2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Juryutvalget
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 21. mai 2010 et utvalg for å utrede lekdommerinnslaget ved behandling av straffesaker i lagmannsretten (Juryutvalget). Utvalget fikk i oppdrag å foreta en bred vurdering av lekdommerdeltakelsen i saker som i dag behandles med lagrette. Utvalget skulle videre se på dommersammensetningen i saker hvor lagmannsretten settes som meddomsrett, og dessuten se på antall dommere i såkalte rene fagdommersaker. I mandatet ble det forutsatt at ved bevisanke skal prinsippet om at lekdommerne skal være i flertall ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, videreføres. Utvalget fikk også i oppdrag å se på bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker. Om bakgrunnen for oppnevningen og utvalgets mandat vises det til NOU 2011: 13 kapittel 2.
Juryutvalget avga sin utredning 17. juni 2011.
2.2 Høringen
Juryutvalgets utredning NOU 2011: 13 ble sendt på høring 30. august 2011, med høringsfrist 1. mars 2012. Utredningen ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Bergen tingrett
Trondheim tingrett
Nord-Troms tingrett
Kristiansand tingrett
Tønsberg tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Generaladvokaten
Spesialenheten for politisaker
Regjeringsadvokaten
Sivilombudsmannen
Alta kommune
Arendal kommune
Bergen kommune
Bodø kommune
Eigersund kommune
Kristiansand kommune
Molde kommune
Namsos kommune
Oslo kommune
Røros kommune
Senja kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tønsberg kommune
Volda kommune
Vågan kommune
Sametinget
Det juridiske fakultet i Bergen
Det juridiske fakultet i Oslo
Det juridiske fakultet i Tromsø
Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Norsk Senter for Menneskerettigheter
Den Norske Advokatforening
Alternativ til Vold
Amnesty International Norge
Barnehusene
Barneombudet
Bergen forsvarerforening
Den norske Dommerforening
Den norske legeforening
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Det norske menneskerettighetshuset
DIXI ressurssenter for voldtatte
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Forsvarergruppen av 1977
Juridisk rådgivning for kvinner – JURK
Juss-Buss
Jussformidlinga i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkens Ressurssenter – mot vold og seksuelle overgrep
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
Kontoret for voldsoffererstatning
Krisesentersekretariatet
KROM Norsk forening for kriminalreform
KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)
KUN senter for kunnskap og likestilling
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kvinneuniversitetet
Landsforeningen for Voldsofre
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
MIRA-Senteret
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
NGO-forum for menneskerettigheter
Norges forskningsråd
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Politilederlag (NPL)
Norges Røde Kors
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk Krisesenterforbund
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Psykologforening
Norske Kvinnelige Juristers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
PION – Prostituertes Interesseorganisasjon i Norge
Politiets Fellesforbund
Politihøgskolen
Politijuristene
PRO Senteret
Redd Barna
Rettspolitisk forening
Senter for seksuelt misbrukte menn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
SON – Straffedes organisasjon i Norge
Statsadvokatenes forening
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Støttesenter for fornærmede i straffesaker
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Agder lagmannsrett
Agder statsadvokatembeter
Barneombudet
Bergen tingrett
Borgarting lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett ved førstelagmennene
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Den norske Dommerforening
Det nasjonale statsadvokatembetet
Domstoladministrasjonen
Eidsivating lagmannsrett
Forskergruppe for strafferett og prosessrett UiT
Forsvarergruppen av 1977
Frostating lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Hedmark politidistrikt
Hordaland statsadvokatembeter
Høyesterett
Hålogaland lagmannsrett
Kripos
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nordland statsadvokatembeter
Norsk forening for kriminalreform
Norsk Kvinnesaksforening
Oslo politidistrikt
Oslo statsadvokatembeter
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Politihøgskolen
Politijuristene
Riksadvokaten
Rogaland politidistrikt
Rogaland statsadvokatembeter
Statens Barnehus Kristiansand
Stine Sofies Stiftelse
Trøndelag statsadvokatembeter
Vestfold politidistrikt
Økokrim
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet
Fellesorganisasjonen
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nordre Buskerud politidistrikt
Regjeringsadvokaten
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
2.3 Stortingets anmodningsvedtak nr. 621 (2014–2015)
Stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Olaug V. Bollestad fremsatte 11. desember 2014 følgende forslag (Dok 8:43 S (2014–2015)):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett.»
