4 Digitalt skifte av dødsbo

4.1 Digital utvikling

Den teknologiske utviklingen gir grunn til å vurdere nye og digitaliserte løsninger, også på området dødsfall og arv. Brukerkartlegginger i arbeidet med sammenhengende tjenester innenfor livshendelser viser at etterlatte opplever prosessene rundt dødsfall som krevende og uoversiktlige – spesielt fordi etterlatte er i en veldig sårbar situasjon. Realiseringen av digitalt skifte av dødsbo tar utgangspunkt i brukernes behov og i etablerte prosesser og regelverk, særlig lov om arv- og dødsboskifte som trådte i kraft 1. januar 2021.

Departementet anser det som rasjonelt at bestemmelser om digitale løsninger i forbindelse med dødsbobehandlingen er hjemlet i samme lov som bestemmelser for boer som håndteres i en papirprosess. Regulering i samme regelverk vil være naturlig for de gruppene som skal forholde seg til digitale tjenester, og gjøre det klart, enkelt og tydelig for disse å forstå tjenestens rettslige grunnlag. Denne fremgangsmåten harmonerer også med hvordan det er gitt hjemmel til å gi forskrift om dødsfallsmeldinger i arveloven § 89. Med denne bestemmelsen har lovgiver lagt til rette for en digital innsamling og videreformidling av opplysninger om dødsfall.

Regelverksutviklingen gjennomføres på en slik måte at det ikke er til hinder for kontinuerlig forbedring og videreutvikling av sammenhengende tjenester med en brukersentrert tilnærming. Dette innebærer at det regelverket som etableres, må uformes slik at det både ivaretar de kjente brukerbehovene, men også gir rom for at nye brukerbehov kan realiseres uten hinder av regelverket.

Lov om arv- og dødsboskifte skal tolkes teknologinøytralt, og bestemmelser i denne loven, med enkelte unntak knyttet til testament, vil kunne brukes i digitale prosesser også i dag. De nye bestemmelsene i arveloven som departementet her foreslår, skal legge til rette for effektive og brukervennlige digitale prosesser og tjenester for skifte av dødsbo.

4.2 Rammene for forskriftshjemmelen – § 88 a første ledd

4.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at det åpnes for at oppgaver som følger av lovens tredje del, kan utføres gjennom digitalt skifte av dødsbo, jf. høringsnotatets forslag til § 88 a første ledd. Departementet vurderte at det må etableres et rettslig grunnlag for slike tjenester, som både gir rettslig grunnlag for tjenestene i seg selv, men også regulerer hva som skal kunne gjøres i slike tjenester. Arvelovens tredje del har bestemmelser om skifte av dødsbo, og digitalisering av prosesser på dette området antas å kunne gi en betydelig forenkling for innbyggere, virksomheter, domstolen og forvaltningen.

Det ble videre foreslått at departementet kan gi forskrift om offentlig tjeneste for digitalt skifte av dødsbo, blant annet om adgang til bruk av infrastruktur og å innhente og formidle opplysninger på vegne av brukere av en digital tjeneste.

I høringsnotatet ble det også foreslått at § 88 a skulle begrenses til å omfatte oppgaver som er nødvendig for å kunne utføre oppgavene som følger av arvelovens tredje del, og forskrifter gitt med hjemmel i lovens tredje del. Dette innebar at også oppgaver som ikke nødvendigvis følger direkte av lovens tredje del, men som likevel er nødvendige for å kunne utføre oppgavene i tredje del, var omfattet. Eksempler var oppgaver som er nødvendige for å legge til rette for digital samhandling mellom arvingen og virksomheter, for eksempel å stille den digitale tjenesten til disposisjon og nødvendige oppgaver for å ivareta personvern og sikkerhet.

4.2.2 Høringsinstansenes syn

De av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter at det innføres en hjemmel i arveloven som muliggjør digitalt skifte av dødsbo. Flere høringsinstanser fremhever også viktige temaer som er relevante for forskriftsreglene som skal utarbeides med hjemmel i forslaget til § 88 a i arveloven. Disse innspillene vil bli tatt med i det videre arbeidet med forskriften.

Oslo tingrett er positive til at det etableres en digital løsning for arvingene og uttaler videre:

«Høringsnotatet omtaler i all hovedsak de overordnede prinsippene for en digital løsning. Etter Oslo tingretts syn vil det derfor være nødvendig med en bred høring når utkast til forskrift(er) foreligger.»

