene i frihandelsavtalen. Artikkelen fastslår videre at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd i strid med denne avtale, med mål om å eliminere de uheldige effektene for handel. Samarbeid kan inkludere informasjonsutveksling. Ingen part pålegges å utgi informasjon som er konfidensiell i henhold sin nasjonale lovgivning.

Dersom en part vurderer at en gitt praksis påvirker handel pga. forhold nevnt i artikkel 6.1, kan den be om konsultasjoner i Blandet komité. Dersom parten saken gjelder ikke får avslutning på forholdet innen den fristen Blandet komité setter eller etter 60 dager etter saken ble fremmet for Blandet komité, kan den klagende part treffe nødvendige tiltak for å håndtere problemene som praksisen har skapt. Med unntak av det som er bestemt om konsultasjoner, har partene ikke anledning til å prøve saker regulert i konkurransekapitelet under frihandelsavtalens kapittel 9 (tvisteløsning).

4.8 Handel og bærekraftig utvikling

4.8.1 Artikkel 7.1 om kontekst og formål

Artikkel 7.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Artikkelen forplikter partene til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

4.8.2 Artikkel 7.2 om virkeområde

Artikkel 7.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak avtalepartene opprettholder eller innfører som berører handels- og investeringsaspekter av miljø- og arbeidslivsspørsmål. Referansen til arbeid i kapitlet inkluderer temaer berørt i ILOs agenda for anstendig arbeid.

4.8.3 Artikkel 7.3 om rett til regulering og vernenivå

Artikkel 7.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar til og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i artikkel 7.5 og 7.6, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig, teknisk og annen informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter som innvirker på handel og investeringer.

4.8.4 Artikkel 7.4 om opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving av lover, forskrifter og standarder

Artikkel 7.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv og til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse, med det formål om å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium, eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

4.8.5 Artikkel 7.5 om internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

Artikkel 7.5 stadfester at partene bekrefter sine forpliktelser til effektivt å fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap. Artikkelen stadfester at brudd eller anvendelse av grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke er legitime komparative fortrinn.

4.8.6 Artikkel 7.6 om multilaterale miljøavtaler og miljøprinsipper

Artikkel 7.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til effektivt å gjennomføre og etterleve multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart i, samt sin etterlevelse av prinsipper som det refereres til i artikkel 7.1.

4.8.7 Artikkel 7.7 om fremme av handel og investeringer som er gunstige for en bærekraftig utvikling

Artikkel 7.7 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling. Artikkelen fastslår videre partenes enighet om å utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

4.8.8 Artikkel 7.8 om samarbeid i internasjonale fora

Artikkel 7.8 fastslår at partene skal etterstrebe å styrke samarbeid hva gjelder handel og bærekraftig utvikling i relevante internasjonale fora der de deltar.

4.8.9 Artikkel 7.9 om gjennomføring og konsultasjoner

Artikkel 7.9 fastslår at partene skal opprette kontaktpunkter og at partene gjennom disse kontaktpunktene kan be om konsultasjoner i Blandet komité om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Artikkelen fastslår videre at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet.

4.8.10 Artikkel 7.10 om gjennomgang

Artikkel 7.10 fastslår at partene gjennom Blandet komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.9 Institusjonelle bestemmelser

4.9.1 Artikkel 8.1 om Den blandede komité

Artikkel 8.1 etablerer Blandet komité, bestående av representanter fra alle partene. Blandet komité har til oppgave å administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det. Den kan vedta å endre nærmere angitte vedlegg og tillegg til avtalen.

4.9.2 Artikkel 8.2 om kontaktpunkter

Artikkel 8.2 nedfeller at Økonomiministeriet skal være kontaktpunkt for Tyrkia og at EFTA-sekretariatet skal være kontaktpunkt for EFTA-statene.

4.10 Tvisteløsning

4.10.1 Artikkel 9.1 om virkeområde og dekningsomfang

Artikkel 9.1 fastslår at dette kapitlet skal gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Artikkelen fastslår videre at i tvister som oppstår både under denne avtalen og WTO-avtalen, så kan klager velge hvilket forum tvisten skal løses i. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

4.10.2 Artikkel 9.2 om velvillig mellomkomst, forlik og megling

Artikkel 9.2 fastslår at partene ved enighet kan benytte vennskapelig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter under videre tvisteløsningsprosedyrer.

4.10.3 Artikkel 9.3 om konsultasjoner

Artikkel 9.3 etablerer prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av frihandelsavtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. De øvrige partene skal motta en skriftlig notifikasjon.

Konsultasjoner skal finne sted i Blandet komité, med mindre partene blir enige om noe annet. Konsultasjoner skal begynne innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen blir mottatt, men for hastesaker settes en kortere frist på 15 dager. Dersom konsultasjoner ikke er avholdt innen disse tidsfristene eller dersom den part som mottok konsultasjonsanmodningen ikke har svart innen ti dager, kan den part som anmodet om konsultasjoner anmode om opprettelsen av et voldgiftspanel i henhold til art. 9.4. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i videre tvisteløsningsprosedyrer. De øvrige partene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

4.10.4 Artikkel 9.4 om opprettelse av et voldgiftspanel

Artikkel 9.4 fastslår at den klagende part kan be om at det opprettes et voldgiftspanel dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen om voldgift skal være skriftlig, og identifisere tiltaket det gjelder samt gi en kort oversikt over det rettslige og faktiske grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Voldgiftpanelet skal bestå av tre medlemmer. Partene oppnevner ett medlem hver. De to medlemmene oppnevner det tredje medlemmet innen 30 dager etter at innklagede part har oppnevnt sitt medlem. Partene skal deretter godkjenne det tredje medlemmet til voldgiftpanelet innen syv dager etter oppnevnelsen. Det tredje medlemmet opptrer som voldgiftspanelets talsmann dersom vedkommende blir godkjent. Dersom partene til saken ikke lykkes med oppnevning av medlemmer til voldgiftspanelet, kan en part i saken be generalsekretæren til Den faste voldgiftsdomstolen i Haag utnevne de medlemmer som mangler.