Forslagsstillerne mente at juryordningen bidrar til å svekke rettssikkerheten, blant annet fordi juryen ikke begrunner sine avgjørelser. Representantene mente videre at forslaget til ordning for begrunnede avgjørelser fremmet av Juryutvalgets lagrettefraksjon, se særlig NOU 2011: 13 punkt 10.2.11, ikke er egnet til å oppfylle formålet med begrunnelsen:
«Deres forslag innebærer at begrunnelsen skrives av en fagdommer etter at juryen har votert over skyldspørsmålet. Meddommerne går da glipp av den bevisstgjøringen og ansvarliggjøringen som ligger i å teste sin vurdering av bevisene mot en skriftlig begrunnelse, og etterprøve om det virkelig holder til domfellelse. Skrives begrunnelsen etter at votering er tatt, kan en etterfølgende begrunnelse lett bli en rettferdiggjøring av kjennelsen mer enn en begrunnelse.»
I forslaget har stortingsrepresentantene også vist til at rettssikkerheten vil bli bedre ivaretatt dersom avgjørelser treffes av fagdommere og lekdommere i fellesskap.
Etter forslagsstillernes oppfatning taler dessuten ressurshensyn for å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett. Det er kostbart og tidkrevende å velge ut lagretten. Ordningen er også ressurskrevende i praksis:
«Kjennelser avgitt av jury kan settes til side av fagdommere, noe som da medfører at saken behandles på nytt med meddomsrett. En slik dobbeltbehandling er både ressurskrevende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt, i tillegg til at det kan være en belastning for både fornærmede og tiltalte. Det er nærliggende å slutte at fagdommernes mulighet til å sette juryens kjennelse til side bygger på tanken om at meddomsrett er den beste garantien for et betryggende og korrekt resultat.»
Justiskomitéens flertall sluttet seg til representantforslaget, jf. Innst. 330 S (2014–2015). I begrunnelsen er det vist til at meddomsrettsbehandling vil innebære behandling etter et kjent og allerede innarbeidet system:
«Man kan derfor avvikle juryordningen og gå over til å behandle alle bevisanker i meddomsrett etter samme mal som eksisterer i dag. Dette vil ikke kreve store omkostninger, fordi systemet er kjent både for dommerne og saksbehandlerne. I tillegg vil man ved å avvikle juryordningen og erstatte den med meddomsrett, innføre et system som vil bidra til en enhetlig behandling av alle ankesaker i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves, noe som vil bidra til å øke rettssikkerheten. F l e r t a l l e t viser til at mellomløsningen som lagrettefraksjonen i Juryutvalget foreslår vil innebærer et nytt system, på et svært komplekst område som ikke er utprøvd. F l e r t a l l e t viser til at et av hovedformålene ved å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett er å styrke rettsikkerheten. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å justere jurysystemet vi har i dag, spesielt når vi kan avvikle juryordningen og erstatte det med et system som vi vet fungerer godt.»
Etter dette lød komitéens tilråding:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»
Stortinget fattet 8. juni 2015 vedtak i samsvar med dette.
2.4 Straffeprosessutvalget
Ved kongelig resolusjon 20. juni 2014 oppnevnte regjeringen Straffeprosessutvalget, som skulle foreta en bred vurdering av straffeprosessloven og i samsvar med sine vurderinger legge frem forslag til en ny alminnelig lov om behandling av straffesaker. Straffeprosessutvalget avga sin utredning 3. november 2016. Om bakgrunnen for oppnevningen og utvalgets mandat vises det til NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov kapittel 2.
Det fremgår av Straffeprosessutvalgets mandat at utvalget skulle se nærmere på rettens sammensetning, både i underinstansen og ankeinstansen. Mandatet forutsatte imidlertid at utvalget skulle legge til grunn at juryordningen håndteres i et selvstendig lovarbeid basert på NOU 2011: 13.
Spørsmålet om videreføring av juryordningen er ikke berørt av Straffeprosessutvalget, og det foreslås ikke regler til erstatning for gjeldende straffeprosesslov kapittel 24. For øvrig drøfter utvalget lagmannsrettens sammensetning i utredningen punkt 11.5 side 236 flg. Utvalget går inn for å videreføre dagens meddomsrett, med sammensetningen tre fagdommere og fire meddommere, for alle fullstendige anker til lagmannsretten. Utvalget foreslår videre at lekdommere skal delta ved behandlingen av alle straffutmålingsanker. Også i disse sakene skal dommersammensetningen være tre fagdommere og fire meddommere. Det foreslås ikke endringer i dommersammensetningen i rene fagdommersaker.
Straffeprosessutvalgets utredning er sendt på høring med frist 6. juni 2017.
Departementet tar i proposisjonen her utgangspunkt i Juryutvalgets utredning, men følger ikke opp alle forslagene i NOU 2011: 13. Departementet vil behandle de gjenstående spørsmålene i sammenheng med oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets utredning, herunder se nærmere på bruk av lyd- og bildeopptak under ankeforhandling i straffesaker.