Domstoladministrasjonen støtter forslaget og uttaler:

«DA er positiv til utvikling av en digital skifteløsning, og slutter seg til de overordnede prinsippene for en forskriftshjemmel som departementet redegjør for.»

Kreftforeningen støtter også forslaget og uttaler:

«Kreftforeningen stiller seg bak forslaget fra departementet. Vi støtter at det opprettes en offentlig digital tjeneste for bruk i samhandling mellom arvinger, offentlige og private virksomhet, hvor arvinger kan benytte tjenesten som et verktøy i sin skifteprosess og hvor tjenesten blir en videreformidler mellom private og offentlige virksomheter i forbindelse med deling av opplysninger.»

Digitaliseringsdirektoratet uttaler:

«Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) ønsker med dette å uttrykke støtte til forslaget om å etablere en hjemmel som åpner for at dødsbo kan behandles digitalt, og at ytterligere detaljering av ordningen kan reguleres i forskrift. Etter Digdirs syn, vil den foreslåtte forskriftshjemmelen åpne opp for at sammenhengende tjenester i livshendelsen dødsfall og arv i større grad kan implementeres, og dermed bidra til at målene i regjeringens Digitaliseringsstrategi kan realiseres.»

Buskerud tingrett støtter forslaget og uttaler:

«Buskerud tingrett har deltatt i prosjektet Oppgjør etter dødsfall, og er positive til at skifte av dødsbo digitaliseres. Det er viktig at domstolene er med på den digitaliseringen som skjer ellers i samfunnet. Vi mener det er ugunstig for domstolens posisjon i samfunnet om vi skulle havne bak i denne utviklingen.

Publikum har, og vil fremover ha, en forventning om at domstolen bruker digitale løsninger. Skifte er et fagfelt der mange ønsker å komme i kontakt med domstolene. Det er derfor positivt at dette feltet blir digitalisert og at det er brukeren som er i fokus ved forenkling av prosesser. Det er fornuftig at lovteksten blir utformet på en slik måte at den tar høyde for videre utvikling og kontinuerlig forbedring.»

Flere høringsinstanser er opptatt av at det er viktig å opprettholde manuelle prosesser i overskuelig fremtid. Pensjonistforbundet er en av disse. Forbundet uttaler:

«Pensjonistforbundet støtter at hovedløsningene i offentlig forvaltning kan være digitale, men understreker at vi sikrer at digitaliseringen av samfunnet ikke skaper utenforskap eller forringer rettighetene til analoge borgere. Om lag 600 000 voksne har ingen eller liten digital kompetanse.»

Domstoladministrasjonen uttaler:

«Det vil antakeligvis være behov for å beholde dagens papirprosess parallelt en god stund fremover, for dem som ikke er digitale. Dette vil endre seg med tiden. Vi er dessuten enig i at regelverksutvikling bør være teknologinøytral.»

Enkelte høringsinstanser har kommentarer til at adgangen til å gi forskrifter etter forslagets § 88 a første ledd begrenses til arvelovens tredje del.

Domstoladministrasjonen uttaler:

«DA er enig i at hvilke oppgaver som skal reguleres i forskrift må ligge innenfor rammen av arveloven tredje del, med enkelte nødvendige tilpasninger. Detaljene vil man måtte komme tilbake til i selve forskrifts- og utviklingsarbeidet.»

Digitaliseringsdirektoratet kommenterer også avgrensningen til lovens tredje del, og har også kommentarer til omfanget av tjenester som kan opprettes med hjemme i bestemmelsen. Direktoratet uttaler:

«Departementet poengterer selv i høringsnotatet s. 7 viktigheten av at nytt regelverk «utformes på en måte som ivaretar de kjente brukerbehovene, men også gir rom for at nye brukerbehov kan realiseres uten at regelverket hindrer dette». Digdir er enig i departementets syn på regelverksutforming slik det kommer til uttrykk i sitatet over. Vi stiller derfor spørsmål ved om ordlyden i § 88 første ledd første punktum i så måte oppstiller et for snevert rettslig grunnlag når den begrenser adgangen til å opprette én ordning.

