5 Høringsinstansenes syn

Amnesty International, Advokatforeningen, NOAS, NHO Luftfart, Barne- og likestillingsdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Politidirektoratet støtter i hovedsak forslaget. Mira-senteret og SEIF er i hovedsak kritiske til forslaget.

Utlendingsdirektoratet viser i sitt innspill til at endringen har som formål å forenkle og effektivisere saksbehandlingen i saker om beskyttelse, men uten at dette får betydning for den vurdering som skal gjøres i selve beskyttelsessaken. Utlendingsnemnda mener også at det er et klart behov for forenkling og effektivisering av disse reglene, og viser til at dagens regelverket er vanskelig tilgjengelig og tidkrevende å vurdere.

Når det gjelder valget av ordlyd i forslaget til ny § 17 første ledd bokstav m viser Mira-senteret til at forslaget fremstår som nok en endring som skal gjøre det lettere for norske myndigheter å avslå søknader om beskyttelse i Norge. Mira-senteret er kritiske til at det foreslås å endre ordlyden i bortvisningsbestemmelsen fra en «kan» til en «skal»-bestemmelse. SEIF mener at det mangler samsvar mellom det anførte behovet for regelendring og den faktiske foreslåtte regelendringen. SEIF stiller videre spørsmål ved hvordan endringen vil slå ut for personer som har fremmet søknad om opphold på annet grunnlag før de har fått endelig avslag på søknaden sin om asyl, f. eks. asylsøkere som også kan kvalifisere til familiegjenforening eller andre typer tillatelser.

Politidirektoratet har forelagt forslaget for Politiets utlendingsenhet (PU) og alle politidistriktene. Politidirektoratet, inkludert de øvrige politidistriktene støtter forslaget, og er også enige i at hjemmelen bør være en «skal»-bestemmelse. Politidirektoratet viser til at det vil være en betydelig gruppe av asylsøkere med endelig avslag som likevel har fortsatt oppholdsgrunnlag, for eksempel gjennom familiegjenforening eller «sur place»-flyktninger som er i riket med midlertidig oppholdstillatelse når endringen som utløser det påberopte beskyttelsesbehovet inntrer. Advokatforeningen støtter forslagets intensjon og ser forenkling av saksbehandling som et viktig formål. Advokatforeningen mener imidlertid at ordlyden i den nye bestemmelsen bør være at utlendingen også i disse tilfellene «kan» bortvises. Advokatforeningen mener derfor at det lovteknisk vil være enklest å overlate vurderingen til et forvaltningsskjønn og i forarbeidene, eventuelt i instruks, instruere forvaltningen om at bortvisning skal skje om ikke utlendingen har lovlig eller tålt opphold på annet grunnlag.

Utlendingsnemnda ønsker også at regelverket fortsatt skal gi samme rom for fleksibilitet som nå i måten «forlat»-plikten registreres på, særlig med tanke på at det kan være utlendinger som fortsatt har et oppholdsgrunnlag i riket selv om de får avslag på søknad om beskyttelse. Hvis den foreslåtte endringen innebærer at Utlendingsnemnda må etterspørre informasjon om alternative oppholdsgrunnlag forut for vedtak, eventuelt fatte etterfølgende vedtak når andre grunnlag er avklart, vil saksbehandlingen bli mindre effektiv enn i dag.

Barne- og likestillingsdepartementet forstår forslaget slik at enslige mindreårige asylsøkere ikke vil omfattes av endringen, men fordi det foreslås at det «skal» bortvises oppfordres det til at virkningen for denne gruppen asylsøkere synliggjøres i proposisjonsteksten.

Når det gjelder høringsnotatets forslag til endringen i lovens § 94 støtter Amnesty International forslaget om tilleggsvedtak om bortvisning, og er positive til en endring i utlendingsloven § 94 som hindrer at alle asylsøkere fratas retten til midlertidig arbeidstillatelse når søknaden om opphold behandles. Amnesty er imidlertid uenige i at oppholdstiden settes til seks måneder i stedet for tre måneder. Amnesty kan ikke se at det gis noen redegjørelse i høringsnotatet for de bakenforliggende hensyn som tilsier en økning av oppholdstidskravet til seks måneder, og mener at perioden en asylsøker nektes mulighet til å ta seg arbeid bør begrenses. Mira-senteret er kritiske til forslaget om å oppheve utlendingsforskriften § 5-3 som vil innskrenke mulighetene til å ta arbeid under asylsaksbehandlingen. NOAS ber departementet utrede en løsning som ikke vil innebære en innskrenkning av asylsøkeres rett til arbeid mens en søknad om beskyttelse er til behandling. NOAS er bekymret for at dersom fristen settes til seks måneder, så vil dette kunne omfatte en større gruppe asylsøkere enn forventet siden lave asylankomster innebærer kortere saksbehandlingstid. NOAS mener dette vil hemme integreringen til de som får opphold i Norge. Juss-Buss har i sitt høringssvar stilt seg bak NOAS sitt innspill.

Transportøransvaret blir også omtalt i høringsnotatet, og NHO Luftfart viser i sitt innspill til at dagens regelverk om transportøransvaret går for langt i å pålegge flyselskapene kostnader. NHO Luftfart mener dette er utgifter som egentlig bør dekkes av myndighetene, og også går langt utover hva som med rimelighet bør ligge under det objektive ansvaret som flyselskapene som transportør har.

SEIF viser til at det er fritt rettsråd i bortvisningssaker, uten at det er bemerkninger i høringsnotatet om at dette skal fjernes. Forslaget vil dermed kunne medføre en økning i antall klager som må behandles hvilket er kostbart for forvaltningen, og samtidig innebære en økning i utgiftene til rettshjelp. SEIF har vanskelig for å se hvordan dette skal være økonomisk. SEIF anbefaler på det sterkeste at forslaget ikke iverksettes.

Utlendingsnemnda peker på forslagets betydning for utlendingsloven § 90. Iverksetting av vedtak om bortvisning reguleres av § 90 første ledd, noe Utlendingsnemnda tolker dithen at utlendinger som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse ikke lenger vil få fastsatt en frist for utreise siden de nå vil få et samtidig bortvisningsvedtak. Utlendingsnemnda antar at dette ikke er en tilsiktet følge av forslaget. Utlendingsnemnda mener også at departementet bør vurdere å plassere den nye bortvisningshjemmelen som et nytt første ledd i utlendingsloven § 17, i stedet for nytt annet ledd da dette vil fremstå som en bedre lovteknisk løsning. De har i tillegg innspill til den nye regelens forhold til dagens § 17 annet ledd som fastsetter at en utlending som er født i riket og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her ikke kan bortvises. Det samme gjelder utlendinger med midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, og nordiske borgere bosatt i riket. Dette vil kunne få betydning for behandlingen av barnefamilier som søker beskyttelse, og som får barn her i løpet av saksbehandlingen av søknaden.