5 EØS-komiteens beslutning
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 6/2022 av 4. februar 2022 ble vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), kapittel XXV (Tobakk), til EØS-avtalen endret.
Beslutningen inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen vises det til EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen ved beslutning i EØS-komiteen. Videre viser fortalen til særlige tilpasninger for Norge knyttet til tobakk til bruk i munnen (snus).
Beslutningens artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalens vedlegg II kapittel XXV nr. 3 (europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF) skal erstattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU av 3. april 2014 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer og relaterte produkter og om oppheving av direktiv 2001/37/EF, endret ved delegert kommisjonsdirektiv 2014/109/EU av 10. oktober 2014.
Videre fastsetter artikkel 1 at direktivets bestemmelser for denne avtales formål skal gjelde med følgende tilpasninger:
I artikkel 5 nr. 1, om rapportering av ingredienser og utslipp, skal ordene «innen 20. november 2016», når det gjelder EFTA-statene, forstås som senest seks måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
Artikkel 6 nr. 4 og artikkel 7 nr. 13 skal få et nytt ledd som sier: «I saker som gjelder produsenter og importører i EFTA-statene, skal EFTAs overvåkingsorgan kreve inn alle avgifter pålagt av Kommisjonen.»
Artikkel 12 nr. 1, når det gjelder Norge, får et nytt ledd som skal lyde: «På bakgrunn av særlige nasjonale forhold støttet av statistikk om helserisikoer knyttet til bruk av og bruksmønstre for tobakk til bruk i munnen, kan tobakk til bruk i munnen som bringes i omsetning i Norge, være påført følgende alternative helseadvarsel: ‘Denne tobakksvaren øker risikoen for fosterskader og dødfødsel’.»
Tilpasningen er inntatt på bakgrunn av den særskilte situasjonen i Norge med svært mange unge kvinner som bruker snus.
I artikkel 15, som omhandler et felles sporingssystem, skal ordene «20. mai 2019» i nr. 13, når det gjelder EFTA-statene, forstås som 16 måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
I artikkel 16, som omhandler sikkerhetsmerking, skal ordene i nr. 3 «20. mai 2019», når det gjelder EFTA-statene, forstås som 16 måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
Forbudet i artikkel 17 får ikke anvendelse på omsetning av produktet definert i artikkel 2 nr. 8, tobakk til bruk i munnen, i Norge. Norge skal forby eksport av tobakk til bruk i munnen til alle øvrige parter i denne avtale, med unntak av Sverige.
Norge er altså, på samme måte som Sverige, gitt et unntak fra forbudet mot innførsel og salg av snus. Unntaket er videreført fra EØS-komitébeslutningen til forrige direktiv med den begrunnelse at tobakk til bruk i munnen anses som et tradisjonelt tobakksprodukt i Norge.
I artikkel 30, som omhandler overgangsbestemmelser for varer som ikke er i samsvar med direktivet, er det gitt følgende overgangsperioder:
Ordene «20. mai 2017», skal, når det gjelder EFTA-statene, forstås som ett år etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
I artikkel 30 bokstav a) og c) skal ordene «20. mai 2016», når det gjelder EFTA-statene, forstås som ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
I artikkel 30 bokstav b) skal ordene «20. november 2016», når det gjelder EFTA-statene, forstås som seks måneder etter ikrafttredelsesdatoen for EØS-komiteens beslutning.
Artikkel 2 fastsetter at teksten til direktiv 2014/40/EU og delegert direktiv 2014/109/EU på islandsk og norsk, som vil bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.