Videre stiller vi spørsmål ved at det rettslige grunnlaget for digital behandling begrenses til å gjelde arveloven del III. Vi kan ikke se at det gis noen særlig begrunnelse for denne begrensingen i høringsnotatet. Digdir antar at det også vil kunne være aktuelt og ønskelig å utvikle tjenester som legger til rette for digitale, sammenhengende tjenester for behandlinger som er hjemlet i andre deler av arveloven, og anser det derfor som uhensiktsmessig med et så snevert anvendelsesområde som den forslåtte hjemmelen synes å legge opp til. I denne sammenheng viser vi til det som er skrevet over om fleksibel og fremtidsrettet regelverksutforming.»

4.2.3 Departementets vurderinger og forslag

4.2.3.1 Én eller flere tjenester?

Departementet har kommet til at forslaget bør følges opp, med mindre endringer, jf. forslaget til § 88 a første ledd første punktum, der det fremgår at offentlige tjenester for digitalt skifte av dødsbo er omfattet av hjemmelen.

Offentlige tjenester bør oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. I dag er det ofte slik at brukerne må forholde seg til flere tjenester fra ulike virksomheter når de skal få dekket sine behov eller løst sine oppgaver. En sammenhengende tjeneste er likevel ikke nødvendigvis én tjeneste eller én prosess.

Forslaget i høringsnotatet kunne tolkes slik at virkeområdet til bestemmelsen er begrenset til etablering av kun én digital tjeneste. Departementet er blant annet enig i Digitaliseringsdirektoratets innspill om at forslaget til første ledd, slik den var beskrevet i høringsnotatet ikke ivaretar at regelverket skal utformes på en slik måte at det både ivaretar kjente brukerbehov, og gir rom for at nye brukerbehov kan realiseres uten at regelverket er til hinder for dette.

Formålet med bestemmelsen er blant annet at arvinger skal kunne benytte digitale tjenester til å utøve sin innsynsrett, jf. omtalen av bakgrunn ovenfor.

På denne bakgrunn er ordlyden i første ledd endret fra entall til flertall ved at «en digital tjeneste» er endret til «digitale tjenester».

4.2.3.2 Saklig virkeområde – begrenset til lovens tredje del

Departementet har kommet til at forslaget til saklig virkeområde for de nye reglene bør følges opp uten endringer, jf. forslaget til § 88 a første ledd første punktum.

Det foreslås at denne lovhjemmelen knyttes til arvelovens tredje del siden denne delen inneholder saksbehandlingsregler som det kan være ønskelig å digitalisere. Denne delen regulerer handlingene som til nå har vært utført manuelt, men som lovforslaget åpner for i stadig større grad å kunne utføre digitalt. Tredje del omhandler for det første oppgavene i perioden fra dødsfallet og frem til arvingen(e) har valgt skifteform. Et bo kan skiftes offentlig, privat eller overtas i uskifte mv. Tredje del har også regler om utstedelse av formuesfullmakt, skifteattest, preklusivt proklama, regler om hvordan bo skal skiftes privat eller offentlig, regler for insolvente dødsbo og regler for en rekke andre oppgaver som må utføres som ledd i et dødsboskifte. Lovens første del gir derimot avgrensninger for hva loven gjelder, definisjoner og en oversikt over loven, mens andre del inneholder de materielle reglene om omfanget av arvingenes rett til arv mv., mens lovens fjerde del gir reglene om ikraftsettelse og overgang fra gammel til ny lov. Disse delene er ikke på samme måte egnet for digitalisering.

Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål ved at bestemmelsens saklige virkeområde begrenses til å gjelde oppgaver etter arvelovens tredje del. Departementet har vurdert om bestemmelsens saklige virkeområde er for snever, og om bestemmelsens saklige virkeområde kan være arveloven som sådan.

I høringsnotatet var det vist til at selv om hjemmelen begrenses til å omfatte oppgaver etter lovens tredje del, og forskrifter gitt med hjemmel i tredje del, skal det innebære at også oppgaver som ikke nødvendigvis følger direkte av lovens tredje del, men som likevel er nødvendige for å kunne utføre de nevnte oppgavene, er omfattet. I høringen er det brukt eksempler som å legge til rette for digital samhandling mellom arving og virksomheter, herunder skape rettslig grunnlag for å etablere slike tjenester.