Artikkelen fastsetter videre prosedyrene for tilfeller der det reises spørsmål til panelets upartiskhet og tilfeller der generalsekretæren er borger i en av statene til voldgiftssaken.

Artikkelen gir en avtalepart som ikke er part i tvistesaken rett til å inngi skriftlige og muntlige innlegg til voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg fra partene og delta på høringer.

4.10.5 Artikkel 9.5 om voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 9.5 fastslår prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisteløsningssaken blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags voldgiftsregler fra 2012, med de nødvendige endringer. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Høringene for voldgiftspanelet er lukkede for allmennheten, med mindre partene blir enige om noe annet. Voldgiftspanelet skal fatte sine beslutninger ved flertallsvedtak.

4.10.6 Artikkel 9.6 om utsettelse av voldgiftspanelets forhandlinger

Artikkel 9.6 fastsetter regler for utsettelse og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

4.10.7 Artikkel 9.7 om voldgiftspanelets rapporter

Artikkel 9.7 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en innledende rapport som tvistepartene gis adgang til å kommentere og en endelig rapport, og angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Etter å ha blitt oversendt partene til tvisten skal den endelige rapporten offentliggjøres, med mindre partene blir enige om noe annet. Enhver kjennelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

4.10.8 Artikkel 9.8 om gjennomføring av panelets sluttrapport

Artikkel 9.8 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

4.10.9 Artikkel 9.9 om kompensasjon og oppheving av fordeler

Artikkel 9.9 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår.

Voldgiftspanelet skal ved forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

4.10.10 Artikkel 9.10 om øvrige bestemmelser

Artikkel 9.10 fastslår at voldgiftspanelet det refereres til i artikkel 9.8. og 9.9 skal bestå av de samme medlemmene som utstedte den endelige rapporten, der dette er mulig. Det fastsettes også ytterligere regler for hvordan panelet skal forholde seg til tidsfristene angitt i tvisteløsningskapitlet.

4.11 Avsluttende bestemmelser

4.11.1 Artikkel 10.1 om endringer

Artikkel 10.1 fastslår at partene kan fremme forslag om endringer av avtalen til Blandet komité, som kommer med anbefalinger av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringene trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Tyrkia og minst én av EFTA-statene har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter.

4.11.2 Artikkel 10.2 om vedlegg og tillegg

Artikkel 10.2 fastslår at vedleggene til avtalen og deres vedlegg og tillegg er en integrert del av avtalen.

4.11.3 Artikkel 10.3 om tiltredelse

Artikkel 10.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen på vilkår besluttet mellom den tiltredende staten og partene i frihandelsavtalen, forutsatt at Blandet komité godtar statens tiltredelse.

4.11.4 Artikkel 10.4 om oppsigelse og opphør

Artikkel 10.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Tyrkia eller alle EFTA-statene sier opp avtalen.

4.11.5 Artikkel 10.5 om ikrafttredelse

Artikkel 10.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at Tyrkia og minst én EFTA-stat har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat trer avtalen i kraft på den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen.

Fra ikrafttredelse mellom en EFTA-stat og Tyrkia vil denne avtalen erstatte Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Tyrkia undertegnet 10. desember 1991 mellom de parter avtalen trer i kraft for.

4.11.6 Artikkel 10.6 om depositar

Artikkel 10.6 fastslår at Norge skal være depositar for avtalen.

4.12 Vedleggene til frihandelsavtalen

Avtalen inneholder 21 vedlegg (vedlegg I–XXI) som er en integrert del av frihandelsavtalen.

Vedlegg I inneholder opprinnelsesreglene.

Vedlegg II inneholder liste over varer som ikke er inkludert i frihandelsavtalen.

Vedlegg III inneholder liste over bearbeidede jordbruksvarer.

Vedlegg IV inneholder liste over fisk og marine produkter.

Vedlegg V omhandler gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger av utpekte kontrollorgan.

Vedlegg VI omhandler partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering.

Vedlegg VII omhandler bestemmelser om tollsamarbeid.

Vedlegg VIII omhandler mandatet til underkomiteen for varer.

Vedlegg IX inneholder unntak fra MFN-forpliktelser på tjenester.

Vedlegg X inneholder bestemmelser om anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner.

Vedlegg XI inneholder bestemmelser om personbevegelser.

Vedlegg XII inneholder konsesjonslister for tjenester.

Vedlegg XIII inneholder bestemmelser om elektronisk handel.

Vedlegg XIV inneholder bestemmelser om telekommunikasjonstjenester.

Vedlegg XV inneholder bestemmelser om samproduksjon.

Vedlegg XVI inneholder bestemmelser om finansielle tjenester.

Vedlegg XVII inneholder bestemmelser om helsetjenester som gjelder bilateralt mellom Sveits og Tyrkia.

Vedlegg XVIII inneholder bestemmelser om turisme- og reisetjenester.

Vedlegg XIX inneholder bestemmelser om internasjonal veitransport og logistikktjenester.

Vedlegg XX inneholder bestemmelser om immaterielle rettigheter.

Vedlegg XXI inneholder prosedyreregler for Blandet komité.