4 Forslaget i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at vurderingene av de ulike alternativene i dagens regelverk når det gjelder å fatte et tilleggsvedtak om bortvisning er tidkrevende, og at en forenkling vil effektivisere saksbehandlingen i asylsaken. Særlig behandlingen av Dublin-saker (saker behandlet iht. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013 av 26. juni 2013 om fastsettelse av kriterier og ordninger for å avgjøre hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse inngitt i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs) kompliseres på grunn av de eksisterende reglene om bortvisning.

Departementet foreslo derfor én felles bortvisningshjemmel i et nytt ledd i utlendingsloven § 17 for alle saker hvor en utlending har fått avslag på søknad om beskyttelse etter § 28 eller opphold på humanitært grunnlag etter § 38. Det ble videre foreslått at det etter den nye bestemmelsen «skal» fattes vedtak om bortvisning. Dette samsvarer med dagens ordlyd i utlendingsforskriften § 5-3, i motsetning til hjemmelen for bortvisning i lovens § 17 hvor det står «kan». Dagens § 5-3 i forskriften ble i høringsnotatet foreslått opphevet og erstattet med den nye foreslåtte bestemmelsen i lovens § 17.

Et tilleggsvedtak om bortvisning skal i henhold til den foreslåtte bestemmelsen kunne fattes uavhengig av dagens kriterier om hvilke dokumenter søker har fremlagt og antatt lengde på oppholdet før iverksetting av vedtak om avslag på søknad om beskyttelse. Departementet viste i høringsnotatet til at endringen vil kunne medføre at flere personer enn i dag vil få et bortvisningsvedtak samtidig med at de får avslag på søknad om beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Det ble imidlertid understreket at selve behandlingen av søknaden om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag ikke vil bli påvirket av endringen, da det kun vil gjelde tilleggsvedtaket om bortvisning.

Som følge av endringen i § 17, og at forskriftens § 5-3 bortfaller, ble det også foreslått en endring i lovens § 94 slik at adgangen til å arbeide for asylsøkere mens søknaden er til behandling opprettholdes. Departementet foreslo at oppholdstiden i § 94 første ledd bokstav c settes til seks måneder. Det betyr at det kan gis midlertid arbeidstillatelse til asylsøkere dersom det ikke er sannsynlig at et eventuelt bortvisningsvedtak vil kunne effektueres før utlendingen har oppholdt seg i Norge i seks måneder.

Departementet presiserte i høringsnotatet at forslaget ikke var ment å endre praksis knyttet til utvisning, forhåndsvarsel om utvisning, eller når det kan unntas fra utreisefrist. Det var heller ikke meningen å endre regelverket knyttet til transportøransvaret eller praksis vedrørende grensekontroll.