4.3 Behandling av personopplysninger – § 88 a annet ledd

4.3.1 Forslaget i høringsnotatet

For at det skal kunne gjennomføres et digitalt skifte av dødsbo, er det nødvendig med behandlinger av personopplysninger. I høringsnotatet var det derfor foreslått i forslaget til ny § 88 a annet ledd etablering av en hjemmel som åpner for å gi forskrift om behandling av personopplysninger som er nødvendig for å kunne utføre oppgaver etter arvelovens tredje del gjennom digitalt skifte av dødsbo.

4.3.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen støtter forslaget og uttaler:

«Advokatforeningen støtter forslaget til arvelovens § 88 a og er positiv til at det legges til rette for digitale løsninger for gjennomføring av privat dødsboskifte. Det er imidlertid viktig at den digitale løsningen er tydelig på at det også må innhentes økonomiske opplysninger om den andre ektefellen dersom avdøde etterlater seg ektefelle og de har formuesordningen felleseie. Det er også ønskelig at det på sikt også legges til rette for digitalt skifte av offentlig dødsbo.»

Finans Norge uttaler:

«Utkastet til ny § 88a reiser spørsmål om hvilket behandlingsgrunnlag det er tiltenkt at aktører, som skal dele informasjonen, vil kunne basere seg på. Det vil være en fordel om lovarbeidet, og det senere forskriftsarbeidet, vurderte hvordan det foreslåtte regelverk skal kunne gi aktørene nødvendig behandlingsgrunnlag for dette under personvernregelverket, herunder i hvilken grad ny § 88a og/eller planlagte forskrifter utgjør et behandlingsgrunnlag etter GDPR artikkel 6 bokstav c (rettslig forpliktelse) eller bokstav e (allmenn interesse), jf. artikkel 6 nr. 3 som krever at slike behandlingsgrunnlag skal fastsettes i nasjonal rett.»

4.3.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet følger i all hovedsak opp forslaget fra høringsnotatet med en tilføyelse om automatiserte beslutninger.

I et arveoppgjør kan ulike aktører behandle opplysninger om avdøde, som vil kunne si noe om gjenlevende personer. I tillegg vil det kunne behandles opplysninger som direkte er relatert til arvingene, som eksempelvis navn, personnummer og familierelasjon.

Digitalisering av skifte av dødsbo vil ikke i seg selv innebære at det behandles andre personopplysninger enn de som behandles i et manuelt, papirbasert skifteoppgjør. Imidlertid vil utvikling av nye tjenester og funksjonalitet kunne medføre at det er nødvendig å behandle andre og flere personopplysninger enn de som behandles i et manuelt, papirbasert skifteoppgjør. Departementet vurderer på dette tidspunktet samlet sett dette til å stå i et rimelig forhold til det berettigede målet som søkes oppnådd, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 3. Se også omtale av forslagets personvernkonsekvenser i punkt 5.

Videre vil digitalisering av skifteoppgjøret innebære noen nye aktører, blant annet den eller de som skal være ansvarlig for de digitale tjenestene, eller den eller de som skal samhandle med de digitale tjenestene. Dette, og det ovennevnte, kan utløse behov for at det etableres rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger, både for tilbyder av tjenester og samhandlende aktører.

Behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen, for en offentlig tjenestetilbyder, vil kunne være artikkel 6 nr. 1 bokstavene c og e. Forslaget til ny § 88 a første ledd som regulerer det at arveoppgjørene kan utføres gjennom offentlige tjenester for digitalt skifte av dødsbo, vil kunne utgjøre et supplerende rettslig grunnlag etter artikkel 6 nr. 3.

Det kan imidlertid bli behov for en nærmere forskriftsregulering for å sikre et dekkende supplerende rettslig grunnlag for både den eller de offentlige aktørene som skal være ansvarlig for de digitale tjenestene og den eller de som skal samhandle med de digitale tjenestene. Behovet for etableringen av supplerende rettsgrunnlag vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av forskrift. Videre vil behovet for ytterligere regulering som åpner for behandling av særlige kategorier av personopplysninger etter artikkel 9 og behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser etter artikkel 10, bli vurdert. Et aktuelt alternativ i artikkel 9 kan være bokstav g. Bokstav g sier at behandling av særlige kategorier personopplysninger allikevel er lovlig når behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, på grunnlag av unionsretten eller på grunnlag av nasjonal rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenelig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.

