5 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

5.1 Om europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/515

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer som omsettes lovlig i en annen medlemsstats og om oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008, har som mål å styrke prinsippet om gjensidig godkjenning av varer og gi markedsdeltakere enklere adgang til omsetning av varer som ikke er regulert av felles europeisk regelverk.

For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020 ble forordning om gjensidig godkjenning vedtatt innlemmet i EØS-avtalen.

Det er vedtatt visse tekniske tilpasninger av teksten slik at den passer for EØS EFTA-statene. Beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen er tatt med forbehold om at forordningen skal bli en del av EØS-avtalen.

5.2 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020 inneholder en fortale og fire artikler. I fortalen vises det til EØS-avtalen og særlig artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen.

Artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalens vedlegg II kapittel XIX skal endres ved innlemming av europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2019/515 av 19. mars 2019 om gjensidig godkjenning av varer som omsettes lovlig en annen medlemsstat innlemmes, og oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008. I andre ledd fastslås det at teksten i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 764/2008 oppheves.

Artikkel 2 slår fast at teksten til forordning (EU) 2019/515 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 15. juli 2020, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 4 presiserer at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

5.3 Tilpasningstekst

Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

I første ledd bokstav a fastslås det at forordningen kun skal gjelde varer omfattet av artikkel 8 (3) i EØS-avtalen.

Bakgrunnen for denne tilpasningen er at det fremgår eksplisitt av forordningen artikkel 2 (1) at landbruks- og fiskeriprodukter er å anse som en vare som er omfattet av forordningens virkeområde. Fisk- og fiskeprodukter faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3. Det er særskilt angitt i EØS-avtalen artikkel 20 at de bestemmelsene som skal gjelde for fisk- og fiskeprodukter er fastsatt i protokoll 9 til avtalen. Regler innenfor landbrukssektoren er også i stor grad unntatt EØS-avtalen. Dette er en følge av at visse varekategorier, som landbruksvarer, faller utenfor EØS-avtalens virkeområde med mindre annet er særskilt angitt i medhold av EØS-avtalen artikkel 8 nr. 3.

Forordningene vil av den grunn ikke komme til anvendelse på varer som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, slik som landbruks- og fiskeriprodukter. I artikkel 1 første ledd bokstav b fastslås det at forordningen ikke får anvendelse for Liechtenstein med hensyn til produkter som omfattes av vedlegg I, vedlegg II kapittel XII og XXVII og protokoll 47 til EØS-avtalen, så lenge anvendelsen av avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om handel med landbruksprodukter er utvidet til å omfatte Liechtenstein. I første ledd bokstav c fastslås det at ordene «artikkel 34 i TEUV» skal forstå som «artikkel 11 i EØS-avtalen». I første ledd bokstav d fastslås det at ordene «artikkel 36 i TEUV» skal forstås som «artikkel 13 i EØS-avtalen». I første ledd bokstav e slås det fast at i artikkel 8 skal ordet «Kommisjonen» erstattes med ordene «EFTAs overvåkningsorgan» når det aktuelle forvaltningsvedtaket er gjort av en myndighet i en EFTA-stat.

5.4 Om forholdet til norsk rett

Forordningen får ikke direkte virkning i Norge, men den skal i henhold til EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a «gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Forordningen skal gjennomføres ved inkorporasjon, herunder at den gjøres gjeldende som norsk lov uten omskrivinger jf. «som sådan» i EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a.

Nasjonal gjennomføring av forordningen vil kreve endring av EØS-vareloven. Det foreslås å innta en § 6 som hjemler i ikrafttredelse, samt at eksisterende § 1 blir endret slik at den fastsetter at reglene i forordning (EU) nr. 2019/515, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens regler, gjøres til norsk lov. Forordning EU) 2019/515 inneholder en hjemmel til å gi implementeringsrettsakter vedrørende et felles system for informasjonsutveksling. Det fastsettes derfor en ny hjemmel i EØS-vareloven § 5 til å gi forskrifter i tråd med forordningens artikkel 11 (2).

5.5 Departementets vurdering

Norge har en åpen økonomi og vi er avhengige av at den internasjonale handelen fungerer for å sikre høy sysselsetting og verdiskaping. Handel innebærer at vi kan eksportere det vi har et komparativt fortrinn for å produsere, og importere det vi behøver. Fritt varebytte er en viktig drivkraft for økt konkurranseevne og økonomisk vekst. Reglene i varepakken bidrar til å legge til rette for økt handel og er derfor positive for Norge. EU er Norges viktigste handelspartner. Formålet med forordningen er å sikre at det frie varebytte innen EØS ikke hindres i større grad enn det som er nødvendig. Det er viktig for norsk næringsliv at alle EØS-stater etterlever reglene om samhandel med varer over grensene i EØS. Særlig for små og mellomstore bedrifter vil det være viktig å unngå unødvendig belastende kostnader til tilleggstesting, omgjøring og merking.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020 om innlemmelse av forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer som lovlig omsettes i en annen medlemsstat, og oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008.