Departementet presiserer at forskriftshjemmelen i § 88 a annet ledd, vil omfatte oppgaver som følger av lovens tredje del, oppgaver som følger av forskrift med hjemmel i lovens tredje del, samt øvrige oppgaver som er nødvendig for å kunne utføre oppgavene etter tredje del, men som nødvendigvis ikke følger direkte av lovens tredje del.

Begrepet «behandling» skal her forstås på samme måte som i personvernforordningen artikkel 4 nr. 2, og det omfatter blant annet videre deling, lagring, bruk, sammenstilling og sletting av opplysninger.

Bestemmelsen åpner blant annet for at det i forskriften fastsettes materielle og prosessuelle regler for både delingen og den etterfølgende behandlingen av opplysningene, herunder blant annet rettslig grunnlag for videre behandling hvor nytt formål ikke er forenelig med innsamlingsformålet.

Det kan også gis regler om for eksempel behandlingsansvar, sammenstilling av de delte opplysningene og andre opplysninger som behandles for å utføre den aktuelle oppgaven, lagring og sletting av opplysningene og tiltak for å ivareta informasjonssikkerheten.

Advokatforeningen nevner i sin høringsuttalelse såkalte sammensatte skifter. Departementet vil påpeke at dette lovforslaget er begrenset til forskrifter som dekker oppgaver som følger av arvelovens tredje del. Dersom gjenlevende ektefelle ikke ønsker å sitte i uskifte, må det først gjennomføres et skifte av boet mellom ektefellene, og deretter gjennomføres et dødsboskifte mellom arvingene etter førsteavdøde. Et skifte av boet mellom ektefeller følger reglene i ekteskapsloven og dekkes ikke av dette lovforslaget.

Det var i høringsnotatet ikke foreslått noen hjemmel for automatiserte avgjørelser i digitale løsninger for skifte av dødsbo. Ettersom digitale løsninger for skifte av dødsbo er under utarbeidelse, vet ikke departementet med sikkerhet om slike prosesser vil innebære automatiserte avgjørelser etter personvernforordningen. Ettersom det kan være snakk om en fremtidig automatisering, som kan tenkes å tolkes inn under personvernforordningens begrep automatiserte avgjørelser, har departementet foreslått å innta en hjemmel for å gi forskrift om automatiserte avgjørelser, jf. forslaget til § 88 a annet ledd.

I arbeidet med forskrift hjemlet i § 88 a annet ledd, vil det tas stilling til om det skal foretas automatiserte avgjørelser i tjenestene. I så tilfelle vil det bli vurdert om vilkårene for å tillate automatiserte avgjørelser etter personvernforordningen artikkel 22 er oppfylt, jf. omtalen av gjeldende rett under punkt 3.4.

4.4 Utlevering av opplysninger til statistikkformål – § 88 a tredje ledd

4.4.1 Forslaget i høringsnotatet

Det var ikke foreslått regulering av utlevering av opplysninger til statistikkformål i høringsnotatet.

4.4.2 Høringsinstansenes syn

Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at ettersom arv og gaver ikke lenger beskattes, har også statistikkgrunnlaget falt bort. SSB uttaler:

«I dette perspektivet er et digitalt register for dødsbo svært viktig og har potensiale til å frembringe pålitelig informasjon om arv på en effektiv måte. Dersom det er mulig ut ifra den foreslåtte innføringen av et digitalt skifte av dødsbo å identifisere alle arvemottakere, samt verdien på mottatt arv, vil dette kunne danne grunnlaget for etablering av en ny løpende statistikk over mottatt arv. Vi ser på dette initiativet som en særdeles lovende mulighet for å bøte på en mangel ved vårt statistikkgrunnlag. Det følger av dette at vi ønsker at det digitale registeret skal inneholde så mye informasjon som mulig. Det er for eksempel svært viktig for oss å få frem informasjon om hvilke gjenstander som boene inneholder og verdisettingen av disse.»

4.4.3 Departementets vurderinger og forslag

SSB peker på behovet for å kunne få utlevert opplysninger til statistikkformål om de boene som gjøres opp i løsninger for digitalt skifte av dødsbo. Departementet er usikker på om de løsninger som p.t. er planlagt, vil inneholde de opplysningene SSB trenger til sin statistikkproduksjon. Departementet vil gå i dialog med SSB om dette. Selv om det skulle vise seg at SSB ikke får dekket sine behov for opplysninger fra digitale skifter av dødsbo, kan det være behov for å kunne utlevere opplysninger til statistikkformål. Departementet foreslår derfor en hjemmel i § 88 a tredje ledd til å gi forskrift om utlevering til statistikkformål.

Personvernforordningen artikkel 89 gir grunnlag for å fastsette nasjonale regler om behandling av personopplysninger i forbindelse med blant annet statistiske formål. Artikkel 89 nr. 1 slår fast at behandling av personopplysninger for statistiske formål, skal omfattes av nødvendige garantier for å ivareta de registrertes rettigheter og friheter. Artikkel 89 nr. 2 gir medlemsstatene mulighet til å fastsette nasjonale regler som gir unntak fra den registrertes rett til innsyn, retting, rett til begrenset behandling og retten til å protestere etter artiklene 15, 16, 18 og 21. Det følger også av artikkel 5 nr. 1 bokstav b at statistiske formål ikke skal anses som uforenlige med de opprinnelige formålene.

Forslaget til § 88 a tredje ledd gir hjemmel for i forskrift å regulere utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter for bruk til statistikkformål. Adgangen til utlevering for statistikkformål gjelder også opplysninger som kan føres tilbake til en konkret person. Dette kan for eksempel være nødvendig der den offentlige virksomheten opplysningene utleveres til, for eksempel SSB, selv skal utarbeide statistikken.

I arbeidet med forskrift hjemlet i § 88 a tredje ledd, vil det tas stilling til de forholdene som personvernforordningen artikkel 89 gir mulighet for å regulere i nasjonal rett, jf. omtalen ovenfor.

4.5 Taushetsplikt mv. – § 88 a fjerde ledd

4.5.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet var det foreslått å fastsette en hjemmel i § 88 a tredje ledd som åpner for at virksomheter, domstolene og forvaltningsorganer kan dele opplysninger i forbindelse med gjennomføring av skifte av dødsbo uavhengig av taushetsplikt, så langt det er nødvendig for å utføre oppgavene i arvelovens tredje del, eller oppgaver som følger av forskrift med hjemmel i lovens tredje del.

Tredje ledd andre punktum i høringsforslaget ga hjemmel for å gi forskrift om at enkelte opplysninger ikke skal omfattes av unntaket fra taushetsplikt etter første punktum.

4.5.2 Høringsinstansenes syn

Enkelte av høringsinstansene har kommentarer knyttet til nødvendighetskravet i forslaget til § 88 a fjerde ledd. Digitaliseringsdirektoratet uttaler:

«Digdir ber departementet vurdere om det vil være ønskelig å heller legge opp til et saklighetskrav når nødvendigheten skal vurderes, slik at kravet f. eks vil være oppfylt dersom opplysningene kan ha betydning. Det vil antageligvis kunne tenkes situasjoner der enkelte opplysninger som normalt vil ha betydning for skifte av dødsbo, i konkrete tilfeller ikke er av betydning. Digdir anser det som uheldig dersom utlevering av opplysninger i slike tilfeller vil medføre at det foreligger brudd på taushetsplikten. Særlig gitt at utlevering og innhenting her vil skje digitalt, er det grunn til å være varsom med å legge opp til en regel som krever (manuelle) vurderinger i den enkelte sak, og som kan avskjære muligheten for forhåndsvurderinger av hvilke opplysninger det normalt vil være et saklig behov for ved skifte av dødsbo.»

Også Justify har merknader til formuleringen av nødvendighetskravet i forslagets § 88 a tredje ledd. De uttaler:

«Det stilles også spørsmål ved om nødvendighetskriteriet er for snevert definert til at intensjonen med forslaget vil kunne ivaretas.»

Finans Norge uttaler:

«Avslutningsvis vil Finans Norge påpeke at unntaket fra taushetsplikt i ny § 88a tredje ledd etter sin ordlyd begrenses til å omfatte oppgaver som er «nødvendige» for å kunne utføre oppgavene som følger av arvelovens tredje del. Samtidig er ny § 88a første ledd første setning utformet som en «kan» regel. Det er dermed en mulighet, og ikke en plikt, å benytte den offentlige tjenesten for å utføre oppgavene. Ettersom det er frivillig å benytte seg av den offentlige tjenesten, reises spørsmålet om hvilke konsekvenser dette får for et unntak fra taushetsplikten som stiller krav om nødvendighet. Det er ikke klart for Finans Norge at det kan sies å være «nødvendig» for finansforetak å dele den aktuelle informasjonen med en offentlig aktør/offentlig driftet plattform, for å oppfylle informasjonsplikten overfor en arving med formuesfullmakt etter arveloven § 92. Dersom unntaket fra taushetsplikt er ment å omfatte bruk av offentlig tjeneste for digitalt skifte av dødsbo som ledd i utførelse av oppgavene etter lovens tredje del, burde dette komme klarere frem av bestemmelsen.»

4.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet støtter innspillet gitt av Digitaliseringsdirektoratet angående hva som skal til for at nødvendighetskravet i forslagets § 88 a fjerde ledd er oppfylt. Departementet foreslår imidlertid ingen endring av ordlyden.

Kravet om at det må være «nødvendig» å dele opplysningene, knytter seg til opplysningens innhold, ikke til innhentingsmåten (bruk av digitale tjenester).

Departementet vil presisere at kravet om nødvendighet ikke er begrenset til opplysninger som faktisk har betydning for det aktuelle dødsboskiftet. En slik innskrenking vil vanskelig la seg gjennomføre i en digital tjeneste, hvor man, på bakgrunn av rettsregler, standardiserer hvilke opplysninger som kan utleveres. Kravet anses derfor oppfylt dersom det er tale om faktiske forhold som har betydning for dødsboskifter som sådan.

Utlevering av opplysninger til en arving via en digital tjeneste skal gjøres på bakgrunn av hva enhver arving har rett til å vite om den avdødes formue og gjeld. Utleveringen vil ikke kunne være basert på en konkret vurdering av hva som er nødvendig informasjon i forbindelse med det aktuelle dødsboet.

I forbindelsen med skifte av dødsbo vil det være nødvendig at arvinger blant annet får informasjon om arvelaters kundeforhold, økonomiske forhold, eierforhold mv. for å kunne være i stand til å vurdere om de ønsker å påta seg ansvaret for arvelaters forpliktelser og for gjennomføring av skiftet. Arvingens innsynsrett og avgiverorganers taushetsplikt er omtalt i punkt 3.2. Departementet vil presisere at tjenester for digitalt skifte av dødsbo vil inneha nødvendig informasjonssikkerhet og innebygd personvern, også i håndtering av taushetsbelagte opplysninger, eksempelvis fortrolig adresse.

Med «oppgaver» menes oppgaver som følger direkte av loven og oppgaver som følger av forskrift med hjemmel i lovens tredje del. Videre omfattes også oppgaver som ikke nødvendigvis følger direkte av lovens tredje del, men som likevel er nødvendige for å kunne utføre oppgaver i tredje del. Dersom et organ har taushetsplikt etter annen lov, vil for eksempel ikke dette være til hinder for deling av opplysninger, så lenge delingen er nødvendig for utførelsen av «oppgaver» etter lovens tredje del.

Finans Norge reiser i sitt høringsinnspill spørsmålet om hvilke konsekvenser det får for et unntak fra taushetsplikten som stiller krav om nødvendighet, at det er frivillig å benytte seg av den offentlige tjenesten. Departementet presiserer at det ikke forslås å åpne for at det skal være plikt til å benytte digitale tjenester for skifte av dødsbo for arvinger eller aktører som i dag har plikt til å utlevere opplysninger om den avdøde til arvinger. Forslaget etablerer imidlertid et rettslig grunnlag for at nødvendig utlevering og innhenting av informasjon om avdøde og arvingene kan skje ved bruk av digitale tjenester. Forslaget til § 88 a fjerde ledd gir grunnlag for at slik deling kan skje uten hinder av taushetsplikt.

Det kan også tenkes behov for å fastsette i forskrift en plikt til å dele opplysninger i forbindelse med dødsboskifte, slik at taushetsplikten etter enkelte særlover ikke er til hinder for delingen. Departementet foreslår derfor å ta inn i forslaget til § 88 a fjerde ledd en mulighet for å gi forskrift om plikt til deling av opplysninger. Det foreslås dessuten å kunne gi forskrift om at enkelte opplysninger ikke skal kunne deles.